Personlighetsforstyrrelser

[tjohei]

De som har pf, er det mennesker som aldri har greid å bli voksne, mennesker som fortsatt oppfører seg som barn/ungdom? Jeg ønsker svar fra NHD og andre.

[Miles]

Peter Pan syndrom?

[Gjest Cristjna]

Jeg har en pf og kan selv se at jeg er umoden emosjonelt.

Likevel så utagerer jeg ikke så mye lenger og klarer på endel måter å oppføre meg etter alderen min.Selv om jeg egentlig har lyst å reagere utifra følelsene mine som en ikke alltid bør følge.

Men følelsene og usikkerheten er der enda.Det har ikke blitt borte selv om utageringen har avtatt mye.

Kanskje det er det som er så ekstra vondt.At en intellektuelt sett er moden til forstå at tankene og følelsene er umodne.Men at en fortsatt er dette sårbare umodne barnet inni seg.Selv om en kan være voksen på mange områder.

[serenity777]

Det er jo bortimot 10 forskjellige personlighetsforstyrrelser, så spørsmålet ditt er altfor upresist. Du kan spørre om 1 enkelt PF er så eller så, men det er altså borti 10 forskjellige. Og det er veldig veldig stor forskjell på en umoden personlighet, eller en schizoid personlighet.

Dersom du spør om emosjonelt ustabil pf, så er nok det en PF som er blandt folk som aldri blir voksne. Mens en med feks Tvangspreget personlighet nok er veldig voksen.

[Gjest noen tanker i kvelden]

På et eller annet område er det vel slik at de med pf ikke er utviklet så modent som andre. Hvilke(t) område® varierer vel fra pf til pf. Folk med pf kan vel være svært modne og voksne på alle andre områder.

Jeg er ingen fagperson, men det er slik jeg har forstått det. Det er vel den umodne oppførselen som blir karakterisert som en personlighetsforstyrrelse.

[cathlin]

En måte å se personlighetsforstyrrelser på er at man har utviklet uheldige mønstre og væremåter, som når en utviklet dem var en måte å tilpasse seg omgivelsene på, men som blir problematiske og ufunksjonelle i voksenlivet. På den måten kan man si at personligheten er umoden, ikke har fått utviklet seg ferdig.

[Gjest Mohikaneren]

En måte å se personlighetsforstyrrelser på er at man har utviklet uheldige mønstre og væremåter, som når en utviklet dem var en måte å tilpasse seg omgivelsene på, men som blir problematiske og ufunksjonelle i voksenlivet. På den måten kan man si at personligheten er umoden, ikke har fått utviklet seg ferdig.

Pip... kan du sende meg melding med nummeret ditt...har det ikke lagret lenger....

Slitsomt med døde telefoner.

[mariex]

Jeg har en pf og kan selv se at jeg er umoden emosjonelt.

Likevel så utagerer jeg ikke så mye lenger og klarer på endel måter å oppføre meg etter alderen min.Selv om jeg egentlig har lyst å reagere utifra følelsene mine som en ikke alltid bør følge.

Men følelsene og usikkerheten er der enda.Det har ikke blitt borte selv om utageringen har avtatt mye.

Kanskje det er det som er så ekstra vondt.At en intellektuelt sett er moden til forstå at tankene og følelsene er umodne.Men at en fortsatt er dette sårbare umodne barnet inni seg.Selv om en kan være voksen på mange områder.

Jeg fikk først vite at jeg har eupf for et par år siden, men har aldri tenkt over at jeg ikke har vært følelsesmessig moden.

Har kun tenkt at jeg er ustabil og variabel i humøret.

Kjenner jo på følelsene til " det lille barnet ", men har aldri tenkt over at andre kan se at jeg virker umoden og barnslig.

Prøver å oppføre meg slik jeg mener andre venter av meg uten at jeg har sett at dette har vært et mønster for meg.

Uten å vite det spiller jeg skuespiller ovenfor andre, og kanskje

også meg selv ?

Jeg må si at det å tenke på at jeg aldri har vært "voksen ", og kommer aldri til å bli det, var et lite sjokk. Har aldri tenkt på det slik. :-/

[tjohei]

Det er jo bortimot 10 forskjellige personlighetsforstyrrelser, så spørsmålet ditt er altfor upresist. Du kan spørre om 1 enkelt PF er så eller så, men det er altså borti 10 forskjellige. Og det er veldig veldig stor forskjell på en umoden personlighet, eller en schizoid personlighet.

Dersom du spør om emosjonelt ustabil pf, så er nok det en PF som er blandt folk som aldri blir voksne. Mens en med feks Tvangspreget personlighet nok er veldig voksen.

Jeg har en bok om personlighetsforstyrrelser av Svenn Torgersen. Synes å huske at jeg leste at pf er umoden personlighet, at det er derfor man kaller det en personlighetsforstryrrelse. Synes NDH også har sagt det at man er umoden. Slik jeg forstår det har man et umodent reaksjonsmønster. Man reagerer ut, mens andre holder det for seg selv og oppfører seg mer akseptabelt.

