Stressnivå

[florista]

Hva som gjør at noen ikke tåler så mye stress?

Jeg har så lyst å klare så mye, men med en gang det skjer for mye rundt meg, blir jeg så sliten, og alt føles håpløst... jeg vil så gjerne ha det anerledes:-(

Hva kan jeg gjøre for å øke mitt stressnivå?

Vil det aldri bli bedre? Jeg er så redd for at jeg aldri vil klare å jobbe 100 prosent pga dette:-(

[Gjest hallosann]

Jeg opplever ofte at mitt stressnivå er høyt hvis jeg har spist for lite, sovet for lite og er litt dårlig fysisk og psykisk utrustet til og takle det.

Derfor er trening/aktivitet viktig for meg, sunne hyppige måltider og nok søvn. På det psykiske planet har jeg jobbet en del med og rett og slett gi litt mer f' i hva jeg tenker og hvilke områder jeg begrenser meg selv på. Jeg ler ofte og mye - det er frigjørende og senker antall stresshormoner i kroppen. Det samme kan pusteteknikker, yoga og meditasjon gjøre for deg. Så her gjelder det og prøve det meste for og finne ut hva som fir deg harmoni.

Jeg danser gjerne etter crazy musikk - har mye samme effekten, senker stressnivået. I arbeidslivet finnes det så mye og velge i at du behøver jo ikke nødvendigvis velge den jobben du føler du ikke er komfortabel med. Velger du et yrke/arbeidsfelt og det stresser deg er det faktisk bare og bytte jobb.

[bibben]

Hei, jeg kan kanskje ikke svare så godt fordi jeg er i samme grublende situasjon selv.

Men jeg har gjort meg noen refleksjoner.

Noen er klart mer sårbare for stress enn andre. Det er stor forskjell på hva hver av oss synes det er greit å takle. Noen ser frem til et fallskjermhopp med glede og spenning, andre ville besvimt bare ved tanken. Noen liker heftige dead-lines og full trøkk på jobben, andre har behov for forutsigbarhet og faste rammer. Vi er veldig, veldig forskjellige.

Jeg tror også at de av oss som har fått et skudd for baugen kanskje har fått en slags overfølsomhet som gjør oss utsatte for stress i negativ forstand; at vi tåler stress mye dårligere enn andre som ikke har "møtt veggen" for å si det slik.

Jeg tenker og tenker for tiden, og jeg er livredd for ikke å kunne klare 100% jobb i fremtiden. Jeg har ikke råd til ikke å jobbe fulltid. Jeg har nettopp begynt på en slags arbeidspraksis (50%), men er ekstremt sliten etter hver dag jeg er der. Jeg klarer ikke så godt å takle krevende arbeidsoppgaver, ei heller mye sosial aktivitet.

Jeg lurer også på hva som skal til for å opparbeide meg større kapasitet, og å bli mer utholdende både sosialt og arbeidsmessig. Tidligere har jeg kunnet takle det meste på strak arm, men nå har dette snudd totalt om.

Er du i en jobbsituasjon nå eller går du på trygd?

Jeg går på TU og håper å komme over i skikkelig lønnet jobb så snart som mulig. Men jeg innser også at jeg må bruke tid på å få kartlagt mine kapasiteter.

Håper du finner noe du kan makte og samtidig trives med!

[Skogstrollet]

Hva er det som stresser deg? I min forrige jobb var det alle menneskene jeg måtte omgåes som bussjåfør.

[Gjest anonym i dette innlegget]

Kjenner meg godt igjen. Takler svært dårlig stress, blir ør i hodet og kroppen "lammes" når det blir for mye på én gang. Autopiloten min stopper, pleier jeg å si.

For meg personlig, skyldes dette delvis mye stress over lang tid, samt mine høye krav til meg selv. Jeg vil at det jeg gjør skal gjøres riktig og ordentlig, og det er fint å gjøre en grundig jobb, men alle vet at man ikke behøver å legge sjelen sin 100% i absolutt alt.

Jeg er heller ikke så god til å organisere og delegere, vil ikke bry andre, synes det er plagsomt å spørre, pluss at jeg ofte føler at det er best å gjøre det selv, så blir det gjort. Slikt er selvsagt en undervurdering av andre.

Det er også vanskelig for meg å la noe ligge, jeg vil helst ha det unna. Jeg får faktisk sjelden spist skikkelig lunsj, fordi det er jo alltid noe som ligger og venter. Og jeg klarer ikke sitte i ro og spise, tenker konstant på om

Så i mitt tilfelle er mye av årsaken til stresset selvforskyldt. Det er viktig å senke skuldrene, sette ting i perspektiv: er det så viktig å få gjort dette akkurat nå, eller kan det vente litt? Er dette noe jeg må legge sjelen min 100% i, eller spiller det ingen rolle om det gjøres raskt og greit? Og - Hvem kan hjelpe meg med dette.

