tvangstanker

[Gjest Dady]

Hei! Jeg har en datter på 23 år som jeg tror kanskje lider av tvangstanker.Hun sier hun tvinger seg selv til ikke å ha det bra.Hun grubler også veldig mye bl.a på om det er riktig å ha det bra.Hun har vanskeligheter med å konsentrere seg om det hun skal gjøre og har ikke tankene med på det hun gjør.Hun ønsker bare å sove seg bort fra tankene sine og klarer ikke å styre tankene selv.Hun kaller det tankekjør det hun driver med.Hun har fått noen medikamenter hos legen sin som heter zyprexa 10mg som hun tar 1 tablett hver kveld.Disse synes ikke vi som foreldre eller hun selv at hun har noen nytte av og hun har nå kuttet de helt ut.av.Det synes ikke vi noe om og hun har nå store problemer med å holde på maten hun spiser. Hun brekker seg og mesteparten kommer opp igjen.Hun sover også mye dårligere om natten og har begynnt å ta imovane sovetabletter.Mitt spørsmål er: Lider hun av tvangstanker og er det riktige medisiner hun bruker elller skulle hun ha gått på andre medisiner? Kan hun bli frisk uten medisiner ved å gå til en terapaut for det har hun gjort i det siste.Vi snakker med hun daglig for å hjelpe henne men vi er usikre på om vi gjør de riktige tingene.Noen ganger blir vi streng mot henne for at hun skal forstå hvor dumt det er å tenke slik hun gjør og noe ganger prøver vi å bare forstå henne.Hva er riktig for oss foreldre å gjøre i en slik situasjon?

[serenity777]

Kanskje det er en depresjon? IOM at hun ikke tilater seg selv å ha det bra.

Zyprexa er en psykosemedisin.

Er hun deprimert eller har tvang, er det vanlig å få en SSRI medisin. En såkalt lykkepille. Exempler på dette er Zoloft og fontex.

Dette er mye "mildere" medisiner enn zyprexa.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er meget usikker på om det er tvangstanker du beskriver. Gå inn på

http://www.ananke.no

der er tvangstanker godt beskrevet.

Kom tilbake med mer informasjon når du/dere har lest dette. Da skal jeg prøve å hjelpe dere.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Støtter svaret til seretiny77.

Grubleri ("tankekverning"), konsentrasjonsvansker, økt trettbarhet og søvnvansker er veldig vanlige depresjonssymtomer. Mange deprimerte kan bli slik at de ikke unner seg selv å ha det godt; de er ikke verdt det og kan derfor føle det er på sin plass å tyne seg selv. De kan føle seg som ekle, dårlige mennesker, og logikken deres blir at de fortjener ikke annet enn å ha det forferdelig.

Terapi kan hjelpe henne. Antidepressiva kan hjelpe betydelig. Økt følelse av å være mindre verdiløs, et menneske som ikke fortjener bedre osv, osv kan avta. Dette gjelder også oppmerksomhetssvikt, det ikke å klare spise (mange deprimerte orker ikke ta i seg føde,matlysten er borte), trøttbarheten og søvnvanskene.

For meg når jeg har vært dypt deprimert med veldig mange av de samme symtomene som din datter, har det hjulpet at min nærmeste (samboer) har gitt uttrykk for hvor mye han elsker meg uansett. Det hjelper lite med kjefting og dårlig klima + at hun må ta seg sammen (det klarer hun ikke når depresjonen er så "satt", da må antideppresiva på banen og lette symptomene før hun er mottagelig for bedring/endring). I tillegg har det hjulpet for meg at min nærmeste er en motvekt til mine tanker, gir dem korreksjoner. Noe jeg synes passer er: Jeg forstår du føler det slik. Vi har andre tanker om deg enn du har. Du er et flott menneske. Etter hvert når du blir bedre, vil du tenke annerledes du også!

Da motiverer man til håp. Andre tror på en. Samtidig føler man en støtte ved at følelsene ens blir tatt på alvor.

Ønsker henne god bedring!

Hilsen en med mange erfaringer med å være deprimert

Hilsen