Svar på spørsmål NHD

[Gjest Magna]

Jeg kunne tenkt meg et svar på mitt spørsmål ang. asbergers og behandling for angst. kathrina 24.06.2008

Det må da finnes en måte dere eksperter kan hjelpe denne gruppen.

Jeg forstår at du synes du har svart nok ang. det spørsmålet, men angsten er så vidt domineredne hos denne gruppen, hvorfor kan ikke den behandles uavhengig av resten av diagnosene?

Det er viktig for alle mennesker å komme seg ut blandt folk.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er ingen superekspert på Asperger, men tenker slik:

Også i andre sammenhenger er det ekstremt vanskelig/umulig å endre aspergerens måte å tenke på. Tiltakene går stort sett på å tilrettelegge de ytre forhold.

Angstbehandling går ut på å endre tenkning. Siden dette er så godt som umulig hos de som har den hjerneskaden som kalles asperger, blir angstbehandlingen sgs umulig.

[Gjest uten nick for tiden]

Jeg er ingen superekspert på Asperger, men tenker slik:

Også i andre sammenhenger er det ekstremt vanskelig/umulig å endre aspergerens måte å tenke på. Tiltakene går stort sett på å tilrettelegge de ytre forhold.

Angstbehandling går ut på å endre tenkning. Siden dette er så godt som umulig hos de som har den hjerneskaden som kalles asperger, blir angstbehandlingen sgs umulig.

Jeg er utdannes spesialpedagog, og kan det teoretiske om aspergers. Med andre ord, ikke spesielt mye...Har ikke mye erfaring med gruppen. Men i og med at mange får denne diagnosen etterhvert er det et stadig viktigere område for mange i samfunnet.

Jeg ser det at teorien om "tanker som skal endre følelser og deretter atferd" problematiseres, mildt sagt, ved en slik lidelse. Gudene skal vite at det er vanselig nok ellers.

Men, man kan uansett endre atferd i en viss grad. Om ikke annet, ved hjelp av andre mennesker. Eksempelvis gå tur og få mosjon sammen med psykiatrisk sykepleier.o.l Som igjen har noe effekt på angst.

Ville ikkeulike forsøk på atferdsendring være et steg å starte med for denne gruppen? Og forsåvidt resten av oss?

[Miamarian]

Jeg er ingen superekspert på Asperger, men tenker slik:

Også i andre sammenhenger er det ekstremt vanskelig/umulig å endre aspergerens måte å tenke på. Tiltakene går stort sett på å tilrettelegge de ytre forhold.

Angstbehandling går ut på å endre tenkning. Siden dette er så godt som umulig hos de som har den hjerneskaden som kalles asperger, blir angstbehandlingen sgs umulig.

diagnostiseres ikke asperger på bakgrunn av symptomer som andre psykiske lidelser.?

Eller finnes det en måte en kan avdekke denne såkalte ireversible hjerneskaden på?.

"en person uten diagnose hos en psykiater er bare ikke godt nok utredet".

[Gjest hallosann]

diagnostiseres ikke asperger på bakgrunn av symptomer som andre psykiske lidelser.?

Eller finnes det en måte en kan avdekke denne såkalte ireversible hjerneskaden på?.

"en person uten diagnose hos en psykiater er bare ikke godt nok utredet".

Autisme er en samlebetegnelse for beslektede utviklingsforstyrrelser og autisme er et syndrom, summen av en rekke symptomer som opptrer samtidig.

Man organisk hjerneskade antas og ligge til grunn - men jeg tror ikke den kan påvises.

Diagnoser er jo uansett bare antagelser basert på symtomer og utelukking av andre mulige lidelser - og ikke en lidelse i seg selv. Jeg leste et sted at det er 256 måter og være borderline på (altså få den diagnosen).

Det hele blir da ganske komplekst og mange symptomer er jo like ved ulike diagnoser - så det er vel en fare for feildiagnostikk ute og går

Men autisme har jo en del helt klare symtomer som jeg forstår kan vanskeliggjøre noen effektiv behandling. Altså hjelper det lite i seg selv og komme frem til diagnosen når det ikke finnes nok kunnskap om denne sykdommen ennå til effektivt og kunne behandle den.

[Gjest hallosann]

diagnostiseres ikke asperger på bakgrunn av symptomer som andre psykiske lidelser.?

Eller finnes det en måte en kan avdekke denne såkalte ireversible hjerneskaden på?.

"en person uten diagnose hos en psykiater er bare ikke godt nok utredet".

Ja det glemte jeg jo og ha med. Jeg skrev om autisme fordi Asperger syndrom kjennetegnes ved autistiske trekk og derigjennom ofte kalles "høytfungerende autisme".