Selv om jeg er klar over problemene, er det vanskelig å gjøre noe med det syns jeg, det er sånn jeg er. Men jeg er kommet et stykke på vei, prøver å jobbe med det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vil nevne to ting:

Slik Bibben skriver er det forskjell på hva som er stress for hver av oss. Bare det å vite litt mer eksakt hvor ens egen svakhet ligger, kan gjøre en bedre forberedt når stresset oppstår.

Generelt vil en tåle stress bedre dersom en er i god fysisk form, dersom en har sovet nok, og dersom en spiser sunn mat.

En kan også trene seg på å gradvis utfordre situasjoner en er svak på.

[tjohei]

Kjenner meg godt igjen. Takler svært dårlig stress, blir ør i hodet og kroppen "lammes" når det blir for mye på én gang. Autopiloten min stopper, pleier jeg å si.

For meg personlig, skyldes dette delvis mye stress over lang tid, samt mine høye krav til meg selv. Jeg vil at det jeg gjør skal gjøres riktig og ordentlig, og det er fint å gjøre en grundig jobb, men alle vet at man ikke behøver å legge sjelen sin 100% i absolutt alt.

Jeg er heller ikke så god til å organisere og delegere, vil ikke bry andre, synes det er plagsomt å spørre, pluss at jeg ofte føler at det er best å gjøre det selv, så blir det gjort. Slikt er selvsagt en undervurdering av andre.

Det er også vanskelig for meg å la noe ligge, jeg vil helst ha det unna. Jeg får faktisk sjelden spist skikkelig lunsj, fordi det er jo alltid noe som ligger og venter. Og jeg klarer ikke sitte i ro og spise, tenker konstant på om

Så i mitt tilfelle er mye av årsaken til stresset selvforskyldt. Det er viktig å senke skuldrene, sette ting i perspektiv: er det så viktig å få gjort dette akkurat nå, eller kan det vente litt? Er dette noe jeg må legge sjelen min 100% i, eller spiller det ingen rolle om det gjøres raskt og greit? Og - Hvem kan hjelpe meg med dette.

Selv om jeg er klar over problemene, er det vanskelig å gjøre noe med det syns jeg, det er sånn jeg er. Men jeg er kommet et stykke på vei, prøver å jobbe med det.

Jeg sliter også med det samme, men prøver å tenke slik: det er kun en jobb jeg skal utføre, hvor mye krever de av meg?, samsvarer det med det jeg selv krever av meg?, alle gjør feil, hvis du bruker lang tid fordi du er redd for å gjøre feil, gi litt mer blaffen, bli litt mer ego og sett dine egne grenser.

[tjohei]

Jeg opplever ofte at mitt stressnivå er høyt hvis jeg har spist for lite, sovet for lite og er litt dårlig fysisk og psykisk utrustet til og takle det.

Derfor er trening/aktivitet viktig for meg, sunne hyppige måltider og nok søvn. På det psykiske planet har jeg jobbet en del med og rett og slett gi litt mer f' i hva jeg tenker og hvilke områder jeg begrenser meg selv på. Jeg ler ofte og mye - det er frigjørende og senker antall stresshormoner i kroppen. Det samme kan pusteteknikker, yoga og meditasjon gjøre for deg. Så her gjelder det og prøve det meste for og finne ut hva som fir deg harmoni.

Jeg danser gjerne etter crazy musikk - har mye samme effekten, senker stressnivået. I arbeidslivet finnes det så mye og velge i at du behøver jo ikke nødvendigvis velge den jobben du føler du ikke er komfortabel med. Velger du et yrke/arbeidsfelt og det stresser deg er det faktisk bare og bytte jobb.

Jo, men de færreste vil ende om som avisbud eller vaskehjelp.

[florista]

Vil nevne to ting:

Slik Bibben skriver er det forskjell på hva som er stress for hver av oss. Bare det å vite litt mer eksakt hvor ens egen svakhet ligger, kan gjøre en bedre forberedt når stresset oppstår.

Generelt vil en tåle stress bedre dersom en er i god fysisk form, dersom en har sovet nok, og dersom en spiser sunn mat.

En kan også trene seg på å gradvis utfordre situasjoner en er svak på.

Tusen takk for svar alle sammen.

Jeg skal tenke på svarene, og prøve å ta til meg tips og råd!!

Varsom hilsen

[Gjest hallosann]

Jo, men de færreste vil ende om som avisbud eller vaskehjelp.

Det var de to jobbalternativene du kunne komme opp med? Og hvorfor skulle en av de være så ille - hvis du har det godt i livet og trives med det du gjør?

[tjohei]

Det var de to jobbalternativene du kunne komme opp med? Og hvorfor skulle en av de være så ille - hvis du har det godt i livet og trives med det du gjør?

Nei, da er jo alt bare såre vel. Men for meg hadde det vært et nederlag å ha en slik jobb.