Lege vil hemmeligholde medisinbruk

[Gjest Anita Elisabeth]

Jeg sitter her med litt vond smak i munnen.

Min kjæreste og jeg har samme lege. Jeg f.eks.har brukt denne legen i vel ti år og min kjæreste ennå lenger enn det.

Det har ikke vist seg å være problematisk på noe vis.

Legen vår kjenner min kjæreste siden han var en del yngre, og han kjenner meg siden jeg ble innflytter her.

Jeg kan jo ikke si så mye om forholdet mellom vår lege og min kjæreste men legen ser på meg som en resurssterk kvinne som tåler en trøkk. Det har han sakt til meg også: " du er noe av det mest resurssterke menneske jeg vet om".

Min kjæreste har slitt med depresjoner/nerver tidligere. Han har fått utskrevet Valium og andre "hardere" preparater. Han har ikke villet ta dette og har derfor sakt til legen vår at det ikke har virket. (dette var før min tid)

Nå har min kjæreste og jeg slitt en veldig lang stund. Min kjæreste har blitt et initiativløst mennsker som ikke bidrar til mye positivt samvær hjemme. Vi har selvsakt pratet om dette mange ganger og har et veldig ærlig forhold sånn sett.

Så får jeg greie på i dag at min kjæreste går på Cipralex (det visste jeg siden en stund tilbake) men at legen vår hadde sakt til ham at han ikke burde fortelle dette hjemme så ikke jeg fikk falske forhåpninger om at han skulle forandre seg helt som menneske og plutselig få mye energi, giv og spirit.

Jeg ble litt sjokkert da jeg hørte dette fordi jeg, og dette vet vår lege veldig godt om, er utdannet siden tre år tilbake som helsesekretær. Nå er det langt unna legeutdannelse men jeg vet selvsakt at antidep. kan være en stor hjelp for mange men at det ikke er noe vidundermiddel som snur opp, ned på et menneske.

Derfor er det sjokkerende å høre at legen råder min kjæreste til å holde tett om at han begynner å bruke dette.

Dels fordi jeg har utdannelse nok til å vite litt om dette, og dels fordi hemmeligholdelse av slike "alvorlige" ting ikke nødvendigvis er særlig bra i et forhold. F.eks.så har ikke min kjæreste omtrent noe sexlyst og dette kan jo gjerne være relatert til Cipralexen. Min kjæreste oppleves også som ganske "flat" og dette kan jo kanskje også være et resultat av medisinene.

Jeg har jo svært lenge lurt på hva som har skjedd med min kjæreste, hva som er grunnen til at vi aldri har sex lenger, eller at han har blitt "flatere og flatere" til han nå omtrent er et menneske som det ikke går å få til ting med.

Tvert i mot bør vel et par dele slike ting så mye som mulig for å kunne jobbe sammen i samme retning.

Jeg ser litt bakover på forholdene til vår lege, det jeg har vært med på selv og det min kjæreste har fortalt.

Min lege ser som sakt på meg som et resurstert menneske, har vært gjennom mye vondt i livet, men står på og får til ting. Full jobb, unger, hus og en mann som har vært krevende på sitt vis gjorde at legen vår mente jeg var utbrent nå rett før jul. Men han lar meg velge behandling selv, jeg får si i fra om jeg trenger sykemelding (noe jeg ikke har tatt ut) antidepressiva (som jeg heller ikke har begynt med) eller annet. Han lar liksom meg kjøre løpet for meg selv.

Min kjæreste kan fortelle at vår lege har et syn på ham ala noe slitent, stakkarslig. Sterk men med depresjoner, nerver som er vanskelig å behandle. Usosial, rolig, tåler ikke stress.

Han sier til min kjæreste at det er helt greit at han fortsetter å røyke hvis det roer nervene hans (og min kjæreste har nedsatt lungekapasitet og røyker mye hver dag)

Og nå brøyter han seg altså inn i forholdet med å få min kjæreste til å tilbakeholde slike opplysninger for meg.

