NHD: Ang. fastlege og medisiner

[Glimtipper]

legen bør ikke ha motforestillinger mot disse medisnene.

H*n mener det er psykisk avhenighet forbundet med disse medisinene.

Da bytter jeg lege. Takk for hjelpen

[Glimtipper]

Dette hørtes litt merkelig ut. Du takler hverdagen og fremstår som sterk og "samlet", det betyr ikke at du ikke strever og har dine daler. Du gjør det du skal selv for å få et godt søvnmønster og når du nå faktisk sliter med søvnen til tross for dette er det naturlig at din lege legger frem noen forslag for deg. At vedkommende blankt avviser deg finner jeg pussig, hørte vedk. i det hele tatt på hva du sa eller er han/hun så imot den type medisiner at han/hun ikke er mottagelig for ønsker. Ja, man skal være forsiktig med å gi ut sovemedisiner som er avhengighetsskapende, det betyr ikke at man skal tippe over til å bli hysterisk. Selv mennesker som ellers takler hverdagen bra kan i blant trenge noe å sove på for en periode.

Takk for din vurdering Jeg tror nok jeg bytter lege.

Jeg vil i hvert fall prøve de sovemedisinene som ikke er avhengighetsskapende.

[Glimtipper]

Har du noen gang forsøkt Vallergan? Det er en gammel allergimedisin med trøtthet som bivirkning, og er altså ikke vanedannende. Kanskje du kunne be om å få prøve denne?

Lykke til

Tror h*n har utelukket alle slags medisiner til hjelp for søvnen min. Bytter definitivt lege.

Takk for svar

[Glimtipper]

Min nye fastlege ville heller ikke skrive ut noe sovemedisin, til tross for langvarige søvnproblemer. Det gikk ut over både jobb og helse forøvrig. Grunnen var at det var vanedannende og at jeg er for ung til å bli avhengig av sovemedisin for å få nok søvn. Han foreslo produkter fra helsekosten, men det hadde jeg på det tidspunktet allerede prøvd. Jeg byttet lege og han hadde en helt annen holdning. Så nå sover jeg godt på natta og har en bedre hverdag.

Takk for svar. Jeg gjør nok som deg

[Gjest sleepless 38]

Takk for svar

''Kan du ikke forsøke midler som Vallergan, Truxal, Seroquel?''

Alt dette krever vel en resept av legen? I så fall er det utelukket fra fastlegens side.

Leger som ikke vil skrive ut medisiner når det trengs er det ikke vits å ha.

[Gjest Geir]

Leger som ikke vil skrive ut medisiner når det trengs er det ikke vits å ha.

''Leger som ikke vil skrive ut medisiner når det trengs er det ikke vits å ha.''

Denne legen har sikkert vurdert situajonen og konkludert med at medisiner _ikkje_ trengs, det er sikkert gjort i beste mening.

[Glimtipper]

''Leger som ikke vil skrive ut medisiner når det trengs er det ikke vits å ha.''

Denne legen har sikkert vurdert situajonen og konkludert med at medisiner _ikkje_ trengs, det er sikkert gjort i beste mening.

-Det- betviler jeg ikke. Jeg tror ikke h*n gjør noe av vond vilje, men det kan være h*n faktisk ikke vet så mye om søvnproblemer og hvilke medisiner man kan prøve.

[Gjest Geir]

-Det- betviler jeg ikke. Jeg tror ikke h*n gjør noe av vond vilje, men det kan være h*n faktisk ikke vet så mye om søvnproblemer og hvilke medisiner man kan prøve.

''Jeg tror ikke h*n gjør noe av vond vilje, men det kan være h*n faktisk ikke vet så mye om søvnproblemer og hvilke medisiner man kan prøve.''

Det er godt mulig.

Eller han kan prøve å "utsette" medisineringen i det lengste for å "hjelpe" deg i å takle dine problemer på andre måter, eventuellt at han ikkje har klart å forstå dine problemer fullt ut, at dere kan ha et kommunikasjonsproblem.

Personlig har eg et ambivalent forhold til "nervemedisiner" og "sovemedisiner", min mor har blitt fora med (alt for mye) medisiner i 40 år, dette har gjort at ho har "missta seg selv" og vi har "missta" ei mor og barnebarna ei bestemor.

Men her for 1,5 år siden fikk ho (i forbindelse med en innleggelse) en psykolog til å vurdere medisinbruken hennes, ho ble da fratatt (over en periode på ca. 3 mnd.) "all" medisin og vi fikk tilbake ei mor og bestemor, og ho ble "15 år yngre" og glad i livet.

