Når droppe venner?

[tjohei]

Hvis du gjentatte ganger blir i dårlig humør av å møte en venninne, bør man da ikke droppe vedkommende? Jeg har ikke så mange fra før, men jeg kan bli flau av henne og tenke at jeg hadde hatt det hyggeligere alene. Hun sliter med kort lunte og kan blir fort sint og sur for ting som hun tar ut på kelner bl.a. Hun er også veldig krass og virker aggressiv når jeg forteller om mine problemer. Hun kan bl.a. si jeg har hatt det mye verre enn deg og du må ikke tro du får noe særbehandling i arbeidslivet. Jeg synes hun stadig kan være frekk. Hva bør jeg gjøre? Ønsker svar fra NHD og andre.

[Gjest hitmaker]

Jeg synes din vennine høres respektløs ut. Hvis dette er et gjennomgående mønster så spørs det ikke om du på et eller annet tidspunkt på tenke gjennom hva denne relasjonen faktisk gir deg?

Kan bare prate for min egen del; jeg hadde nok kuttet ut noen som oppførte seg sånn, eller gitt henne kraftig korreks. Du kan jo prøve å se om det sistnevnte funker før du evt dropper henne. Men dropper du henne så si hvorfor, da har hun en sjanse til å forandre seg.

[tjohei]

Jeg synes din vennine høres respektløs ut. Hvis dette er et gjennomgående mønster så spørs det ikke om du på et eller annet tidspunkt på tenke gjennom hva denne relasjonen faktisk gir deg?

Kan bare prate for min egen del; jeg hadde nok kuttet ut noen som oppførte seg sånn, eller gitt henne kraftig korreks. Du kan jo prøve å se om det sistnevnte funker før du evt dropper henne. Men dropper du henne så si hvorfor, da har hun en sjanse til å forandre seg.

Det er stort sett jeg som tar kontakt. Hun er en einstøing som ikke trenger mennesker. Det har hun selv gitt uttrykk for. Hun blir opprørt av å snakke med henne, særlig om personlige ting. Jeg mener at det er viktig at man kan snakke om personlige ting til dem man ønsker å ha som venner, men ikke hvis det ender med at jeg blir forbanna på henne. Hun sier selv hun sliter med kort lunte, men jeg synes ikke det er noen unnskyldning. Jeg har lenge følt at jeg ikke liker henne, men har ikke så mange andre å gå ut med.

[tjohei]

Hørtes ut som et vennskap du ikke får noe ut av - du sier det jo selv, at du blir i dårlig humør.

Jeg ville ikke droppet henne sånn uten videre. Jeg ville bare sagt hvordan du ser på henne. Kanskje det hjelper.

Sånn i mellommenneskelige forhold så er ofte krangler eller uoverenstemmelser noe som kommer av at man ikke forteller ting på en ærlig og redelig måte, men i stedet tyr til skjellsord når temperementet begynner å stige.

Det skaper dårlige forhold. De vonde følelsene eskalerer.

Sier ikke at det er din skyld; det virker det ikke som. Men du kan jo være "bedre" enn henne og prøve å løse det. Du sa jo tross alt du ikke hadde så mange venner.

Jeg ville forsøkt. Selv om jeg innser at det er vanskelig å være ærlig. Lettere å ty til skjellsord o.l.

Jeg tyr aldri til skjellsord, men tenker inni meg at hun er en heks eller at hun i såfall oppfører seg slik. Jeg blir så skuffet etter at jeg har truffet henne og jeg har hatt forventninger om å ha det hyggelig. Jeg merker jeg blir trist og selvmedlidende. Jeg synes jeg fortjener bedre, men har problemer med å få venner på grunn av min situasjon (psykiske problemer og lavt selvbilde).

[Gjest hitmaker]

Det er stort sett jeg som tar kontakt. Hun er en einstøing som ikke trenger mennesker. Det har hun selv gitt uttrykk for. Hun blir opprørt av å snakke med henne, særlig om personlige ting. Jeg mener at det er viktig at man kan snakke om personlige ting til dem man ønsker å ha som venner, men ikke hvis det ender med at jeg blir forbanna på henne. Hun sier selv hun sliter med kort lunte, men jeg synes ikke det er noen unnskyldning. Jeg har lenge følt at jeg ikke liker henne, men har ikke så mange andre å gå ut med.

Da må du stole på magefølelsen din. Nå spørs det hvor personlige samtalene deres er, men noen ganger kan en redde et vennskap om en slutter å fokusere på det aller mest private. Ikke alle liker å prate om slike ting og mange har egne problemer og trenger et "frirom" når de er sammen med andre. Og så finnes det andre en kan prate om alt med, slik er det bare.

Kanskje du kunne finne ut hva du vil "bruke henne til". Hvis det å fokusere på andre ting kan gjøre vennskapet mer stabilt så kanskje kan det være nyttig. Er greit å ha en å gå på kino med, kafe osv. Men dette må du vurdere opp mot i hvor stor grad hun får deg til å føle deg ille til mot og hvorvidt du like henne bedre på sikt, eller om det er helt umulig.

[Gjest hitmaker]

Jeg tyr aldri til skjellsord, men tenker inni meg at hun er en heks eller at hun i såfall oppfører seg slik. Jeg blir så skuffet etter at jeg har truffet henne og jeg har hatt forventninger om å ha det hyggelig. Jeg merker jeg blir trist og selvmedlidende. Jeg synes jeg fortjener bedre, men har problemer med å få venner på grunn av min situasjon (psykiske problemer og lavt selvbilde).

