Gå til innhold

Legetanker i ettermiddag.


Anbefalte innlegg

Gjest Jeg er ekspert på meg selv!!!

Jeg er ekspert på meg selv!!!

Om Nils Håverd eller en annen psykiater mener han er ekspert på meg, så tar de feil! For jeg er eksperten på meg og mitt liv!

!!!

Men jeg tar gjerne i mot gode råd. ;-)

(Du er ikke GUD selv om du er psykiater)

Fortsetter under...

Nils Håvard Dahl, psykiater

Jeg er ekspert på meg selv!!!

Om Nils Håverd eller en annen psykiater mener han er ekspert på meg, så tar de feil! For jeg er eksperten på meg og mitt liv!

!!!

Men jeg tar gjerne i mot gode råd. ;-)

(Du er ikke GUD selv om du er psykiater)

Mange er eksperter på seg selv og sitt liv. Det er derfor det går dem vel.

Om en stadig trenger hjelp til å makte livet sitt, har jeg vanskelig for å se at dreier seg om ekspertise :-)

Etter den målestokk jeg bruker er det betydelig avstand mellom ekspert og Gud.

Nils Håvard Dahl, psykiater

Jeg burde vært overrasket men er det ikke, når du ser på psykisk sykdom som mangel på forståelse...

Ikke først og fremst forståelse, men vurdering av hva som faktisk hjelper, ferdigheter i å takle livet inkl motgang, og kanskje ikke mist evnen til å avstå fra det som holder en fast/bringer en tilbake til sykdom.

Konsekvensene blir vel mye større hvis det gjøres feil med mennesker? En båt kan erstattes, men jeg kan ikke få f.eks sønnen min tilbake hvis det skulle skje noe alvorlig feil.

Ellers er det jo selvsagt bra at ekspertene er der, men å stole blindt på dem har ihvertfall jeg vanskeligheter med når det gjelder mennesker. Kommer vel an på hvem man finner også.

Gjest hitmaker

Her er det snakk om vanlig klipping, skal ikkje på noe freakshow akkurat så hanekam er uaktuellt.

Eg stoler faktisk så mye på frisørene, de er jo utdanna og har fagbrev og greier, så dermed er de mye bedre rusta til å klippe meg på en måte som kler meg.

Sånt ser ikkje eg allikevel...Eg er jo mann!

Hehe, ja du er mann! Jeg ville aldri sluppet løs hvem som helst på håret mitt, uansett utdanning og erfaring. Der er det brukermedvirkning gitt;)

Det er verre om du lar behandleren lage hanekam på deg i hvertfall, eller sa jeg hakkemat?

Er litt fleipemodus i dag ;)

Annonse

Hehe, ja du er mann! Jeg ville aldri sluppet løs hvem som helst på håret mitt, uansett utdanning og erfaring. Der er det brukermedvirkning gitt;)

Det er verre om du lar behandleren lage hanekam på deg i hvertfall, eller sa jeg hakkemat?

Er litt fleipemodus i dag ;)

''Er litt fleipemodus i dag ;)''

Det er en fin modus å være i!

Ps! Hanekammen ville ikkje blitt så veldig høy...:)

Jeg er veldig glad for at jeg er skeptisk til autoriteter. Hadde jeg fulgt alle råd og stolt på alle fagfolk og nav for den saks skyld hadde det stått dårligere til meg meg i dag. Hadde jeg derimot vært enda mer skeptisk og stolt på meg selv, hadde det stått bedre til med meg i dag.

Ikke først og fremst forståelse, men vurdering av hva som faktisk hjelper, ferdigheter i å takle livet inkl motgang, og kanskje ikke mist evnen til å avstå fra det som holder en fast/bringer en tilbake til sykdom.

Hvorfor er det da så få fagfolk som ikke vil dele kunnskapen sin med pasientene. Vi pasienter føler at vi må lukte oss frem til ting - hva som blir formidlet gjennom linjene. De som ikke greier å lukte seg fram til det underliggende budskap blir gående i evig behandling. Det blir også de som ikke greier å følge rådene.