For oss var dette ett "mirakel" ! :-)

Eg personlig tar de medisinene min lege anbefaler (har enorm tillit til h*n) og det har sålangt fungert veldig bra, nå har eg tross alt brukt denne legen i 36 år!

Så du skjønner sikkert at eg har litt "bobbbobb" holdninger i forhold til medisiner...?

[Glimtipper]

''Jeg tror ikke h*n gjør noe av vond vilje, men det kan være h*n faktisk ikke vet så mye om søvnproblemer og hvilke medisiner man kan prøve.''

Det er godt mulig.

Eller han kan prøve å "utsette" medisineringen i det lengste for å "hjelpe" deg i å takle dine problemer på andre måter, eventuellt at han ikkje har klart å forstå dine problemer fullt ut, at dere kan ha et kommunikasjonsproblem.

Personlig har eg et ambivalent forhold til "nervemedisiner" og "sovemedisiner", min mor har blitt fora med (alt for mye) medisiner i 40 år, dette har gjort at ho har "missta seg selv" og vi har "missta" ei mor og barnebarna ei bestemor.

Men her for 1,5 år siden fikk ho (i forbindelse med en innleggelse) en psykolog til å vurdere medisinbruken hennes, ho ble da fratatt (over en periode på ca. 3 mnd.) "all" medisin og vi fikk tilbake ei mor og bestemor, og ho ble "15 år yngre" og glad i livet.

For oss var dette ett "mirakel" ! :-)

Eg personlig tar de medisinene min lege anbefaler (har enorm tillit til h*n) og det har sålangt fungert veldig bra, nå har eg tross alt brukt denne legen i 36 år!

Så du skjønner sikkert at eg har litt "bobbbobb" holdninger i forhold til medisiner...?

Det har jeg også. Det er derfor jeg ikke går på noen andre medisiner. Jeg kommer veldig langt med terapi og gjør hva jeg kan for å holde meg frisk. Men siden jeg kjenner meg selv og vet hva som fungerer, så vet jeg også at jeg blir veldig mye dårligere når jeg ikke får søvn.

Det er også grenser for hvor langt man kan strekke seg med eneansvar for en tre-åring. Jeg skal snart være helt alene med han en måned uten noen form for avlastning og jeg er ganske redd for hvordan det vil føles i forhold til stress om jeg ikke får den søvnen jeg sårt trenger.

[Gjest Geir]

Det har jeg også. Det er derfor jeg ikke går på noen andre medisiner. Jeg kommer veldig langt med terapi og gjør hva jeg kan for å holde meg frisk. Men siden jeg kjenner meg selv og vet hva som fungerer, så vet jeg også at jeg blir veldig mye dårligere når jeg ikke får søvn.

Det er også grenser for hvor langt man kan strekke seg med eneansvar for en tre-åring. Jeg skal snart være helt alene med han en måned uten noen form for avlastning og jeg er ganske redd for hvordan det vil føles i forhold til stress om jeg ikke får den søvnen jeg sårt trenger.

Eg kjenner meg igjen i dilemmaet ditt...

[Gjest hitmaker]

Jeg har ikke bedt om sterke sovemedisiner eller benzopreparater. Jeg ba i grunnen om noe mildt, men det ble øyeblikkelig avvist.

Takk for forslaget

Nei da synes jeg du skal bytte lege. Vallergan, atarax, phenergan etc har få bivirkninger i forhold til mange andre medisiner. Gå for det du;)

[Gjest megmegmegmeg]

Jeg bare kom på noe. Det går av å prøve valerina natt som du får kjøpt på helsekost.

Sånn, hvis det tar litt tid å få ny lege og ny time...

[Gjest Remlow]

Takk for svar

''Kan du ikke forsøke midler som Vallergan, Truxal, Seroquel?''

Alt dette krever vel en resept av legen? I så fall er det utelukket fra fastlegens side.

Med mindre den nåværende legen din ikke har gode grunner for å være så restrektiv ovenfor deg, burde du kanskje bytte fastlege.

[frosken]

Takk for svar

''Kan du ikke forsøke midler som Vallergan, Truxal, Seroquel?''

Alt dette krever vel en resept av legen? I så fall er det utelukket fra fastlegens side.

Har du spurt fastlegen spesifikt om nettopp disse medikamentene? De fleste leger vegrer seg mot å skrive ut vanedannende medikamenter, men har lav terskel for å la folk få prøve f.eks. vallergan en periode.

Spør legen en gang til :-)

[frosken]

H*n mener det er psykisk avhenighet forbundet med disse medisinene.

