Først stolt, så uendelig oppgitt

[Melba1365380968]

De siste månedene har vært veldig harde for meg. For det første har jeg anmeldt han som skadet meg så voldsomt, og gjorde at jeg fikk alvorlig ptsd. Prosessen med anmeldelse var utrolig utfordrende, men jeg holdt ut og holdt hodet kaldt.

Alle, dvs bistandsadvokat, psykolog, lege, politi sa til meg at nå kunne jeg legge vekk saken litt, for nå var den i de rette hender hos politiet. Nå var det ikke mer jeg kunne gjøre.

Siden dette har det gått månedsvis. Jeg har ikke hørt et eneste ord fra politiet, enda de sa at de så svært alvorlig på saken, og at de skulle involvere flere etterforskere. I tillegg fikk de saken presentert med teskje av meg og min bistandsadvokat for at de lettere skulle sette seg inn i den.

Mange ganger har bistandsadvokaten min ringt til politiet og spurt hvordan det går. Den første gangen vi ringte hadde de ikke engang registrert anmeldelsen, og det var en måned etter at den var levert!!!

Siden har det gått slag i slag med telefoner og purrebrev, men de gjør jo ingenting! Virkelig INGENTING!

Jeg trodde det skulle gjøre meg så godt å få levert anmeldelsen, å overlate saken til noen som kunne ta seg av den på en ordentlig måte. Og se at skattepengene mine ble brukt til å stille han som skadet meg så alvorlig til ansvar for sine gjerninger.

Men neida, fy faen som jeg angrer på at jeg i det hele tatt begynte på denne prosessen. Jeg har det mye verre psykisk, fordi jeg hele tiden ser for meg det ekle ansiktet hans som flirer av meg fordi jeg trodde det ville hjelpe¨å gå til politiet.

Og dette er en fyr som nesten tok livet av meg, og holdt meg fanget mot min vilje i fryktelig lang tid!

Jeg har det så vondt inni meg nå, det føles som om jeg kommer til å gå istykker snart. Jeg har holdt ut, vært sterk, fokusert og løsningsorientert i fire år etter denne hendelsen nå, men nå vet jeg ikke om jeg har igjen krefter. Og hva venter da på meg? Et liv uten innhold?

Jeg er så sliten av å kjempe, når det tilsynelatende ikke har noen nytte.

Hilsen den utmattede

[Bookworm]

Mulig du har skrevet om det før, men det har ikke jeg fått med meg... Hva i all verden er det som har skjedd med deg? Høres fryktelig ut, og jeg får så vondt av deg! Har ikke noe spesielt å si som kan hjelpe deg, men dette rørte meg skikkelig...

oppmuntrende klem fra

[Gjest Grågrønn]

"nå vet jeg ikke om jeg har igjen krefter. Og hva venter da på meg? Et liv uten innhold?"

Kjære deg. Du finner innhold, du må finne innhold. Fordi du fortjener det, du fortjener å ha det godt. Du fortjener å ha innhold i livet ditt, i dagene dine.

Når du ikke tror du har krefter igjen, så klarer du å finne noen. Du holdt ut jævelskapen den gangen, du klarer å stå han av nå også....

Trist å lese hvor uendelig dårlig system vi har, og en oppreisning og straff hadde hjulpet. Men livet ditt, det må du finne innhold for uansett.

Skjønner at det er vondt og vanskelig akkurat nå. Og i lang tid.

Håper du finner noe å leve for, noe som gir deg noe.

*klem*

[Gjest Jente31]

Da jeg leste innlegget ditt i går, så hadde jeg lyst til å skrive noe til deg, men visste ikke hva.

Synes det er grusomt at du skal måtte oppleve dette oppå alt det andre, jeg har ikke ord.

Sender deg gode tanker..

[Melba1365380968]

Da jeg leste innlegget ditt i går, så hadde jeg lyst til å skrive noe til deg, men visste ikke hva.

Synes det er grusomt at du skal måtte oppleve dette oppå alt det andre, jeg har ikke ord.

Sender deg gode tanker..

Hei, og tusen takk for de gode tankene. Jeg trenger gode tanker og trøst fra andre nå. Føler meg uendelig ensom i alt det som skjer (og ikke skjer) nå for tiden. Er så vanskelig å vite hvordan jeg skal håndtere alt dette. Jeg gjør alt "rett", og "etter boka", men det føles ikke som om det hjelper noenting. Med "rett" mener jeg at jeg fortsatt holder på jobben min, jeg trener når jeg orker, jeg pusler med koselige ting i hagen og hjemme med familien, jeg følger opp alt jeg lærer i terapi, jeg gjør ikke noe overilt ifm saken min etc etc. Jeg kan ikke belaste familien min med alt som skjer, det går bare ikke. Da blir det vel uutholdelig for dem å være sammen med meg. Jeg prøver å holde meg samlet utad, og det virker nok greit.

