Nhd; kommentar? Viktig for meg (bl.a om terapi).

[Gjest hitmaker]

Jeg er veldig glad for at du delte dette med meg. Det høres så utrolig likt ut. Og mye av det jeg har skrevet her i denne tråden skal jeg lufte for min behandler.

Du høres svært oppegående og selvsikker ut, så jeg tenker at du må ha kommet langt i din prosess. Og dette gir også meg godt håp :-)

Ha en fin dag du også.

Jeg har kommet på god vei, men er ikke helt i mål ennå. Men så elendig som jeg hadde det, så tror jeg det er håp for de fleste. Lykke til med timen!

[Gjest hitmaker]

Du er virkelig klok :-)

Og så forklarer du ting på en måte som jeg lett forstår.

Håper vi kan "snakkes" senere igjen, om det skulle være behov for deg. Var veldig ok det, synes jeg.

Takk for det, men det er vel mest bitter ervervet erfaring.Vi "prates" nok, og du må gi en rapport innimellom så vi får høre hvordan det går!

*Klaske etter flue og tusler ut i RL*

[Gjest Jente31]

Jeg har kommet på god vei, men er ikke helt i mål ennå. Men så elendig som jeg hadde det, så tror jeg det er håp for de fleste. Lykke til med timen!

Du må ha jobbet hardt med deg selv for å komme dit du er i dag. Jeg får et inntrykk av at du er en oppegående, sikker, positiv og sterk person :-)

[Gjest hitmaker]

Du må ha jobbet hardt med deg selv for å komme dit du er i dag. Jeg får et inntrykk av at du er en oppegående, sikker, positiv og sterk person :-)

Ja må innrømme det er et blodslit, det var i hvertfall det ganske lenge. Men det beviser jo bare at å jobbe hardt lønner seg! Men jeg må si da jeg forsto at jeg kunne la meg selv få lov til å være litt "svak" innimellom, så ble jeg sterkere! Ikke vær så streng med deg selv, løft opp deg selv, du er mer enn god nok og velg bort de som ikke skjønner det!

Jeg er ikke alltid så selvsikker med andre ord. Noen ganger er jeg full av tvil, redsel og på leting, nok en gang. Det går i perioder men stort sett har det gått fremover. I hvertfall så har mestring for meg ført til økt selvtillit. Det vil du og få etterhvert som du mestrer, litt etter litt..det tror jeg på.

[Gjest Jente31]

Ja må innrømme det er et blodslit, det var i hvertfall det ganske lenge. Men det beviser jo bare at å jobbe hardt lønner seg! Men jeg må si da jeg forsto at jeg kunne la meg selv få lov til å være litt "svak" innimellom, så ble jeg sterkere! Ikke vær så streng med deg selv, løft opp deg selv, du er mer enn god nok og velg bort de som ikke skjønner det!

Jeg er ikke alltid så selvsikker med andre ord. Noen ganger er jeg full av tvil, redsel og på leting, nok en gang. Det går i perioder men stort sett har det gått fremover. I hvertfall så har mestring for meg ført til økt selvtillit. Det vil du og få etterhvert som du mestrer, litt etter litt..det tror jeg på.

Det rører meg å høre din historie.

Jeg synes det er veldig interessant og lærerikt fordi du har kommet såpass utav det som du har gjorrt. Og så gir det godt håp til oss andre som kommer etter.

Det er ingen tvil om at du har jobbet knallhardt med deg selv, og jeg tviler ikke på at veien må ha vært lang og kronglete. Men jeg er sikker på at du vil stå i mål en dag og høste "livets medalje" - som fortjent :-)

Veien min har også vært lang og kronglete. Jeg tør nesten ikke se tilbake på de første innleggene mine her på dol. Det er nesten så jeg ikke tror det er sant at jeg har vært så usikker som jeg var.

Så jeg har vokst mye, og det har skjedd store endringer i livet. Veien er enda lang, men jeg tror at jeg med ærlighet, viljestyrke og motivasjon skal komme i mål en dag.. :-) Det er iallefall det jeg prøver på.