[tjohei]

Jeg fikk først vite at jeg har eupf for et par år siden, men har aldri tenkt over at jeg ikke har vært følelsesmessig moden.

Har kun tenkt at jeg er ustabil og variabel i humøret.

Kjenner jo på følelsene til " det lille barnet ", men har aldri tenkt over at andre kan se at jeg virker umoden og barnslig.

Prøver å oppføre meg slik jeg mener andre venter av meg uten at jeg har sett at dette har vært et mønster for meg.

Uten å vite det spiller jeg skuespiller ovenfor andre, og kanskje

også meg selv ?

Jeg må si at det å tenke på at jeg aldri har vært "voksen ", og kommer aldri til å bli det, var et lite sjokk. Har aldri tenkt på det slik. :-/

Jeg har også pf, og har begynt å "granske meg selv" dvs. tenke tilbake på om jeg har oppført meg umodent. Jeg kan innrømme at jeg er sårbar for kritikk og negativ oppførsel fra andre og at det kan bryte meg helt sammen. Dette er nok umodent. Jeg har heller ikke greid å fungere i vanlige jobber på grunn av min sårbarhet. Men egentlig har jeg bare tenkt på meg selv som en mer levende person enn andre A4 mennesker. Jeg har ofte tenkt at de er kjedelige.

[Gjest keirha]

Jeg har en pf og kan selv se at jeg er umoden emosjonelt.

Likevel så utagerer jeg ikke så mye lenger og klarer på endel måter å oppføre meg etter alderen min.Selv om jeg egentlig har lyst å reagere utifra følelsene mine som en ikke alltid bør følge.

Men følelsene og usikkerheten er der enda.Det har ikke blitt borte selv om utageringen har avtatt mye.

Kanskje det er det som er så ekstra vondt.At en intellektuelt sett er moden til forstå at tankene og følelsene er umodne.Men at en fortsatt er dette sårbare umodne barnet inni seg.Selv om en kan være voksen på mange områder.

Jeg har selv en pf og er både unnvikende/borderline. Utagerte en del i oppveksten, men det var som følge av misbruk/overgrep. Det skapte et følelsesmessig krater inne i meg, noe som gjorde at på en del plan var jeg svært umoden. Jeg tilpasset meg mønsteret til min dysfunksjonelle familie. Visste ikke hva som var normalt og ting ble svært smertefulle. Jeg manglet noen indre strukturer slik at jeg kunne ha en følelse av et "jeg".

I stedenfor var der bare tomhet og derfor var det vanskelig å styre mine reaksjoner. Det var kaotisk, grenseløst. Da jeg fikk skikkelig hjelp og kom til stabile, dyktige fagpersoner, så ble disse symptomene ganske umiddelbart dempet, fordi jeg endelig hadde personer jeg stolte på og som behandlet meg på en resepektfull måte med grenser. Det smittet over på meg og opplevde at det faktisk finnes stabile personer ut i verden. Før visste jeg aldri hva som ville komme. Ville jeg få en real utskjelling pga en uskyldig handling, eller skryt. Det var umulig å forutsi, det avhengte vel av mine foreldres humør. Misbruk og overgrep forfulgte meg langt opp i 20-årene.

Men nå har jeg endelig fått se at verden kan være annerledes og min pf er redusert så mye at jeg oppfører meg normalt. Det verste jeg gjør i dag er å bli sint, på en normal måte der jeg setter ord på hvorfor. Jeg agerer aldri lenger. Det jeg trengte var stabile relasjoner og folk som trodde på meg. Da gikk det opp for meg at jeg faktisk kan ha indre strukturer, selvrespekt og selvstendighet og det faktisk gikk an å respektere meg for den jeg var, noe som var helt ukjent for meg. Jeg møtte tiltro/stabilitet og fikk derfor tiltro. Det er ofte det som skal til for en med pf/eupf. Langvarige funksjonelle relasjoner. Å oppdage at slik det var i ens egen familie ikke var normalt. Å endre sitt selvbilde i takt med det, sin selvfølelse og dermed blir tomheten lindret og derfor sin trang til agering.

[bibben]

Jeg har selv en pf og er både unnvikende/borderline. Utagerte en del i oppveksten, men det var som følge av misbruk/overgrep. Det skapte et følelsesmessig krater inne i meg, noe som gjorde at på en del plan var jeg svært umoden. Jeg tilpasset meg mønsteret til min dysfunksjonelle familie. Visste ikke hva som var normalt og ting ble svært smertefulle. Jeg manglet noen indre strukturer slik at jeg kunne ha en følelse av et "jeg".