Gjest Grågrønn

Det er forskjell på båt og mennesker.

Det er forskjell på mekanisk løft, veldlikehold og på mennskelig vekst.

Det er forskjell på eksperter.

Og takk for det!

Amen!

Psykologen min pleier å si, når jeg ønsker at han skal fortelle meg hva jeg skal gjøre; jeg kan ikke si hva du skal gjøre, fordi det er bare du som kjenner de ulike faktorene og hvor mye hver av disse teller for deg.

Jeg tror sjelden man, utenifra, kan fortelle et annet menneske hvordan det skal leve sitt liv.

Vi er så ulike vi mennesker, selv om vi tilsynelatende har nogenlunde like problemer og erfaringer.

Vi er ikke like "enkle" som båter, heldigvis og desverre.

Hvorfor er det da så få fagfolk som ikke vil dele kunnskapen sin med pasientene. Vi pasienter føler at vi må lukte oss frem til ting - hva som blir formidlet gjennom linjene. De som ikke greier å lukte seg fram til det underliggende budskap blir gående i evig behandling. Det blir også de som ikke greier å følge rådene.

I pasienthandboka.no under linken psyke og selvmord står det tydelig beskrevet hva som kjennetegner de alvorligste krisene og trusler om selvmord. Det er interessant det som står der nettopp fordi de fleste som blir innlagt blir det nettopp pga selvmordsfare.

Under denne linken kommer det tydelig frem at "psykisk sykdom" er sosiologisk betinget. Det handler om ensomhet, fattigdom osv.

Da er det egentig så enkelt som at den rette behandlingen ofte vil være å rette på den situasjonen den syke befinner seg i, og så heller se om det fins sykdom gijen etter dette.

Vi vet allered at 40 % av de som blir tvangsinnlagt er i alvorlig bolignød. Dessuten at Norge ligger helt på topp i antall innleggelser hver år.

Da er dette ett sted å begynne; Å sørge for at et hvert menneske i dette landet har en tilfredsstillende bolig.

De som ikke har bolig mangler selvsagt økonomien til dette. Og det er ikke rart med den prisstigningen vi har hatt i boligmarkedet. Og det er alltid de unge, uetablerte, de svakeste og de fattige som rammes.

Det må bygges nok boliger til at boligbehovet blir dekket, og til at boligprisene synker.

Det må også sørges for at alle har en inntekt/trygd stor nok til å kunne leve for, inkludert å bo. Det må være en menneskerett å ha et hjem, helt uavhengig av hvilken situasjon man ellers befinner seg i. Enten man er gammel eller ung, eller syk eller svak.

Alt henger sammen, for å ha inntekt må det også være tilgang nok på arbeid, også for dem som ikek er ressurssterke nok til å skaffe seg arbeid selv. Og de som ikke kan jobbe pga sykdom, må likevl ikke bli straffet økonomisk for dette.

I det hele tatt viser frekvens av psykisk sykdom og lidelse i ett land hvordan det står til med politikken. -hvor godt landet klarer å ta vare på sine innbyggere.

Jeg er overbevist om at dersom politikken var virkelig god, så ville vi knapt hatt psykisk lidelse.

Med unntak av de tilfellene hvor det dreier seg om rus og overgrep osv.

At det blir fler og fler unge mennesker som havner i psykiatrien, viser så godt at politikken for de unge svikter helt. Unge mennesker sliter tungt med å klare å tjene nok til å kunne betjene boligutgifter og andre livsoppholdsutgifter. De blir knekket psykisk før de har rukket å begynne på livet sitt.

Psykiatere over hele landet burde rope varsku til politikerne om de alvorlige forholdene så mange norske mennesker lever under.

Politikerne tror de sparer penger. Men de er dårlig i matematikk. Det koster samfunnet enormt mye penger at så mange blir psykisk syke.

Er vi enig, Nils Håverd?

Annonse

Gjest Jeg er ekspert på meg selv!!!