[Gjest hitmaker]

Det rører meg å høre din historie.

Jeg synes det er veldig interessant og lærerikt fordi du har kommet såpass utav det som du har gjorrt. Og så gir det godt håp til oss andre som kommer etter.

Det er ingen tvil om at du har jobbet knallhardt med deg selv, og jeg tviler ikke på at veien må ha vært lang og kronglete. Men jeg er sikker på at du vil stå i mål en dag og høste "livets medalje" - som fortjent :-)

Veien min har også vært lang og kronglete. Jeg tør nesten ikke se tilbake på de første innleggene mine her på dol. Det er nesten så jeg ikke tror det er sant at jeg har vært så usikker som jeg var.

Så jeg har vokst mye, og det har skjedd store endringer i livet. Veien er enda lang, men jeg tror at jeg med ærlighet, viljestyrke og motivasjon skal komme i mål en dag.. :-) Det er iallefall det jeg prøver på.

Ja du har en bra innstilling synes jeg. Jeg har nok kommet et stykke på vei på en del områder, men på andre områder henger det litt igjen, og det svinger litt ennå, så kurert, er jeg ikke. Men velger å dele mine erfaringer her, så får folk ta det for det det er, altså mine erfaringer.

Tro meg, jeg var minst like usikker som deg. Vinglet og folk benyttet seg selvfølgelig av det. Jeg kan kjenne på sårheten over de årene ennå, hvor vondt det var. Det vil fortsatt svinge fremover, en god stund. Det tar så forbaska lang tid dette her. Det er kanskje ikke rart når det er et helt liv som skal bli leget.

Men hadde jeg lagt meg ned for å dø, så ville jeg nok dødd også er jeg redd for og til syvende og sist har man vel ikke noe valg??

Det som først og fremst hjalp meg, var at jeg til slutt fikk god hjelp, fra dyktige empatiske hjelpere. Deretter fikk jeg noen spark bak og noen til. Da lærte jeg gradvis å stå på egne ben. Men ennå, kan jeg kjenne på behovet for at noen skal være der og at jeg skal slippe å klare alt alene..det er tungt innimellom.

Det var en bok som rørte meg veldig da jeg leste den for lenge siden; den heter "Jeg lovet deg aldri en rosenhage" av Hannah Green tror jeg hun hette. Det var en selvopplevd historie om en schizofren som ble hjulpet tilbake til verden av en psykiater. Psykiateren sa at han aldri hadde lovet henne en rosenhave. og med det mente han at han ikke kunne love at livet ble rosenrødt og problemfritt, selv om hun ble frisk.

Sakte men sikkert, kom hun tilbake til livet, bit for bit. Det er som en baby som skal lære å gå. En må ha tålmodighet. Den boken er veldig fin, men jeg anbefaler ikke å lese den hvis en har det veldig tungt.

Noen ganger må en bare få lov til å være svak, hvis det fører til at en kan godta seg selv, sine egne følelser og behov for så å være konstruktiv i det store og hele...synes jeg.

[Gjest Jente31]

Ja du har en bra innstilling synes jeg. Jeg har nok kommet et stykke på vei på en del områder, men på andre områder henger det litt igjen, og det svinger litt ennå, så kurert, er jeg ikke. Men velger å dele mine erfaringer her, så får folk ta det for det det er, altså mine erfaringer.

Tro meg, jeg var minst like usikker som deg. Vinglet og folk benyttet seg selvfølgelig av det. Jeg kan kjenne på sårheten over de årene ennå, hvor vondt det var. Det vil fortsatt svinge fremover, en god stund. Det tar så forbaska lang tid dette her. Det er kanskje ikke rart når det er et helt liv som skal bli leget.

Men hadde jeg lagt meg ned for å dø, så ville jeg nok dødd også er jeg redd for og til syvende og sist har man vel ikke noe valg??