[double]

Jeg er ingen superekspert på Asperger, men tenker slik:

Også i andre sammenhenger er det ekstremt vanskelig/umulig å endre aspergerens måte å tenke på. Tiltakene går stort sett på å tilrettelegge de ytre forhold.

Angstbehandling går ut på å endre tenkning. Siden dette er så godt som umulig hos de som har den hjerneskaden som kalles asperger, blir angstbehandlingen sgs umulig.

Selv om en har asperger er det fult mulig å komme seg ut av både angst og depresjon. Også her handler det veldig mye om forståelse og riktig kommunikasjon, men også om å lære å forstå seg selv og få selvinnsikt.

En asperger som finner sitt interesseområde vil ha det bra når han eller hun får holde på med interessen. Denne gode følelsen kan bygges opp og etter hvert føres videre for å oppnå mestringsfølelse og trygghet også på andre områder i livet.

Du har sikkert hørt eller lest om tilfeller hvor mennesker med asperger på ulike måter har fått et helt nytt og veldig positivt liv. Det finnes mange sånne historier, og jeg har lest en del av dem. I tillegg har jeg min egen personlige historie og historien til noen i nær familie.

Det er ikke noe hokus pokus. Det er snakk om å rydde unna angsten på en litt annen måte - ikke ved å ta fatt i selve angsten, men ved å øke mestring og positive opplevelser på helt andre områder enn i de situasjonene angsten opptrer.

Er det snakk om sosial angst, så jobber man ikke med det sosiale. Man finner helt andre områder hos personen, som det er enkelt (eller mye enklere) å jobbe med. Den sosiale angsten vil på en måte bedre seg som en slags bi-effekt.

Et veldig godt eksempel på dette er autisten Stephen Wiltshire (som forøvrig også er savant), for veldig mange har sett han på TV og hørt om hans historie.

[Gjest uten nick for tiden]

Selv om en har asperger er det fult mulig å komme seg ut av både angst og depresjon. Også her handler det veldig mye om forståelse og riktig kommunikasjon, men også om å lære å forstå seg selv og få selvinnsikt.

En asperger som finner sitt interesseområde vil ha det bra når han eller hun får holde på med interessen. Denne gode følelsen kan bygges opp og etter hvert føres videre for å oppnå mestringsfølelse og trygghet også på andre områder i livet.

Du har sikkert hørt eller lest om tilfeller hvor mennesker med asperger på ulike måter har fått et helt nytt og veldig positivt liv. Det finnes mange sånne historier, og jeg har lest en del av dem. I tillegg har jeg min egen personlige historie og historien til noen i nær familie.

Det er ikke noe hokus pokus. Det er snakk om å rydde unna angsten på en litt annen måte - ikke ved å ta fatt i selve angsten, men ved å øke mestring og positive opplevelser på helt andre områder enn i de situasjonene angsten opptrer.

Er det snakk om sosial angst, så jobber man ikke med det sosiale. Man finner helt andre områder hos personen, som det er enkelt (eller mye enklere) å jobbe med. Den sosiale angsten vil på en måte bedre seg som en slags bi-effekt.

Et veldig godt eksempel på dette er autisten Stephen Wiltshire (som forøvrig også er savant), for veldig mange har sett han på TV og hørt om hans historie.

Takk for ditt innlegg. Det du peker på er like aktuelt for alle mennesker på sett og vis, i en eller vanskelig livssituasjon. Og har vært et grunnsetning i pedagogikken aldri så lenge.

Så takk, fordi du minte meg i bunn og grunn på fokus på noe som gleder. Og gir mestring.

)

[Gjest Magna]

Jeg er utdannes spesialpedagog, og kan det teoretiske om aspergers. Med andre ord, ikke spesielt mye...Har ikke mye erfaring med gruppen. Men i og med at mange får denne diagnosen etterhvert er det et stadig viktigere område for mange i samfunnet.

Jeg ser det at teorien om "tanker som skal endre følelser og deretter atferd" problematiseres, mildt sagt, ved en slik lidelse. Gudene skal vite at det er vanselig nok ellers.

Men, man kan uansett endre atferd i en viss grad. Om ikke annet, ved hjelp av andre mennesker. Eksempelvis gå tur og få mosjon sammen med psykiatrisk sykepleier.o.l Som igjen har noe effekt på angst.

Ville ikkeulike forsøk på atferdsendring være et steg å starte med for denne gruppen? Og forsåvidt resten av oss?

Det som kan være en mulighet er Habiliteringstjenesten i hvert fylke. Jeg arbeider selv med psykisk utviklingshemmede.

Dermed er adferdspsykologi virksomt også for denne gruppen.

