ekte venner

[Gjest heaana]

Hvis man opplever et ekstremt traume og faller sammen pga det. Får ikke hjelp og må overleve, tar derfor litt for mye piller, selv om ikke misbruket er enormt. Og venner tar avstand pga det. Er det ekte venner, når de vet om hvorfor det ble sånn? Jeg kunne ikke valgt annerledes om det skjedde i dag, fikk ikke hjelp og valget var mellom å holde meg gående på piller eller selvmord. Nå har jeg slutta på dem, og fikk hjelp. Hvis de noengang dukker opp igjen, skal jeg tilgi?

[løvinne71]

Ja, jeg synes du skal tilgi hvis de dukker opp igjen!

Det er opp til deg også å være en "ekte venn", som viser overbærenhet med at de ikke taklet din "sykdom" så bra som de burde.

Det er ikke lett for utenforstående "friske" personer, å vite hvordan de skal forholde seg til folk som har opplevd noe traumatisk, og evt. utviklet psykiske problemer.

Det blir rett og slett litt for overveldende for dem, å skulle forholde seg til alvorlig depresjoner og pillemisbruk.

Hvis du tenker etter, så prøvde kanskje disse personene, iallefall et godt stykke på vei, og støtte deg utifra sine evner.?

Men kanskje de følte at de ikke nådde inn til deg, og at pillene overtok?

Kanskje du trengte mere omfattende hjelp, enn de faktisk var istand til å bidra med??

[Gjest heaana]

Ja, jeg synes du skal tilgi hvis de dukker opp igjen!

Det er opp til deg også å være en "ekte venn", som viser overbærenhet med at de ikke taklet din "sykdom" så bra som de burde.

Det er ikke lett for utenforstående "friske" personer, å vite hvordan de skal forholde seg til folk som har opplevd noe traumatisk, og evt. utviklet psykiske problemer.

Det blir rett og slett litt for overveldende for dem, å skulle forholde seg til alvorlig depresjoner og pillemisbruk.

Hvis du tenker etter, så prøvde kanskje disse personene, iallefall et godt stykke på vei, og støtte deg utifra sine evner.?

Men kanskje de følte at de ikke nådde inn til deg, og at pillene overtok?

Kanskje du trengte mere omfattende hjelp, enn de faktisk var istand til å bidra med??

Joda, men jeg la ikke all min lidelse på dem. Prøve å være en normal venn, men de merket det vel...er likevel sårt, for kjent de nesten hele livet.

[løvinne71]

Joda, men jeg la ikke all min lidelse på dem. Prøve å være en normal venn, men de merket det vel...er likevel sårt, for kjent de nesten hele livet.

Er du virkelig sikker på at det er depresjonen og "pillemisbruket" som er grunnen til at de tok avstand fra deg??

Det er jo ganske vanlig at man, av ulike grunner, mister kontakt med venner. Det kan være endringer i livs eller jobb-situasjon, endrede interesser, nye miljøer, flytting etc. som gjør at man mister kontakten.

Skjedde det kanskje andre endringer for dem eller deg, som kan forklare hvorfor dere mistet kontakt?

[Gjest heaana]

Er du virkelig sikker på at det er depresjonen og "pillemisbruket" som er grunnen til at de tok avstand fra deg??

Det er jo ganske vanlig at man, av ulike grunner, mister kontakt med venner. Det kan være endringer i livs eller jobb-situasjon, endrede interesser, nye miljøer, flytting etc. som gjør at man mister kontakten.

Skjedde det kanskje andre endringer for dem eller deg, som kan forklare hvorfor dere mistet kontakt?

Nei det gjorde det ikke. Vi bor nært hverandre og det var i etterkant at det ble klart jeg tok for mye piller de kuttet kontakten tvert. Resten av gjengen samlet seg hver frredag og laget mat, jeg ble ikke invitert selv om de visste at jeg visste det og jeg tok kontakt og spurte. Jeg hadde heller ikke for vane å være tydelig ruset.