Det som først og fremst hjalp meg, var at jeg til slutt fikk god hjelp, fra dyktige empatiske hjelpere. Deretter fikk jeg noen spark bak og noen til. Da lærte jeg gradvis å stå på egne ben. Men ennå, kan jeg kjenne på behovet for at noen skal være der og at jeg skal slippe å klare alt alene..det er tungt innimellom.

Det var en bok som rørte meg veldig da jeg leste den for lenge siden; den heter "Jeg lovet deg aldri en rosenhage" av Hannah Green tror jeg hun hette. Det var en selvopplevd historie om en schizofren som ble hjulpet tilbake til verden av en psykiater. Psykiateren sa at han aldri hadde lovet henne en rosenhave. og med det mente han at han ikke kunne love at livet ble rosenrødt og problemfritt, selv om hun ble frisk.

Sakte men sikkert, kom hun tilbake til livet, bit for bit. Det er som en baby som skal lære å gå. En må ha tålmodighet. Den boken er veldig fin, men jeg anbefaler ikke å lese den hvis en har det veldig tungt.

Noen ganger må en bare få lov til å være svak, hvis det fører til at en kan godta seg selv, sine egne følelser og behov for så å være konstruktiv i det store og hele...synes jeg.

Takk for at du vil dele dette med meg. Skriv gjerne mer om du vil det. Dette setter jeg virkelig stor pris på.

Før jeg møtte veggen totalt for snart to år siden, sa jeg aldri noe til noen. jeg delte aldri noen av tankene mine med noen. Jeg viste meg aldri sårbar til noen, jeg smilte og lyttet til andre selv om alt inni meg var kaotisk. Om jeg var sint eller lei meg, beit jeg meg bare i det.

Men ja, jeg tror på den at det er lurt å være sårbar for å godta seg selv.

Det er jo som du sier; det er som en baby som skal lære seg å gå. Slik er det for meg også. Det andre har lært for lenge siden, må vi lære nå.

Jeg har spesielt problemer når det gjelder mennesker på min egen alder, jeg er veldig usikker, og spesielt det motsatte kjønn. Derfor er jeg veldig glad for at min behandler er mann og på min alder. Det er nok mye som skal læres, ja..

La ingen få utnytte oss mer heller, la oss ikke lokkes inn i et nytt destruktivt forhold mer..

[Gjest hitmaker]

Takk for at du vil dele dette med meg. Skriv gjerne mer om du vil det. Dette setter jeg virkelig stor pris på.

Før jeg møtte veggen totalt for snart to år siden, sa jeg aldri noe til noen. jeg delte aldri noen av tankene mine med noen. Jeg viste meg aldri sårbar til noen, jeg smilte og lyttet til andre selv om alt inni meg var kaotisk. Om jeg var sint eller lei meg, beit jeg meg bare i det.

Men ja, jeg tror på den at det er lurt å være sårbar for å godta seg selv.

Det er jo som du sier; det er som en baby som skal lære seg å gå. Slik er det for meg også. Det andre har lært for lenge siden, må vi lære nå.

Jeg har spesielt problemer når det gjelder mennesker på min egen alder, jeg er veldig usikker, og spesielt det motsatte kjønn. Derfor er jeg veldig glad for at min behandler er mann og på min alder. Det er nok mye som skal læres, ja..

La ingen få utnytte oss mer heller, la oss ikke lokkes inn i et nytt destruktivt forhold mer..

Jeg skal aldri inn i et destruktivt forhold mer. Kjenner igjen det med å være redd/skeptisk til det annet kjønn..og særlig de på egen alder. Det er nok noe som må øves opp gjennom terapi og lære å bli trygg på andre igjen. Og på seg selv, at en kan klare å gjøre bedre vurderinger senere.

Og det med å være sårbar..trenger ikke å være overfor så mange andre, men først og fremst meg selv. Ved å tørre å kjenne på mine egne følelser, blir jeg bedre kjent med meg selv og vet mer om hva jeg trenger..og hva jeg ikke takler..osv..men trenger litt guiding på det, tror jeg.

Synes du din behandler er okey ellers da?

