Ubevisst redsel?

[følelse]

Kan man ha redsel for en ting uten å vite om det? En slik redsel vil ikke gi seg utslag i tanker, men gjennom at man eksempelvis ikke finner roen når man utsettes for det man ubevisst er redd for. I dette tilfelle gjelder det en ting som medførte et traume. Man holder seg borte fra tingen, men når man utsettes for tingen av ulike årsaker likevel, så opplever man ikke at man er redd, men man opplever likevel at man ikke finner roen. Slik jeg tolker det må redselen da være ubevisst. Dersom dette begrepet finnes, er det slik at det i seg selv å oppdage at man faktisk er redd for tingen, kan medføre at redselen forsvinner etterhvert, gjennom at man lar seg eksponere for tingen gjentatte ganger, inntil man endelig har funnet roen? Tingen er jo i seg selv som regel ikke farlig, men den kan være det. Jeg velger å ikke si hva denne tingen er, ettersom saken bør være generell dersom det skal være noen hold i den. Men eksempelvis kan man tenke seg at en person som har blitt skadet i en nødlanding med et fly, likevel ikke er redd når han flyr deretter, men han finner likevel ikke roen når han flyr. Han er trygg på flyets teknikk, faktisk, noe som styrkes for hver flyreise - men finner ikke roen likevel, klarer ikke å hvile, og forstår det ikke - før han etter mange, mange flyreiser tenker seg muligheten for eksistensen av ubevisst redsel. Hvordan får man isåfall bort denne? Det handler jo da ikke om å fjerne bevisst frykt, for han er ikke redd. Han finner bare ikke roen, noe som er så ubehagelig at han ikke orker å fly mer. Jeg spør ikke om symptomdempning, jeg spør om metoder for å fjerne årsaken, altså fjerne hele den ubevisste redselen, dersom noe slikt finnes, og det tror jeg det gjør, ser iallefall "unconscious fear" omtalt på nettet. Kommer til å lese videre på nettet, men spør her også.

[Gjest xbellax]

Ja kan man fjerne den helt tenker jeg. Tror du det kan ha noe med erfaring å gjøre; jeg mener -du har tillegnet deg kunnskap, den veldige angsten er borte, men uroen er der. Jeg tror ikke den forsvinner med det første. Skrekken, om man kan kalle det det sitter i kroppen og i sjelen, det kan ta tid å få opparbeidet nok trygghet til at man kan lene seg tilbake på den flyturen. Det kan ta mange flyturer før man kjenner en form for ro. I enkelte tilfeller tror jeg aldri man vil komme tilbake til den roen, men tid og tålmodighet pleier som regel å hjelpe. Kan det hjelpe å tenke at -" det jeg kjenner er en normal reaksjon på flyulykken jeg var i. Jeg er ikke lenger plaget av angst. Ulykken dominerer ikke livet mitt, det er jeg som har kontrollen. Uroen er plagsom, men den er der fordi traumet var så stort, og for hver gang jeg drister meg til å fly forsvinner en bit av uroen."

Bare noen tanker.