Da bytter jeg lege. Takk for hjelpen

Synes det å skifte fastlege kanskje er en korttenkt løsning såfremt du ikke tilfeldigvis kjenner til en annen fastlege med ledig kapasitet som du har stor tiltro til.

Synes du bør ta en ny runde med fastlegen, og evt. også høre hva psykologen din mener. Hvis psykologen kan støtte din egen oppfatning, så vil dette kanskje gjøre at legen endrer standpunkt for en periode.

[Glimtipper]

Synes det å skifte fastlege kanskje er en korttenkt løsning såfremt du ikke tilfeldigvis kjenner til en annen fastlege med ledig kapasitet som du har stor tiltro til.

Synes du bør ta en ny runde med fastlegen, og evt. også høre hva psykologen din mener. Hvis psykologen kan støtte din egen oppfatning, så vil dette kanskje gjøre at legen endrer standpunkt for en periode.

Jeg har svært dårlig tid, da jeg skal flytte om en måned. Dermed, ved nærmere ettertanke, er både legebytte, psykologbehandling og ny time hos legen litt fånyttes.

Jeg må nok dessverre bare holde ut på et vis.

Takk for svar uansett

[Gjest annlovinda]

Jeg har svært dårlig tid, da jeg skal flytte om en måned. Dermed, ved nærmere ettertanke, er både legebytte, psykologbehandling og ny time hos legen litt fånyttes.

Jeg må nok dessverre bare holde ut på et vis.

Takk for svar uansett

Du kan jo forsøke valerina natt? Det er reseptfritt, og selges både på apotek og helsekost.

Kan ta en dag eller to før de hjelper, men jeg fikk god hjelp av de en periode jeg sleit med søvnproblemer. Tok høyeste dose i starten jeg, tror det er 4 tabletter. Kanskje verdt et forsøk?

Håper iallefall ting går seg til for deg når det gjelder søvnen, for den er utrlolig viktig for å takle hverdagen. Lykke til.

[Glimtipper]

Du kan jo forsøke valerina natt? Det er reseptfritt, og selges både på apotek og helsekost.

Kan ta en dag eller to før de hjelper, men jeg fikk god hjelp av de en periode jeg sleit med søvnproblemer. Tok høyeste dose i starten jeg, tror det er 4 tabletter. Kanskje verdt et forsøk?

Håper iallefall ting går seg til for deg når det gjelder søvnen, for den er utrlolig viktig for å takle hverdagen. Lykke til.

Takk for det

Og ja, tror jeg skal prøve det. Alt er verdt et forsøk

[frosken]

Jeg har svært dårlig tid, da jeg skal flytte om en måned. Dermed, ved nærmere ettertanke, er både legebytte, psykologbehandling og ny time hos legen litt fånyttes.

Jeg må nok dessverre bare holde ut på et vis.

Takk for svar uansett

Ny time hos legen er kanskje ikke fånyttes. Nettopp det at du skal flytte nå, vil kunne være et argument for at du trenger hjelp til søvn i stressede situasjoner, og det burde ikke være vanskelig for legen å skrive ut f.eks. vallergan.

Jeg vet ikke noe om din relasjon til fastlegen, men vet om leger som antar at hvis pasientene ikke kommer tilbake og protesterer på en avgjørelse, så synes pasienten at avgjørelsen var ok.

[Glimtipper]

Ny time hos legen er kanskje ikke fånyttes. Nettopp det at du skal flytte nå, vil kunne være et argument for at du trenger hjelp til søvn i stressede situasjoner, og det burde ikke være vanskelig for legen å skrive ut f.eks. vallergan.

Jeg vet ikke noe om din relasjon til fastlegen, men vet om leger som antar at hvis pasientene ikke kommer tilbake og protesterer på en avgjørelse, så synes pasienten at avgjørelsen var ok.

Legen er på ferie i juli, derfor er det ikke så veldig aktuelt. Jeg kan mest sannsynlig få time hos en av de andre legene på senteret, men jeg orker faktisk ikke. Sjansene er store for at de bare ber meg vente til legen min er tilbake igjen, i tillegg til at jeg finner det særdeles vanskelig å "åpne meg" for leger. Jeg vil mest sannsynlig ikke kunne forklare meg godt nok til en ny lege.

Du har nok rett i at leger tror avgjørelsen var ok om jeg ikke kommer tilbake. Det har jeg opplevd mange ganger. Og jeg synes faktisk ikke det er noen god politikk. Spesielt ikke for slike som meg, som må ta meg kraftig sammen for å komme meg til legen i det hele tatt, deretter et nytt krafttak for å forklare situasjonen så godt som mulig og så akseptere at de ikke kan/vil hjelpe. Det er få problemer som bare forsvinner av seg selv.