[Gjest Jente31]

Jeg skal aldri inn i et destruktivt forhold mer. Kjenner igjen det med å være redd/skeptisk til det annet kjønn..og særlig de på egen alder. Det er nok noe som må øves opp gjennom terapi og lære å bli trygg på andre igjen. Og på seg selv, at en kan klare å gjøre bedre vurderinger senere.

Og det med å være sårbar..trenger ikke å være overfor så mange andre, men først og fremst meg selv. Ved å tørre å kjenne på mine egne følelser, blir jeg bedre kjent med meg selv og vet mer om hva jeg trenger..og hva jeg ikke takler..osv..men trenger litt guiding på det, tror jeg.

Synes du din behandler er okey ellers da?

Har det vært typisk for deg også, at du tok vare på alle andre og lot andre styre deg, uten å ta noe som helst hensyn til deg selv?

Det er ikke bare - bare det der med å skulle bli kjent med seg selv.. sine følelser.. jeg for min del visste ikke engang hva følelser var.

Ja, er veldig fornøyd med min behandler. Han er ærlig og direkte, samtidig som han er empatisk og har humor. Men pga avstand, må jeg skifte terapeut. Jeg håper bare at jeg får en som er like dyktig, og som tar meg like alvorlig. *Skeptisk*..

Fornøyd du også, med den behandleren du har?

[Gjest hitmaker]

Har det vært typisk for deg også, at du tok vare på alle andre og lot andre styre deg, uten å ta noe som helst hensyn til deg selv?

Det er ikke bare - bare det der med å skulle bli kjent med seg selv.. sine følelser.. jeg for min del visste ikke engang hva følelser var.

Ja, er veldig fornøyd med min behandler. Han er ærlig og direkte, samtidig som han er empatisk og har humor. Men pga avstand, må jeg skifte terapeut. Jeg håper bare at jeg får en som er like dyktig, og som tar meg like alvorlig. *Skeptisk*..

Fornøyd du også, med den behandleren du har?

Behandleren min er super, den typen som har tro på en, og som er veldig trygg å ha med å gjøre. Ikke for ærlig, ikke for lite ærlig, men får meg til å tenke uansett;)

Bare synd han er borte en stund nå.

Ja, jeg er på en måte opplært til å hele tiden stå på pinne for andre og tenke på andres behov..til og med mine foreldres behov skulle jeg ivareta fra jeg var liten.

Når jeg etterhvert forhåpentligvis går inn i et nytt forhold, så håper jeg at jeg har lært av mine erfaringer.

[Gjest Jente31]

Behandleren min er super, den typen som har tro på en, og som er veldig trygg å ha med å gjøre. Ikke for ærlig, ikke for lite ærlig, men får meg til å tenke uansett;)

Bare synd han er borte en stund nå.

Ja, jeg er på en måte opplært til å hele tiden stå på pinne for andre og tenke på andres behov..til og med mine foreldres behov skulle jeg ivareta fra jeg var liten.

Når jeg etterhvert forhåpentligvis går inn i et nytt forhold, så håper jeg at jeg har lært av mine erfaringer.

Ja, jeg håper at du finner en snill ledsager som du vil få det godt med i fremtiden.. Det er du vel unt. Jeg tror nok at du vil gjøre det, og ikke gå i den samme "fella", så bevisst som du er nå.

Jeg synes det er veldig nyttig å snakke med deg om alt dette. Det at du deler din historie og erfaring med meg/oss, gjør at jeg forstår meg selv og diagnosen bedre.

Det er forøvrig fint at du har en behandler som du er så godt fornøyd med.

Kan jeg spørre hvor lenge du har gått i behandling?

Selv har jeg ikke gått så lenge enda. Begynte i midten av januar, men det har vært endel utredning. Ikke så mye behandling i den forstand. Jeg er et komplisert tilfelle, tenker jeg :-)

Jeg er så utrolig glad for at du fikk meg til å skjønne alt dette (ikke søke bekreftelse / la andre ta avgjørelser, gi f i hva andre mener/tenker om meg, gjøre (eller unngå å gjøre) ting for at jeg skal slippe det ubehaget jeg kjenner der og da, tenke selv) osv.

