Hvordan holde ut til tirsdag

[Gjest harde tak]

Er svært fysisk dårlig for tiden pga et tøft avgifningsopphold for halvannen mnd siden(sluttet med benzo). Jeg hadde ikke klinikkopphold etterpå så det var kun et avgiftningsopphold. Nå er behandler borte ganske lenge og merker at jeg blir ustabil pga det. Derfor fikk jeg opphold på en åpen psykavd tirsdag 8.

Saken er den, at jeg har så forferdelig mange ekle og fremmede symptomer i kroppen. Og det fører til angst og vice verca. Tror jeg har kommet inn i en forferdelig ond sirkel. Klarer meg fremdeles uten piller, men hvor lenge varer det? Har ingen planer om å anskaffe meg noe, men trenger hjelp til å bli mer stabil nå. Det var vel derfor jeg fikk plass på avdelingen også.

Jeg er ganske skjør og grensene mine er veldig tynnslitte. Får plutselige illebefinnende og blir dårlig. Går rundt i en slags gjennomsiktig geleaktig tilstand hvor alle er så langt unna. Jeg blir gal. Trodde ikke jeg var psykotisk med i sted "tenkte jeg meg" en skummel mann som lokket meg inn i det destruktive. Det er som jeg er på vei inn i det igjen..som om det destruktive lokker meg..fordi det har vært så tøft så lenge...

Jeg er livredd...og vet ikke hva mer jeg tåler....så hva gjør jeg for å overleve til tirsdag..Jeg vil ikke oppsøke legevakta for å bli lagt inn før, føler liksom at det ikke passer seg når jeg har avtale på tirsdag...urgh..føler meg litt så forvirra for tida, aner ikke hvordan. Men bare ikke helt i kontakt med meg selv eller andre.

Om jeg skulle komme så langt at jeg vurderer å ta piller igjen, ville det eneste ansvarlige vært å oppsøke legevakta? Poenget er at jeg er redd for livet mitt..at jeg igjen blir så destruktiv, at jeg stryker med. Og den følelsen blir sterkere og sterkere, og når det blir for tøft for meg, vet jeg ikke.

Det faste holdepunktet mitt er nå borte...familien min de er ikke til noen støtte..så er veldig ensom i denne kampen..

Så nå trenger jeg sårt noen råd for å overleve dette helvetet..til tirsdag..eller evt om når jeg bør oppsøke legevakta..det som stopper meg er at jeg ikke vil mase, og at de sikkert har mer enn nok å gjøre. Men likevel..

Hva skjer med meg..nå? Hvorfor føler jeg meg så rar? Jeg har klart meg fint lenge, og vil ikke at det skal være bortkastet..

[vanilje]

Av erfaring så blir du sett på som sterk og moden om du ber om hjelp på legevakta _før_ du skader deg/selvmordsforsøk. Det hjelper å tenke høyt sammen med noen, kanskje det å snakke med en lege kan hjelpe deg til å holde ut til tirsdag?

[Gjest xpillax]

Jeg synes du skal oppsøke legevakta og snakke med noen der, evt få innleggelse før tirsdag. Jeg tror jeg vet hva du går gjennom. Har vært der, og det er ikke lett å klare det alene. Det kan ta laaang tid før du føler deg stabil.

Senere kan du finne noe nytt, noe annet som kan være dine holdepunkt. Det er en møysommelig oppbygging som du kan ta fatt på når du føler deg fysisk stabil. Det kommer du til å gjøre, men det tar tid.

[Gjest harde tak]

Jeg synes du skal oppsøke legevakta og snakke med noen der, evt få innleggelse før tirsdag. Jeg tror jeg vet hva du går gjennom. Har vært der, og det er ikke lett å klare det alene. Det kan ta laaang tid før du føler deg stabil.

Senere kan du finne noe nytt, noe annet som kan være dine holdepunkt. Det er en møysommelig oppbygging som du kan ta fatt på når du føler deg fysisk stabil. Det kommer du til å gjøre, men det tar tid.

Jeg lurer bare på hvor vanlig det er å være fysisk dårlig i etterkant av noe sånt. Hvor lang tid tok det før du ble mer stabil fysisk og psykisk? Det tærer veldig, kroppen er sikkert helt bananas og i ulage etter alle medisinene jeg tok over lengre tid. Det svinger,men kjnner nå at jeg føler meg tømt for krefter. Kanskje jeg skal ta rådet ditt, at hvis det blir for gale, så oppsøker jeg legevakta. Det skal jeg gjøre, heller en å starte med piller igjen..

[Gjest xpilla]

Jeg lurer bare på hvor vanlig det er å være fysisk dårlig i etterkant av noe sånt. Hvor lang tid tok det før du ble mer stabil fysisk og psykisk? Det tærer veldig, kroppen er sikkert helt bananas og i ulage etter alle medisinene jeg tok over lengre tid. Det svinger,men kjnner nå at jeg føler meg tømt for krefter. Kanskje jeg skal ta rådet ditt, at hvis det blir for gale, så oppsøker jeg legevakta. Det skal jeg gjøre, heller en å starte med piller igjen..