Det får meg til å tvile på at jeg kan stole på legen vår. Jeg føler at legen på et vis tar parti, og at det ikke er riktig av en lege som vet at et par sliter seg i mellom å anbefale å hemmeligholde slikt. Tvert i mot burde vel legen oppfordre til samtaleterapi, parterapi el? Og hvordan kan en lege oppfordre til videre tobakkbruk når det blir målt lavere lungekapasitet for hvert år. Både psyke og kropp har vel bedre av å bli anbefalt litt trening ol? Min kjæreste er særdeles lite aktiv blitt og er ofte veldig sliten, trøtt ol. Og det er jo ikke så vanskelig å forstå at slike ting som nedsatt lungekapasitet osv. er jo ting som stjeler en del krefter i hverddagen. Alle sykdommer etc. gjør jo det.

Jeg føler seriøst at jeg bør bytte lege. At det ikke er så lurt alikavel å dele lege.

Det er mange her inne som har en lengre historie med forskjellige leger etc. Er det noen av dere som kan skjønne poenget til legen vår her?

Hva kan ligge bak hans avgjørelse, og er dette riktig valg tatt av en lege?

Overreagerer jeg? Jeg vil alltid mene at ærlighet må til for å få gått fremover i et forhold, men overreagerer jeg på legens tankegang?

Takknemmelig for meninger på dette.

[hidi, the scorpion]

Hva som skjer mellom en lege og pasient er underlagt taushetsplikt. Så du vet bare din kjærestes versjon. Og ja, du overreagerer, for du har ingen som helst rett til å vite hva som skjer mellom han og legen.

Har inntrykk av at du ønsker å vite _alt_! Kontrollerende.....

[Gjest Anita Elisabeth]

Hva som skjer mellom en lege og pasient er underlagt taushetsplikt. Så du vet bare din kjærestes versjon. Og ja, du overreagerer, for du har ingen som helst rett til å vite hva som skjer mellom han og legen.

Har inntrykk av at du ønsker å vite _alt_! Kontrollerende.....

Du leser fort gjennom innlegg og slenger ubetenksomme ting ut av deg hidi, det er ditt varemerke.

Jeg har aldri sakt eller ment at jeg skal ha greie på hva som skjer mellom vår lege og min kjæreste, og selvsakt vet jeg at legen har tausethsplikt.

Men her ber legen min kjæreste hemmeligholde begynnende medisinbruk for meg, og det er mellom min kjæreste og meg, noe som er en helt annen situasjon.

Selvsakt er hva som skjer mellom min kjærste og meg svært viktig. Og store forandringer som en helt flat opptreden og null lyst på sex er viktige forandringer i et forhold. Hvis er partner vet hvorfor noe slikt skjer så kan det gå ann å ha bedre forståelse for ting og hjelpe til på en annen måte enn om ting skjer og det ikke følger noen forklaring.

Det har ingen ting med kontroll å gjøre.

Men jeg vet også ved erfaring at du ikke er den det går ann å diskutere særlig fornuftig med så jeg vil be deg om å hoppe videre i trådene slik at det ikke blir munnhuggeri i min.

Takk.

[Gjest togli]

Hva som skjer mellom en lege og pasient er underlagt taushetsplikt. Så du vet bare din kjærestes versjon. Og ja, du overreagerer, for du har ingen som helst rett til å vite hva som skjer mellom han og legen.

Har inntrykk av at du ønsker å vite _alt_! Kontrollerende.....

Hmm, mener du virkelig det? Hun reagerer på at legen har fortalt kjæresten at han ikke bør fortelle hjemme at han bruker dette preparatet. Da mener jeg legen har gått for langt og rett og slett synser og mener om deres forhold utfra det legen selv vet om de begge. Legen burde vite at åpenhet mke ting er svært viktig i et forhold. Jeg føler at legen her har gått over grensen og skjønner godt at trådstarter reagerer.