Alt dette er komplisert, og jeg kommer sikkert til å tråkke feil mange ganger før jeg har lært meg alt dette skikkelig. Men nå som jeg endelig forstår det så mye bedre, så skal jeg iallefall jobbe hardt med dette.

Og ja, jeg er stolt av meg selv for at jeg har kommet dihen - med din hjelp.

Noe annet du skrev til meg som jeg synes er nyttig, er at jeg må bli flinkere til å gi meg selv ros/løfte meg selv opp. Jeg er en veldig "god" kritiker i negativ forstand, på meg selv. Altså lite flink med ros. Det er lettere å se de negative sidene. Da min behandler ba meg si noe pent om meg selv, hadde jeg store problemer. Så store at jeg ikke klarte det. Klarte å si en ting..

Jeg har lært mye av deg nå, hitmaker. Håper at du fortsetter å stikke innom dol i tilfelle jeg trenger å forstå meg selv og ting mer :-) Og ikke minst håper jeg at det gir også deg noe tilbake.

Jeg vet ikke hvorvidt akkurat det er ødeleggende for meg eller ikke for min terapi, og hvorvidt nhd eller webmaster godtar det . Men det finner jeg vel ut etterhvert. Akkurat nå har det iallefall vært veldig nyttig :-)

[Gjest hitmaker]

Ja, jeg håper at du finner en snill ledsager som du vil få det godt med i fremtiden.. Det er du vel unt. Jeg tror nok at du vil gjøre det, og ikke gå i den samme "fella", så bevisst som du er nå.

Jeg synes det er veldig nyttig å snakke med deg om alt dette. Det at du deler din historie og erfaring med meg/oss, gjør at jeg forstår meg selv og diagnosen bedre.

Det er forøvrig fint at du har en behandler som du er så godt fornøyd med.

Kan jeg spørre hvor lenge du har gått i behandling?

Selv har jeg ikke gått så lenge enda. Begynte i midten av januar, men det har vært endel utredning. Ikke så mye behandling i den forstand. Jeg er et komplisert tilfelle, tenker jeg :-)

Jeg er så utrolig glad for at du fikk meg til å skjønne alt dette (ikke søke bekreftelse / la andre ta avgjørelser, gi f i hva andre mener/tenker om meg, gjøre (eller unngå å gjøre) ting for at jeg skal slippe det ubehaget jeg kjenner der og da, tenke selv) osv.

Alt dette er komplisert, og jeg kommer sikkert til å tråkke feil mange ganger før jeg har lært meg alt dette skikkelig. Men nå som jeg endelig forstår det så mye bedre, så skal jeg iallefall jobbe hardt med dette.

Og ja, jeg er stolt av meg selv for at jeg har kommet dihen - med din hjelp.

Noe annet du skrev til meg som jeg synes er nyttig, er at jeg må bli flinkere til å gi meg selv ros/løfte meg selv opp. Jeg er en veldig "god" kritiker i negativ forstand, på meg selv. Altså lite flink med ros. Det er lettere å se de negative sidene. Da min behandler ba meg si noe pent om meg selv, hadde jeg store problemer. Så store at jeg ikke klarte det. Klarte å si en ting..

Jeg har lært mye av deg nå, hitmaker. Håper at du fortsetter å stikke innom dol i tilfelle jeg trenger å forstå meg selv og ting mer :-) Og ikke minst håper jeg at det gir også deg noe tilbake.

Jeg vet ikke hvorvidt akkurat det er ødeleggende for meg eller ikke for min terapi, og hvorvidt nhd eller webmaster godtar det . Men det finner jeg vel ut etterhvert. Akkurat nå har det iallefall vært veldig nyttig :-)

Hei igjen:)

Jeg tror at å bruke dol for mye ikke er bra, jeg tror at en balanse mellom RL og bruken av DOL er best. Jeg er jo ikke noen ekspert på dette, har bare opplevd det sjølv, og jeg synes du skal være litt forsiktig med å ta i mot råd fra andre her inne, på generelt grunnlag. Det går på det samme egentlig - å kunne være i stand til å vurdere hva som er best for en selv. Det er ikke lett når man er i en slik situasjon som du beskriver, og det er ganske ubehagelig å måtte prøve å ta egne beslutninger og bestemme seg for hvordan en vil tolke ting, til beste for en sjølv.