Det som er en del av virkeligheten er at asberger-gruppen faller imellom alle stoler som er. I og med at de intelektuelt er oppe og går.

Det virker som kompetanse og foskning mangler overfor denne gruppen. Ellers hadde gutten jeg kjenner fått oppfølging slik at han kom ut av sitt hjem og kunne fungere sammen med andre sånn nogen lunde.

[Gjest Spekepølse]

Selv om en har asperger er det fult mulig å komme seg ut av både angst og depresjon. Også her handler det veldig mye om forståelse og riktig kommunikasjon, men også om å lære å forstå seg selv og få selvinnsikt.

En asperger som finner sitt interesseområde vil ha det bra når han eller hun får holde på med interessen. Denne gode følelsen kan bygges opp og etter hvert føres videre for å oppnå mestringsfølelse og trygghet også på andre områder i livet.

Du har sikkert hørt eller lest om tilfeller hvor mennesker med asperger på ulike måter har fått et helt nytt og veldig positivt liv. Det finnes mange sånne historier, og jeg har lest en del av dem. I tillegg har jeg min egen personlige historie og historien til noen i nær familie.

Det er ikke noe hokus pokus. Det er snakk om å rydde unna angsten på en litt annen måte - ikke ved å ta fatt i selve angsten, men ved å øke mestring og positive opplevelser på helt andre områder enn i de situasjonene angsten opptrer.

Er det snakk om sosial angst, så jobber man ikke med det sosiale. Man finner helt andre områder hos personen, som det er enkelt (eller mye enklere) å jobbe med. Den sosiale angsten vil på en måte bedre seg som en slags bi-effekt.

Et veldig godt eksempel på dette er autisten Stephen Wiltshire (som forøvrig også er savant), for veldig mange har sett han på TV og hørt om hans historie.

Du som har asbergers - er det vanlig å kalle det en hjerneskade, slik NHD gjør her oppe?

Har aldri hørt at asbergers er noe hjerneskade...

[double]

Du som har asbergers - er det vanlig å kalle det en hjerneskade, slik NHD gjør her oppe?

Har aldri hørt at asbergers er noe hjerneskade...

Nei, det er faktisk første gang jeg har hørt (lest) en fagperson omtale Asperger syndrom som en hjerneskade. De bruker vanligvis ordet "utviklingsforstyrrelse".

[Gjest blablablabla1]

Du som har asbergers - er det vanlig å kalle det en hjerneskade, slik NHD gjør her oppe?

Har aldri hørt at asbergers er noe hjerneskade...

De antar at en hjerneskade ligger til grunn for syndromet ja. Men de vet lite og forsker videre

[double]

De antar at en hjerneskade ligger til grunn for syndromet ja. Men de vet lite og forsker videre

Ja, en organisk hjerneskade

[Gjest aspergerjenta]

De antar at en hjerneskade ligger til grunn for syndromet ja. Men de vet lite og forsker videre

Blir det ikke feil å kalle asperger en hjerneskade? Min far har høytfungerende autisme, mor har asperger og jeg har fått asperger-diagnose. I mitt tilfelle er det iallefall ingen tvil om at det er genetisk. En skade kan vel ikke arves?

Ang behandling av angst: jeg har hatt god effekt av kognitiv terapi for sosialangst. Gikk i terapi i flere år så jeg brukte kanskje lengre tid enn en person uten asperger ville gjort, men jeg klarte å redusere angsten betydelig.

Etter at jeg sluttet i terapien så vedlikeholder jeg angst-friheten ved å passe på at jeg ikke isolerer meg. Tvinger meg til å gå ut og sosialisere daglig, for at jeg ikke skal "glemme" at det ikke er farlig.

[Gjest blablablabla1]

Blir det ikke feil å kalle asperger en hjerneskade? Min far har høytfungerende autisme, mor har asperger og jeg har fått asperger-diagnose. I mitt tilfelle er det iallefall ingen tvil om at det er genetisk. En skade kan vel ikke arves?

Ang behandling av angst: jeg har hatt god effekt av kognitiv terapi for sosialangst. Gikk i terapi i flere år så jeg brukte kanskje lengre tid enn en person uten asperger ville gjort, men jeg klarte å redusere angsten betydelig.

Etter at jeg sluttet i terapien så vedlikeholder jeg angst-friheten ved å passe på at jeg ikke isolerer meg. Tvinger meg til å gå ut og sosialisere daglig, for at jeg ikke skal "glemme" at det ikke er farlig.

Vel, det er en diskusjon jeg ikke kan gå inn på - jeg sitter ikke på mye kunnskap om dette syndromet. Men det er det de som har forsket på sykdommen antar ligger til grunn.

Flott at du tar grep i din egen hverdag for å ha det best mulig