Depresjon og skilsmisse

[Gjest 710]

Hei! Min mann og jeg har en tid hatt problemer og vært nær brudd et par ganger. Det har nå vist seg at min mann mest sannsynlig lider av depresjon. Han har over lang tid vært nedstemt, ubesluttsom, hatt manglende matlyst, hatt lite initiativ, vært dårligere med hensyn på hygiene, ukonsentrert osv. Dette har ikke vært behandlet, men han har nå som følge av problemene valgt å forlate meg. Jeg har lenge hatt inntrykk av at min mann har levd et veldig beskyttet liv med svært overbeskyttende foreldre (det bør nevnes at han nå er i midten av 20-årene), og det er også de som har hentet ham bort fra hans ekteskap og samtidig også lagt skylden på meg for hans problemer. Selv om han selv har uttrykt ønske for skilsmisse hører jeg at han bruker sine foreldres formuleringer og jeg er i tvil om han i det hele tatt er i stand til å ta en slik avgjørelse på dette tidspunkt. Det utgjør i grunn ingen nevneverdig forskjell for meg, for jeg innser at han sannsynligvis trenger lengrevarig behandling og at forholdet til hans foreldre vil gjøre dette verre, og for min del er jeg bestemt på å flytte selv om jeg på sikt hadde vært innstilt på å fortsette å jobbe med forholdet. Problemet er at jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til han. Jeg blir skjøvet vekk av både han og familien og blir dermed ikke tillatt å være til noen støtte. Jeg har i grunn blitt ekskludert fra det hele, ikke visst hvor han var, og må bare finne meg i å bli separert samtidig som skylden blir lagt på meg. Siden han har vært frisk før antar de at det er jeg som er problemet, og selv om jeg ikke alltid er like enkel å leve med, så tror jeg det har mye mer å gjøre med omveltninger for han i situasjonen med å være gift og måtte ta ansvar. Dette har han selv også gitt uttrykk for, og selv om han tidligere har hatt en tendens til å skylde på meg, så har han ikke gjort det selv nå. Jeg aner ikke når det kommer til stykke om dette egentlig er hans egen avgjørelse og at det er virkelig det han vil. Han har allerede ombestemt seg et par ganger den korte tiden vi har vært gift, og selv om vi har hatt problemer har vi også hatt det veldig fint frem til nylig. Samtidig vil jeg helst komme i gang med mitt nye liv så snart som mulig hvis så er tilfelle. Jeg prøver å være støttende samtidig som det naturlig nok er en tøff situasjon for meg, særlig siden jeg føler at jeg ikke helt vet hvor jeg har han. Det er kanskje vanskelig å si noe spesielt siden jeg ikke spør om noe konkret, men alt av råd og tanker tas i mot.

[Gjest Elextra]

Bare et bittelite tips, håper du ikke tar det ille opp:

Om du deler opp innlegget ditt med avsnitt får du antakelig langt flere svar. Mange synes det blir veldig tungt å lese når hele det lange innlegget er uten avsnitt.

[710]

Bare et bittelite tips, håper du ikke tar det ille opp:

Om du deler opp innlegget ditt med avsnitt får du antakelig langt flere svar. Mange synes det blir veldig tungt å lese når hele det lange innlegget er uten avsnitt.

Ja, beklager det. Jeg prøvde, men avsnittene ble borte hver gang, så jeg ble bare nødt til å poste det i en stor bolk.

[Lillemus]

Ja, beklager det. Jeg prøvde, men avsnittene ble borte hver gang, så jeg ble bare nødt til å poste det i en stor bolk.

Her på DOL er det dessverre sånn at det må to linjeskift til for å få avsnitt som holder seg der etter at du har trykket send innlegg. )

[trampetroll]

Her på DOL er det dessverre sånn at det må to linjeskift til for å få avsnitt som holder seg der etter at du har trykket send innlegg. )

Og hvis man poster der hvor man ber om legesvar (nå har jo det lite for seg på psykiatriform, men uansett) så hjelper ikke to linjeskift engang. Da er det faktisk umulig å få inn avsnitt. Ikke spør meg hvorfor, men det er nå engang slik