Hvorfor er det da så få fagfolk som ikke vil dele kunnskapen sin med pasientene. Vi pasienter føler at vi må lukte oss frem til ting - hva som blir formidlet gjennom linjene. De som ikke greier å lukte seg fram til det underliggende budskap blir gående i evig behandling. Det blir også de som ikke greier å følge rådene.

I pasienthandboka.no under linken "psyke og selvmord står det tydelig beskrevet hva som kjennetegner de alvorligste krisene og trusler om selvmord.

Det er interessant det som står der nettopp fordi de fleste som blir innlagt blir det nettopp pga selvmordsfare.

Under denne linken kommer det tydelig frem at "psykisk sykdom" er sosiologisk betinget.

Det handler om ensomhet, fattigdom osv.

Da er det egentig så enkelt som at den rette behandlingen ofte vil være å rette på den situasjonen den syke befinner seg i, og så heller se om det fins sykdom gijen etter dette.

Vi vet allered at 40 % av de som blir tvangsinnlagt er i alvorlig bolignød. Dessuten at Norge ligger helt på topp i antall innleggelser hver år. Da er dette ett sted å begynne; Å sørge for at et hvert menneske i dette landet har en tilfredsstillende bolig.

De som ikke har bolig mangler selvsagt økonomien til dette. Og det er ikke rart med den prisstigningen vi har hatt i boligmarkedet.

Og det er alltid de unge, uetablerte, de svakeste og de fattige som rammes.

Det må bygges nok boliger til at boligbehovet blir dekket, og til at boligprisene synker.

Det må også sørges for at alle har en inntekt/trygd stor nok til å kunne leve for, inkludert å bo.

Det må være en menneskerett å ha et hjem, helt uavhengig av hvilken situasjon man ellers befinner seg i.

Enten man er gammel eller ung, eller syk eller svak. Alt henger sammen, for å ha inntekt må det også være tilgang nok på arbeid, også for dem som ikek er ressurssterke nok til å skaffe seg arbeid selv.

Og de som ikke kan jobbe pga sykdom, må likevl ikke bli straffet økonomisk for dette. I det hele tatt viser frekvens av psykisk sykdom og lidelse i ett land hvordan det står til med politikken. -hvor godt landet klarer å ta vare på sine innbyggere.

Jeg er overbevist om at dersom politikken var virkelig god, så ville vi knapt hatt psykisk lidelse. Med unntak av de tilfellene hvor det dreier seg om rus og overgrep osv.

At det blir fler og fler unge mennesker som havner i psykiatrien, viser så godt at politikken for de unge svikter helt. Unge mennesker sliter tungt med å klare å tjene nok til å kunne betjene boligutgifter og andre livsoppholdsutgifter.

De blir knekket psykisk før de har rukket å begynne på livet sitt. Psykiatere over hele landet burde rope varsku til politikerne om de alvorlige forholdene så mange norske mennesker lever under.

Politikerne tror de sparer penger. Men de er dårlig i matematikk. Det koster samfunnet enormt mye penger at så mange blir psykisk syke.

Er vi enig, Nils Håverd?

Hvis kranføreren kun hadde hektet et tau i ankeret foran, ville jeg selvsagt sagt stopp!

Jeg "heises" en gang i året. Han heiser 2000 i året.

Hva om kranføreren innsisterte på at dette ene tauet var nok? At å bruke mer var sløsing av ressurser. Kunne vise til forskning på at dette var tilfelle. Og at ankeret faktisk var det sterkeste punktet på båten. Faktisk var det sånn at bruk av mer utstyr ville skade den.

Du fikk en annen kranfører, og han sier det samme. Hvor lang tid og mange kranførere ville det tatt før lot de få gjøre det på den måten? Eventuellt ville du heller gjort det selv? Prøvd å lese om denne forskningen? Hadde du vært villig til å snu oppned på ditt verdensbildet som sier at noe sånt ikke kan gå bra?

Om denne båten i tillegg var det eneste du hadde i livet. Du bodde der. Den skaffet deg inntekter til mat til deg og familien. Mistet du den, mistet du alt.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...