Nå varierer jo dette fra person til person, det kommer bl.a. an på hvor mye piller du har tatt og over hvor lang tid. Jeg hadde tatt mye over mange år. Det tok bla.a. to måneder før jeg klarte å konsentrere meg om å lese en bok igjen. Det tok også tid før angsten ga seg, jeg fikk økt angst av å slutte med pillene. Det er veldig vanlig.

Personalet på den klinikken der jeg var sa at det tar like mange måneder som år du har misbrukt å bli helt "i vater " igjen. Men du bør ta imot all hjelp du kan få, synes jeg. Ikke vær redd for å "mase" på helsevesenet. Tenk på deg selv først og fremst. Ta den tiden du trenger.

[Gjest harde tak]

Nå varierer jo dette fra person til person, det kommer bl.a. an på hvor mye piller du har tatt og over hvor lang tid. Jeg hadde tatt mye over mange år. Det tok bla.a. to måneder før jeg klarte å konsentrere meg om å lese en bok igjen. Det tok også tid før angsten ga seg, jeg fikk økt angst av å slutte med pillene. Det er veldig vanlig.

Personalet på den klinikken der jeg var sa at det tar like mange måneder som år du har misbrukt å bli helt "i vater " igjen. Men du bør ta imot all hjelp du kan få, synes jeg. Ikke vær redd for å "mase" på helsevesenet. Tenk på deg selv først og fremst. Ta den tiden du trenger.

Tusen takk for bra svar. Jeg har funnet ut at jeg klarer meg til tirsdag. Men siden jeg klarer meg nå, så tenker jeg at jeg ikke trenger den innleggelsen,at noen andre kunne ha mer nytte av den, og at jeg bør si den fra meg..men så varierer jeg veldig også da, fra dyp depresjon til at jeg farter rundt og rydder her.Helt utrolig er det. Så ut i fra det bør jeg vel ta i mot den?Men samtidig får jeg dårlg samvittighet fordi jeg ikke er "sykere" hvis jeg skal dit.Er i tvil som du forstår, kan jeg ta i mot den innleggelsen med god samvittighet.Kanskje er det som du sier, at man skal ta til seg all hjelp en kan få??

Kroppen min er veldig ustabil. Morgenene er verst, da er det så vidt jeg klarer å gå, fordi er så dårlig, kvalm osv. Kveldene kan jeg klare å gå tur i over en time. Utrolig rart.

[Gjest xpilla]

Tusen takk for bra svar. Jeg har funnet ut at jeg klarer meg til tirsdag. Men siden jeg klarer meg nå, så tenker jeg at jeg ikke trenger den innleggelsen,at noen andre kunne ha mer nytte av den, og at jeg bør si den fra meg..men så varierer jeg veldig også da, fra dyp depresjon til at jeg farter rundt og rydder her.Helt utrolig er det. Så ut i fra det bør jeg vel ta i mot den?Men samtidig får jeg dårlg samvittighet fordi jeg ikke er "sykere" hvis jeg skal dit.Er i tvil som du forstår, kan jeg ta i mot den innleggelsen med god samvittighet.Kanskje er det som du sier, at man skal ta til seg all hjelp en kan få??

Kroppen min er veldig ustabil. Morgenene er verst, da er det så vidt jeg klarer å gå, fordi er så dårlig, kvalm osv. Kveldene kan jeg klare å gå tur i over en time. Utrolig rart.

Jeg synes absolutt du bør ta den plassen du er tilbudt! Ikke tenk på å si nei engang. Du trenger hjelp like mye som alle andre!

Så fint at du klarer å gå turer. Det bør du fortsette med, lytt til kroppen og bare gjør det du orker, vær egoist.. Jeg var også svimmel og kvalm, men det gikk over. Du blir bedre, det er jeg sikker på. Det er så godt å bli fri, slik følte jeg det, at jeg ble fri fra pillenes makt over meg.

[Gjest harde tak]

Jeg synes absolutt du bør ta den plassen du er tilbudt! Ikke tenk på å si nei engang. Du trenger hjelp like mye som alle andre!

Så fint at du klarer å gå turer. Det bør du fortsette med, lytt til kroppen og bare gjør det du orker, vær egoist.. Jeg var også svimmel og kvalm, men det gikk over. Du blir bedre, det er jeg sikker på. Det er så godt å bli fri, slik følte jeg det, at jeg ble fri fra pillenes makt over meg.

Ja tror jeg skal gjøre det. Er grøtete i hodet, alle er borte og må takle alt sjølv. Og vil ikke utsette meg for fristelser...tusen takk at du sa det, jeg må nå ta i mot hjelpen jeg faktisk trenger...