Jeg synes du har all rett til å fortelle henne hvordan du vil ha det i vennskapet. At du krever respekt og en viss grad av gjensidighet, eller hva du måtte ha behov for av henne. Men det er ikke alle vi får alt vi har behov for med, så du kan som jeg nevnte evt vurdere hva du vil bruke henne til, altså hvilken type venn hun kan være for deg. Men å kreve respekt synes jeg du har all mulig rett til. Jeg synes du kan fortelle henne hvordan du oppolever dette og at du ikke føler deg tatt på alvor.

Så får du se om hun følger opp dette og deretter vurdere om du kan fortsette relasjonen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Personer som bare drar en ned og ødelegger for en, er de venner?

Hvorfor være sammen med slike?

[tjohei]

Ok, forstår.

Er jo ikke sikkert det går an å endre på hvordan hun er da.

Du får vurdere selv hvorvidt du ønsker å prøve. Å forsatte uten å gjøre noe ville jeg ikke gjort, i og med at det skader deg.

Det hjelper ikke å si ifra. Hun har vært slik lenge og er klar over at det er et problem for henne (i jobbsituasjon). Men jeg blir såret over at hun ikke greier å ta seg sammen overfor meg når jeg forventer at vi skal ha det hyggelig sammen.

[tjohei]

Da må du stole på magefølelsen din. Nå spørs det hvor personlige samtalene deres er, men noen ganger kan en redde et vennskap om en slutter å fokusere på det aller mest private. Ikke alle liker å prate om slike ting og mange har egne problemer og trenger et "frirom" når de er sammen med andre. Og så finnes det andre en kan prate om alt med, slik er det bare.

Kanskje du kunne finne ut hva du vil "bruke henne til". Hvis det å fokusere på andre ting kan gjøre vennskapet mer stabilt så kanskje kan det være nyttig. Er greit å ha en å gå på kino med, kafe osv. Men dette må du vurdere opp mot i hvor stor grad hun får deg til å føle deg ille til mot og hvorvidt du like henne bedre på sikt, eller om det er helt umulig.

Ja, jeg tror jeg vil følge rådet om å ikke bli for privat. Jeg må nok lære meg mer smaaltalk.

[tjohei]

Jeg synes du har all rett til å fortelle henne hvordan du vil ha det i vennskapet. At du krever respekt og en viss grad av gjensidighet, eller hva du måtte ha behov for av henne. Men det er ikke alle vi får alt vi har behov for med, så du kan som jeg nevnte evt vurdere hva du vil bruke henne til, altså hvilken type venn hun kan være for deg. Men å kreve respekt synes jeg du har all mulig rett til. Jeg synes du kan fortelle henne hvordan du oppolever dette og at du ikke føler deg tatt på alvor.

Så får du se om hun følger opp dette og deretter vurdere om du kan fortsette relasjonen.

Jeg sa det til henne sist gang at hun ødela humøret mitt på grunn av den opprivende samtalen om hvorvidt man skulle være åpen om psykiske problemer til et vikarbyrå. Jeg har lenge kjent på at jeg ikke liker henne. Hun er veldig ulik meg selv og vi har ulik smak og personlighet. Hun er veldig vanskelig å komme innpå og forteller sjelden hva hun gjør i livet sitt, annet enn å klage over jobben og hvor fæle de er mot henne der.

[tjohei]

Personer som bare drar en ned og ødelegger for en, er de venner?

Hvorfor være sammen med slike?

Nei, da er det vel bedre å være ensom eller å prøve å skaffe seg nye. Jeg har lett for å bli brukt som søppelkasse av andre. Jeg synes det er vanskelig å være overfladisk. Men jeg prøver å tenke at det er bedre å la være å si noe hvis man ikke har noe positivt å si.

[Gjest Samme runddansen]

Jeg har selv hatt et par sånne venner som jeg bare blir i dårlig humør av... men jeg er så SNILL jeg at jeg ikke klarer å droppe dem.. har prøvd å kutte kontakten, men så har de tatt kontakt igjen og jeg har ikke hatt hjerte til å si "dra til h..."

[Gjest hitmaker]

Jeg sa det til henne sist gang at hun ødela humøret mitt på grunn av den opprivende samtalen om hvorvidt man skulle være åpen om psykiske problemer til et vikarbyrå. Jeg har lenge kjent på at jeg ikke liker henne. Hun er veldig ulik meg selv og vi har ulik smak og personlighet. Hun er veldig vanskelig å komme innpå og forteller sjelden hva hun gjør i livet sitt, annet enn å klage over jobben og hvor fæle de er mot henne der.

Da synes jeg det høres ut som du kunne ha størst utbytte av å droppe henne og heller ta sjansen på å være ensom i begynnelsen. Tenker at det er viktig at du hegner om din egen selvfølelse og selvrespekt og at det derfor ikke er sundt å utsette seg for mennesker som bryter en ned.

Kanskje du kan tenke over hvor du kan skaffe deg nye venner og oppnå kontakt med andre. Det være seg alt fra dagsenter til treningstudio. Kanskje noen med like interesser kan være det utslagsgivende her. Og pass på å ikke la deg bruke som søppelbøtte, men krev og gi respekt ift andre.

[Gjest hitmaker]

Ja, jeg tror jeg vil følge rådet om å ikke bli for privat. Jeg må nok lære meg mer smaaltalk.

Noen kan en utlevere seg mer til enn andre. Denne venninen din er tydeligvis ikke en det er lurt å fortelle for mye. Lykke til da og det haddde vært kjekt å høre fra deg om hvordan det gikk.