Mest av alt har jeg lyst til at når jeg tar sommerferie, så blir all denne gørra liggende igjen i Norge. Og at jeg kan nyte sommerferien min som en helt fri og bekymringsløs og frisk person. Kanskje det hadde hjulpet.

[Gjest Jente31]

Hei, og tusen takk for de gode tankene. Jeg trenger gode tanker og trøst fra andre nå. Føler meg uendelig ensom i alt det som skjer (og ikke skjer) nå for tiden. Er så vanskelig å vite hvordan jeg skal håndtere alt dette. Jeg gjør alt "rett", og "etter boka", men det føles ikke som om det hjelper noenting. Med "rett" mener jeg at jeg fortsatt holder på jobben min, jeg trener når jeg orker, jeg pusler med koselige ting i hagen og hjemme med familien, jeg følger opp alt jeg lærer i terapi, jeg gjør ikke noe overilt ifm saken min etc etc. Jeg kan ikke belaste familien min med alt som skjer, det går bare ikke. Da blir det vel uutholdelig for dem å være sammen med meg. Jeg prøver å holde meg samlet utad, og det virker nok greit.

Mest av alt har jeg lyst til at når jeg tar sommerferie, så blir all denne gørra liggende igjen i Norge. Og at jeg kan nyte sommerferien min som en helt fri og bekymringsløs og frisk person. Kanskje det hadde hjulpet.

Jeg forstår at dette tar på noe vannvittig.

Det høres ut som du trenger en ferie nå, hvor du kan legge igjen all "gørra" hjemme, og bare slappe av og kose deg.

Har du anledning til å ta en slik ferie? i såfall vil jeg sterkt anbefale deg det.

(Jeg var tappet for krefter før jeg dro til syden, og kom tilbake som et nytt menneske, så meg hjalp det iallefall..).

[Melba1365380968]

Jeg forstår at dette tar på noe vannvittig.

Det høres ut som du trenger en ferie nå, hvor du kan legge igjen all "gørra" hjemme, og bare slappe av og kose deg.

Har du anledning til å ta en slik ferie? i såfall vil jeg sterkt anbefale deg det.

(Jeg var tappet for krefter før jeg dro til syden, og kom tilbake som et nytt menneske, så meg hjalp det iallefall..).

:-)

Min kjære ektemann har bestilt ferie til sol og varme om to uker. Jeg skal prøve å legge igjen mest mulig gørr her hjemme, men problemet mitt er jo at jeg ikke kan reise fra meg selv...

Det vil bli hardt å ikke ha hele støtteapparatet mitt rundt meg i sommer, som det har vært tidligere sommere. Fysioterapeuten har alt tatt ferie, og resten følger til uka. Det er skummelt for meg å ikke ha mine kanaler for å få ut gørr tilgjengelig, for jeg vil ikke bruke familie eller venner til dette. Og da hoper det seg opp innvendig, og det er iallefall ikke bra.

Har fulgt med deg jente 31 de siste årene, kanskje mest fra sidelinjen. Du virker som du har masse framgang og pågangsmot uansett hva du blir stilt opp mot. Det er fint å høre at du klarte å nyte din sydentur. Jeg skal prøve å nyte min.

Ha en fortsatt flott sommer!

[Gjest Magna]

:-)

Min kjære ektemann har bestilt ferie til sol og varme om to uker. Jeg skal prøve å legge igjen mest mulig gørr her hjemme, men problemet mitt er jo at jeg ikke kan reise fra meg selv...

Det vil bli hardt å ikke ha hele støtteapparatet mitt rundt meg i sommer, som det har vært tidligere sommere. Fysioterapeuten har alt tatt ferie, og resten følger til uka. Det er skummelt for meg å ikke ha mine kanaler for å få ut gørr tilgjengelig, for jeg vil ikke bruke familie eller venner til dette. Og da hoper det seg opp innvendig, og det er iallefall ikke bra.

Har fulgt med deg jente 31 de siste årene, kanskje mest fra sidelinjen. Du virker som du har masse framgang og pågangsmot uansett hva du blir stilt opp mot. Det er fint å høre at du klarte å nyte din sydentur. Jeg skal prøve å nyte min.

Ha en fortsatt flott sommer!

Det er virkelig en katastofe at rettsikkerheten i slike saker er så vidt dårlig. Politiet gjør ikke jobben sin.

For mennesker og kvinner i voldtektssaker, overfallsvoldtekter er strafferammen altfor lav. For kvinner utsatt for voldelige partnere er det omtrent fritt fram. Kvinner må dø før gjerningsmannen blir buret inne!!!

Dette må det gjøres noe med politisk. Du er ikke den eneste som erfarer det du gjør. Dessverre.

Jeg er en gammel 68er og arbeidet aktivt i kvinnebevegelsen i min ungdom. Jeg skulle ønske at vi hadde hatt et mer politisk samfunn i dag. Men vi er mer opptatt av å slakte politikere i dag enn å bruke dem!

Ikke la samfunnets unnfallenhet prege livet ditt, forsøk å leve som best du kan.

Sommerhilsen fra: