Hva skal jeg gjøre? Jeg er så redd hele tiden.

[kathrina1365381129]

Jeg har så innmari angst. Sånn at jeg dør. Angsten min er tilstede konstant, hvert eneste sekund, hvert minutt, hver time, hver eneste dag, uke, måned, år, ja hele livet mitt har jeg vært plaget med angst. Jeg hater meg selv fordi jeg har sånn angst. Jeg er livredd konstant jo. Sånn ubeskrivelig enorm redsel. Jeg kjenner angsten og redselen nede i magen min. Som en ekkel og vond klump som knager og knyter seg. Jeg klarer ikke å puste. Det er så vanskelig å puste. Vanskelig å slippe pusten liksom. Også svetter jeg sånn. Jeg er så innmari varm hele tiden. Også nå om sommeren er det helt utholdbart å være sånn varmblodig. Jeg husker da jeg gikk på vidregående så klaget mange i klassen på meg fordi jeg luktet svette og vondt. Selv om jeg dusjet hver eneste dag og byttet alle klær hver eneste dag og brukte deo, og parfyme. Også da jeg gikk på vidregående så måtte jeg snakkemed helsesøstra der fordi jeg luktet sånn vondt. Og det var så fælt og grusomt å snakke med helsesøstra fordi hun sa at jeg måtte dusje hver dag og bruke deo og skyfte klær ol. Men jeg gjorde det jo. Og jeg var så innmari lei meg fordi ingen trodde på meg. Også nå går jeg til en psykiatrisk sykepleier og jeg fortalte dette til henne og hun ristet bare på hodet, og sa at de ikke skjønte hvorfor jeg svettet og var sånn varm. Fordi skolen bare gjorde det værre fordi jeg var livredd for å lukte svette og da svettet jeg ivertfall mye fordi jeg hele tiden tenkte at nå må jeg ikke svette. Også husker jeg at i klasserommene så var det alltid så varmt. De andre elevene i klassen satt på varmeovnene på fullt sånn at det ble glovarmt inne i klasserommet og jeg hatet det. Også kjente jeg at svetten rant fordi jeg var glovarm jo. Fælt. Også er jeg så innmari nervøs og livredd og må på do hvert eneste friminutt. Og de i klassen så at jeg gikk på do hvert eneste friminutt og da spurte de om jeg hadde konstant diare og lo av meg. Fælt. Og dette gjorde til at jeg ble enda mere nervøs og livredd og måtte enda mere på do. Også har jeg så innmari hjertebank hele tiden. Hjertet mitt løper som bare det. Også har legen min tat pulsen på meg og en gang da jeg var hos legen så hadde jeg 125 i puls. Også nå går jeg på betablokker fordi jeg har sånn hjertebank og jeg har gått på betablokker i et halvt år. Også er jeg fryktelig tørr i munnen og tygger masse tyggegummi, men jeg er så innmari tørr i munnen jo. Jeg skjelver også og har en enorm indre uro i kroppen. Fælt å ha sånn uro og kribling. Det er akkurat som om 1000000000000000 millioner maur og biller som kryper under huden min jo. Grusomt. Også klør det sånn på huden min selv om jeg smører meg inn med lotion to ganger hver eneste dag. Det er så fælt at alt klør sånn innmari jo. Også¨føler jeg at jeg er kraftløshet og lat og sånn. Alt er et stort ork. Det er et stort ork å pusse tenna, greie håret, lage middag, ta på klær osv. Jeg har heller ingen interresser. Alt er kjedelig og et stort ork. Jeg har heller ingen interresser. Alt er kjedelig og leit. Som det å gå på kino eller gå på stranda eller å shoppe, eller å gå på resrurant,eller å spille bowling, gå på tur osv. som liksom skal være gøy og morro er kjempekjedelig og et stort ork. Jeg har ingen interresser mere. Jeg er bare trist og lei og depremert. Fryktelig depremert og trist og lei. Og terapi har jeg også gått til. Haugevis med terapi hos forskjellige psykologer og psykiatre osv. og medisiner har jeg også prøvd. Men jeg blir ikke noe bedre. Jeg vil så gjerne være frisk. Jeg hater meg selv fordi jeg er syk. Jeg godtar meg ikke sånn som jeg er. Jeg hater meg selv og hater livet og hater alt sammen. Livet er sort. Helt sort. Sort hver eneste dag, sort hvert minutt, sort hvert sekund. Når skal sola skinne for meg? Når skal sola skinne et eneste lyspunkt? Hvorfor er jeg så livredd hele tiden? Hva skal jeg gjøre med angsten min? Jeg holder ikke ut å leve sånn som jeg har det nå. Jeg makter ikke å ha sånn angst mage. Jeg har så lyst til å skjære og å kutte av hele magen min fordi da hadde jeg ikke hatt sånn angst mage mere. Og i halsen som snurper seg sammen. Jeg føler jeg blir kvalt og trangt inne i halsen min. Jeg holder ikke ut. Også gråter jeg hele tiden fordi jeg er så innmari lei meg fordi jeg ikke har det bra, Jeg skammer meg og føler det er min skyld fordi jeg har blitt som jeg er. Jeg vil ikke være meg selv. Jeg hater meg selv sånn innmari. Også har jeg så sterke selvmordstanker hele tiden og det er helt grusomt å bare vil død. Men jeg vil også så gjerne bli frisk. Jeg vil så gjerne være frisk. Men hvordan bli frisk? Hva skal jeg gjøre? Jeg klarer ikke mere.

[rose23]

Jeg fikk også mange sårende klager i min skoletid fordi jeg stnket svette. Som deg kom dette også av angst. Kanskje hjelper det deg å si at du ikke er alene.

Jeg fikk et godt råd en gang for angsten min. Når den kommer på offentlige steder sier jeg "Shit nå får jeg angst, men det driter jeg i".

Verre er det med angsten som holder meg og deg våken om nettene. Om 6 timer skal jeg være på jobb, og jobbe i 10 timer :-/