[Gjest xbellax]

I mine øyne overreagerer du ikke i det hele tatt. Jeg ville byttet lege (helst for dere begge). Men, ha i bakhodet at du kun har èn versjon av sannheten.

[Glimtipper]

Jeg er helt enig i at dette var et merkverdig råd. Et par må stå sammen og takle problemer i fellesskap, spesielt om en av de er psykisk syk. At kjæresten din går på AD er faktisk en viktig opplysning. Det kunne ikke falt meg inn å holde skjult for samboeren min hva slags medisiner jeg går på og eventuelle bivirkninger av disse.

Når det er sagt, så er dette noe kjæresten din må ta opp selv med legen sin om han føler rådet var dårlig.

Nå vet du i hvert fall hva som foregår, så kan dere ta det der i fra.

[Gjest Jente31]

Du leser fort gjennom innlegg og slenger ubetenksomme ting ut av deg hidi, det er ditt varemerke.

Jeg har aldri sakt eller ment at jeg skal ha greie på hva som skjer mellom vår lege og min kjæreste, og selvsakt vet jeg at legen har tausethsplikt.

Men her ber legen min kjæreste hemmeligholde begynnende medisinbruk for meg, og det er mellom min kjæreste og meg, noe som er en helt annen situasjon.

Selvsakt er hva som skjer mellom min kjærste og meg svært viktig. Og store forandringer som en helt flat opptreden og null lyst på sex er viktige forandringer i et forhold. Hvis er partner vet hvorfor noe slikt skjer så kan det gå ann å ha bedre forståelse for ting og hjelpe til på en annen måte enn om ting skjer og det ikke følger noen forklaring.

Det har ingen ting med kontroll å gjøre.

Men jeg vet også ved erfaring at du ikke er den det går ann å diskutere særlig fornuftig med så jeg vil be deg om å hoppe videre i trådene slik at det ikke blir munnhuggeri i min.

Takk.

Det jeg reagerer på er at legen ber kjæresten din hemmeligholde dette for deg..

[frosken]

Antar at din versjon av hva legen har sagt er basert på hva din samboer har fortalt deg. Når man gjenforteller bruddstykker av en samtale, så tas elementene ut av sin sammenheng, og det kan bli ganske misvisende. I en samtale med din samboer ville det ikke være så oppsiktsvekkende om legen snakket åpent om ulike måter å møte en vanskelig livssituasjon på. Du skriver ''Nå har min kjæreste og jeg slitt en veldig lang stund. Min kjæreste har blitt et initiativløst mennsker som ikke bidrar til mye positivt samvær hjemme'' . I en slik sammenheng kan det være at din samboer har formidlet at han føler at han er nødt til å endre seg fort for at ikke forholdet skal ryke, og kanskje kan legen i en slik sammenheng ha sagt at han kanskje skal vente litt med å fortelle om at han begynner på medisiner, slik at han slipper økt forventningspress. Det er vel ikke gitt at legen samtidig har sagt at han skal hemmeligholde medisinbruken gjennom lengre tid.

Tilsvarende kan det hende at legen har sagt noe om at det kanskje ikke er et godt tidspunkt for røykeslutt akkurat nå, dersom han sliter med depresjon, dere sliter i forholdet, han skal prøve ut nye medikamenter, har liten motivasjon etc. Det er noe annet enn å si at han godt kan røyke så mye han vil resten av livet uten å påføre seg selv økt risiko for sykdom.

Før du evt. skifter lege, så synes jeg du kan ta opp disse temaene med legen. Si noe om hvordan du reagerer, og hør hva legen svarer. Selv om legen har taushetsplikt i forhold til relasjonen mellom ham og din samboer, så kan han drøfte temaene på et generelt grunnlag med deg. Et annet alternativ er at du og samboeren din drøfter dette med legen sammen.

Hvis dere ønsker parterapi, så kan dere vel be om det`? Det er vel ikke noe fastlegen trenger å foreslå?