NHD - Hva skal jeg gjøre? Hjelp?

[kathrina1365381129]

Hei. Jeg skrev et innlegg her for noen dager siden. Jeg har diagnosene, generalisert angst, sosial angst, asperger syndrom, alvorlig depresjon, unnvikende og avhengig personlighetsforstyrrelse. Innlegget for noen dager siden het også "Hva skal jeg gjøre? Hjelp?

Og da skrev du tilbake at det ikke finnes noen bra behadlingsform for de diagnosene, ingen effekt terapi.

Synd at ikke psykiatrien kan hjelpe mennesker med de samme diagnosene som meg.

Hvorfor finnes det ikke noen behandling for de med samme diagnose som gir effekt? Er det fordi det er for få mennesker med denne kombinasjonen eller? Er det fordi ingen har funnet noen terapi form kanskje som hjelper?

Jeg presser meg ut selv om jeg har bla. angst, men jeg har en merkelig angst fordi jeg har omtrent like mye angst under dyna som ute i butikker. Og det er jo hårreisende?

Jeg er lei meg jeg fordi det ikke finnes noe behandling som gir effekt hos meg. Fordi jeg så gjerne vil bli frisk.

Og ja, jeg har gått i naturen selv om jeg ikke vil, og gått i butikker selv om jeg ikke vil, og tar toget selv om jeg har masse angst ol. Men jeg blir ikke noe bedre av det. Jeg har presset meg så lenge og gjennom skoletiden og ett år jobb, men etter ett år i jobb så ble jeg sykemeldt fordi jeg ikke orka mere. Også var de på jobben så missfornøyd med det jeg gjorde så jeg orka ikke mere. Men jeg pressa meg masse gjennom barne og ungdomskolen og på vidregående og i jobb i ett år.

Jeg har hatt de samme plagene så lenge jeg kan huske. Men jeg har blitt mye værre som voksen med økt angst og depresjon. Også har jeg gått i terapi på bup og hos helsesøstra allerede på barneskolen hvor jeg fikk diagnosen angst og depresjon. Men jeg fikk asperger syndrom diagnosen først som voksen.

Hva skal jeg gjøre for å bli frisk? Må jeg leve med de samme plagene helt til jeg blir kanskje 90 år så orker jeg ikke det. Jeg er nå 28 år og orker ikke å ha det sånn som jeg har det nå. Jeg makter ikke å leve sånn. Jeg orker ikke å ha det sånn. Hva skal jeg gjøre?

Jeg holder ikke ut å leve sånn som jeg har det. Jeg trenger hjelp, men hvorfor finnes det ingenting som kan hjelpe meg? Hvorfor finnes det ingen terapi form for meg? Jeg makter ikke å ha det sånn. Klarer ikke livet. Livet er altfor smertefult og vondt. Ingen gleder, alt er sort og håpløst og meningsløst. Og angsten nede i magen som en diger klump som knyter seg, akkurat som en knyttneve inne i magen min som knyter seg eller en fisk som spreller inne i magen min. Og en klump i halsen. Halsen min er så trang. Det er vanskelig å puste, jeg føler meg nummen, kvalm hele tiden, nervøs, og må tisse flere ganger i timen fordi jeg er livredd. Jeg spenner alle musklene mine og det gjør vondt i hele meg. Hodepine har jeg også. Og en prikkende følelse inne i meg. Også føler jeg at det er 100 millioner biller og maur under huden min som kryper. Også klør det i huden min fordi jeg er så nervøs. Nervekløing.

Jeg klarer ikke mere. Holder ikke ut. Selvmordstankene er så sterke og vonde å ha. Jeg vil bli frisk, men ingen kan hjelpe meg. Kanskje jeg bare kan død? Siden jeg må leve sånn resten av livet. Jeg føler meg mere død enn levende. Jeg føler meg død innvendig. Jeg hater livet. Skjønner ikke hvorfor jeg lever.

Hva skal jeg gjøre når ikke psykiatrien kan hjelpe meg mere? Jeg holder bare ikke ut å leve et helt liv i helvete. Jeg klarer ikke å ha det sånn. Også sliter jeg fryktelig mye og livet er ikke verdt slitet. Hvorfor er alt sort og håpløst og meningsløst og trist? Hvorfor klarer jeg ikke å glede meg over hverdagen? Hvorfor er hver eneste dag et stort ork å leve?

Jeg har holdt ut i 28 år, og i løpet av neste 28 år så er jeg nok under jorda Jeg orker ikke å leve sånn mere. Og ikke får jeg mere hjelp av psykiatrien mere heller.

Hva skal jeg gjøre når jeg trenger hjelp fra psykiatrien, men psykiatrien vil ikke hjelpe meg mere fordi de sier at jeg opptar plass og ressurrser til andre mennesker.?