Det er ubehagelig, men jeg tror det er nødvendig. At du ikke nok en gang prøver å finne svarene i "andre" men at du leter litt sjølv. En vil vel ikke automatisk lykkes med én gang, men det er en god start å begynne med dette i dag. Og kanskje vil du oppleve nye ting ved deg selv du blir positivt overrasket over, kanskje vil du oppleve mestring å få økt selvtillit, og kanskje vil du noen ganger gå på trynet, men lære av det.

Men jeg er innom her innimellom og vi prates nok, men jeg tror bare det er viktig å holde litt på en selv, på ens egne måter å mestre det på og samholde det med terapien en har, så ikke en blir så forvirret. Merker det på meg selv også, at jeg må holde hovedfokuset på hva som foregår i terapien. Her får en mye forskjellige svar og vi kjenner deg i mange tilfeller ikke godt nok til å skjønne helheten selv om vi er her:)

Hvordan er dagen i dag da?

[Gjest Jente31]

Hei igjen:)

Jeg tror at å bruke dol for mye ikke er bra, jeg tror at en balanse mellom RL og bruken av DOL er best. Jeg er jo ikke noen ekspert på dette, har bare opplevd det sjølv, og jeg synes du skal være litt forsiktig med å ta i mot råd fra andre her inne, på generelt grunnlag. Det går på det samme egentlig - å kunne være i stand til å vurdere hva som er best for en selv. Det er ikke lett når man er i en slik situasjon som du beskriver, og det er ganske ubehagelig å måtte prøve å ta egne beslutninger og bestemme seg for hvordan en vil tolke ting, til beste for en sjølv.

Det er ubehagelig, men jeg tror det er nødvendig. At du ikke nok en gang prøver å finne svarene i "andre" men at du leter litt sjølv. En vil vel ikke automatisk lykkes med én gang, men det er en god start å begynne med dette i dag. Og kanskje vil du oppleve nye ting ved deg selv du blir positivt overrasket over, kanskje vil du oppleve mestring å få økt selvtillit, og kanskje vil du noen ganger gå på trynet, men lære av det.

Men jeg er innom her innimellom og vi prates nok, men jeg tror bare det er viktig å holde litt på en selv, på ens egne måter å mestre det på og samholde det med terapien en har, så ikke en blir så forvirret. Merker det på meg selv også, at jeg må holde hovedfokuset på hva som foregår i terapien. Her får en mye forskjellige svar og vi kjenner deg i mange tilfeller ikke godt nok til å skjønne helheten selv om vi er her:)

Hvordan er dagen i dag da?

Hei på du igjen :-)

Jo, dagen i dag er fin. Din også?

Jeg skal straks ta med meg barna til Sverige en tur, hvor vi bl. a skal på Mc Donalds og kose oss.

Vet du hva, jeg har faktisk tenkt på det du skriver til meg, idag.

Jeg føler meg betydelig lettet over å ha forstått noe så viktig som jeg nå har gjort, at det har sunket inn slik det skal og bør gjøre. Det har tatt sin tid, men det er en god følelse at det har nådd inn.

Det er flere ting som henger sammen her, og kansje vil jeg ikke gruble så mye men jobbe mer konstruktivt igjen, slik at jeg på den måten kommer videre.

Jeg har også forstått den der med å ikke ha det for travelt; da løper jeg bare fra meg selv, og vinninga går opp i spinninga. Alt dette her, at det ikke har nådd inn tidligere, er et godt eks på det. Jeg har hardt prøvd å forstå det, men det har ikke alltid nådd llangt nok inn.

Du har mao helt rett i det du skriver.

Jeg må begynne å tenke og finne svar selv! :-)