I stedenfor var der bare tomhet og derfor var det vanskelig å styre mine reaksjoner. Det var kaotisk, grenseløst. Da jeg fikk skikkelig hjelp og kom til stabile, dyktige fagpersoner, så ble disse symptomene ganske umiddelbart dempet, fordi jeg endelig hadde personer jeg stolte på og som behandlet meg på en resepektfull måte med grenser. Det smittet over på meg og opplevde at det faktisk finnes stabile personer ut i verden. Før visste jeg aldri hva som ville komme. Ville jeg få en real utskjelling pga en uskyldig handling, eller skryt. Det var umulig å forutsi, det avhengte vel av mine foreldres humør. Misbruk og overgrep forfulgte meg langt opp i 20-årene.

Men nå har jeg endelig fått se at verden kan være annerledes og min pf er redusert så mye at jeg oppfører meg normalt. Det verste jeg gjør i dag er å bli sint, på en normal måte der jeg setter ord på hvorfor. Jeg agerer aldri lenger. Det jeg trengte var stabile relasjoner og folk som trodde på meg. Da gikk det opp for meg at jeg faktisk kan ha indre strukturer, selvrespekt og selvstendighet og det faktisk gikk an å respektere meg for den jeg var, noe som var helt ukjent for meg. Jeg møtte tiltro/stabilitet og fikk derfor tiltro. Det er ofte det som skal til for en med pf/eupf. Langvarige funksjonelle relasjoner. Å oppdage at slik det var i ens egen familie ikke var normalt. Å endre sitt selvbilde i takt med det, sin selvfølelse og dermed blir tomheten lindret og derfor sin trang til agering.

Så flott at du har fått god og kyndig hjelp. Dette var det virkelig hyggelig å lese om. Ja, det er faktisk mulig å komme seg videre i løypa tross et vanskelig og skjørt utgangspunkt.

Jeg ønsker deg en riktig god dag :0)

[Gjest keirha]

Så flott at du har fått god og kyndig hjelp. Dette var det virkelig hyggelig å lese om. Ja, det er faktisk mulig å komme seg videre i løypa tross et vanskelig og skjørt utgangspunkt.

Jeg ønsker deg en riktig god dag :0)

Takk bibben Ja jeg var skikkelig skakkkjørt, det er sikkert. Men ser ut som det går rette veien nå, selv om dette er et prosjekt som tar tid.

Håper du også får en fin dag!

[Gjest liten løve]

Jeg har en pf og kan selv se at jeg er umoden emosjonelt.

Likevel så utagerer jeg ikke så mye lenger og klarer på endel måter å oppføre meg etter alderen min.Selv om jeg egentlig har lyst å reagere utifra følelsene mine som en ikke alltid bør følge.

Men følelsene og usikkerheten er der enda.Det har ikke blitt borte selv om utageringen har avtatt mye.

Kanskje det er det som er så ekstra vondt.At en intellektuelt sett er moden til forstå at tankene og følelsene er umodne.Men at en fortsatt er dette sårbare umodne barnet inni seg.Selv om en kan være voksen på mange områder.

Det at du ikke utagerer betyr at du i større grad klarer å romme dine egne følelser, og det er virkelig et tegn på modning. De andre tingene du sliter med vil også gradvis og sakte bedre seg om du gjør konstruktive valg i livet og i tillegg bestemmer deg for å jobbe med saken.

[Gjest xanonymx]

Det er jo bortimot 10 forskjellige personlighetsforstyrrelser, så spørsmålet ditt er altfor upresist. Du kan spørre om 1 enkelt PF er så eller så, men det er altså borti 10 forskjellige. Og det er veldig veldig stor forskjell på en umoden personlighet, eller en schizoid personlighet.

Dersom du spør om emosjonelt ustabil pf, så er nok det en PF som er blandt folk som aldri blir voksne. Mens en med feks Tvangspreget personlighet nok er veldig voksen.

Jeg synes du generaliserer her. Kan personer med eupf aldri bli voksne? Jeg har eupf, og jeg vet at jeg av både arvemessige og miljømessige forhold i oppveksten utviklet en personlighet som på _noen områder_ er umoden.

Men på andre områder vil jeg påstå at jeg kan være vel så moden som normale, voksne mennesker.

Når jeg ser hvor mye galskap som skjer blant folk som kaller seg voksne og normale, så vet jeg at jeg på mange områder kan kalle meg, voksen, moden og reflektert.

[mariex]

Jeg synes du generaliserer her. Kan personer med eupf aldri bli voksne? Jeg har eupf, og jeg vet at jeg av både arvemessige og miljømessige forhold i oppveksten utviklet en personlighet som på _noen områder_ er umoden.

Men på andre områder vil jeg påstå at jeg kan være vel så moden som normale, voksne mennesker.

Når jeg ser hvor mye galskap som skjer blant folk som kaller seg voksne og normale, så vet jeg at jeg på mange områder kan kalle meg, voksen, moden og reflektert.

Flott sagt!

[Gjest keirha]

Flott sagt!

Enig:) Det var bra skrevet!