Men jeg orker ikke mere.....

[Gjest Slåen]

I forhold til unnvikende pf, sosial angst og atypisk depresjon skal en uselektiv, irreversibel MAO-hemmer, Nardil, har vært til stor hjelp for mange.

Om du har kontakt med en psykiater og synes det er verd et forsøk, kan du jo spørre psykiater om Nardil? Du må søke om å få den for den er bare på reg.fritak. En annen MAO som jeg vet folk med angt og dep har hatt utbytte av er Parnate.

Er en del restriksjoner med andre medisiner og kost, men det med kosten er litt overdrevet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan dessverre ikke foreslå noen effektiv løsning.

Min oppfatning er at hjelpemulighetene begrenses av din Asperger-lidelse. Dette er en kronisk/vedvarende hjerneskade som en ikke kjenner noen behandling for.

[Gjest hitmaker]

Hei.

Får du noen støtteterapi som kan gjøre livet lettere for deg? Er det mulighet for deg til å bli henvist til den kommunale tjenesten med psykiatriske sykepleiere som du kan ha støttesamtaler med og litt praktisk bistand i situasjoner hvor du har angst? Har du prøvd støttekontakt, evt å melde deg inn i organisasjoner hvor du kan treffe likesinnede? Kanskje du burde lære deg å leve med de begrensninger sykdommen din gir deg. Men mulighetene for å få det rimelig okey innen disse rammene er tilstede.

Jeg vet lite om asperger - men vet at angst/depresjon er symptomer ved denne lidelsen, fordi den er så hemmende. Hvis du lærte hvordan leve bedre med aspergerdiagnosen - kan noe av angsten/depresjonen bli mildere? Har du snakket med fagpersoner som kan mye om asperger? Kan du hente tips fra andre, likesinnede?

For meg virker det som du sliter mye sosialt, i og med at du også har unnvikende pf. Er det muligheter for at du kan få bistand til sosial trening, slik at den biten blir lettere? Ved å begynne i en ende, kan du starte å nøste. Du må begynne en plass. Skjønner at dette virker så stort og uoverkommelig for deg - og får litt vondt av deg. Men likevel kan det være mye du kan gjøre for å forbedre situasjonen din.

Arbeid - har du vært i kontakt med NAV angående et passende arbeid for deg i et passende tempo/mengde? Har du individuell plan og en kordinator som kan hjelpe deg med dette? Hvis ikke kan du snakke med fastlegen din om dette. Virker som du kan ha behov for et team rundt deg som støtter deg i de vanskelige tingene.

Du skriver at du er redd for å ha det sånn i 28 år til. Jeg forstår at man kan gjøre seg tanker ut i fra situasjonen slik den er per i dag. Men det kan også være at din situasjon vil bedre seg noe med modning.

Du skriver at du presser deg til å gjøre ting, men ikke hjelper. Det er vel kanskje et spørsmål om å presse seg på "riktig" måte for å komme videre. Her kommer inn det med praktisk støtte fra den kommunale psykiatriske tjenesten.

Ellers - kan du opprette et kontakt med et dagsenter? Jeg tror det er mulighet for at du kan få forbedret din livssituasjon mye ved å ha en plass å være på dagene hvor du føler deg forstått, ved å få støtte i det daglige i ting du synes er vanskelig og hvor du blir sett og hørt ift til dine behov. Dette er vel mulig for deg å oppnå. Felleskap og forståelse kan gjøre det som er vondt mindre vondt.

Det jeg her kommer med er bare forslag. Du må selv vurdere hva som er det riktige for deg. Jeg synes ikke du skal stå i dette alene, men skaffe deg støttespillere. Ta det første skrittet i dag, selv om det er vanskelig så kansje du forbedrer situasjonen din på sikt.

[frosken]

Hei,

Jeg husker ikke om jeg har spurt deg om dette før, men har du kontakt med autismeforeningen eller andre voksne med lidelser innen autismespekteret ?

Det er en her på dol som kan mye om Asperger, jeg skal prøve å spørre om hun har noen tips til deg.

[Gjest Magna]

Jeg kan dessverre ikke foreslå noen effektiv løsning.

Min oppfatning er at hjelpemulighetene begrenses av din Asperger-lidelse. Dette er en kronisk/vedvarende hjerneskade som en ikke kjenner noen behandling for.

Går det ikke ann å få profesjonell hjelp med angsten?

Jeg har lurt veldig på dette fordi en nabogutt har asbergers og er fange i sitt eget hjem. Han var en helt vanlig gutt og lekekamerat til min sønn. På ungdommsskolen så alt ut til å skjære seg for denne gutten. Årene etter dette har han bare vært inne pga. angst.