Hva man gjør hos en psykolog

[Gjest]

Hva er det egentlig man gjør hos en psykolog, eller om man er i terapi generelt? Jeg har hatt kontakt med psykiatrien lenge, men jeg tror ikke jeg har fått terapi før. Har bare dreiet seg om utredninger og medisinering. Så jeg er egentlig ganske blank på hva man gjør der. Jeg lurer på dette fordi jeg vurderer å gjøre noe aktivit for å få meg en psykolog, eller finne noen som kan gi psykoterapi rett og slett.

[Glimtipper]

Jeg kan fortelle hvordan min terapi foregår. Det varierer nok litt fra psykolog til psykolog.

De første timene snakket vi veldig generelt om problemene jeg opplever som størst, slik at han kunne få en oversikt. Basert på denne oversikten la han en plan for terapien, altså en begynnelse og en slutt. Han fortalte da hvilke forbedringer jeg kunne forvente og hvor fokuset skulle ligge.

Denne planen følges, men om jeg har noe prekært jeg ønsker å ta opp, så legger vi den til side den aktuelle timen og snakker om det aktuelle temaet.

Han gir noen råd, men stort sett jobber han mot at jeg skal få større innsikt. I tillegg snakker vi en del om realistiske forventninger.

Et mål vi jobber mot er for eksempel at jeg skal distansere meg litt mer fra andres reaksjoner på mine følelser/meninger.

En realistisk forventning er at jeg ikke kan forandre enkelte av de "unormale" følelsene jeg har rundt intimitet, men at jeg skal lære å takle de på en mer konstruktiv måte.

Vi jobber også med livssituasjonen min. Hva er jeg fornøyd med og hva vil jeg endre? Hvordan skal jeg endre det?

Det flotte med den terapien jeg mottar er at det har en avslutning. Jeg ser at vi sakte, men sikkert jobber oss mot målet. Et annet positivt aspekt er at psykologen forstår mitt behov for informasjon. Han svarer og forklarer på hva, hvorfor og hvordan så godt han kan. Det passer godt for meg, da jeg ønsker å ha kontroll.

[Glimtipper]

Er det bare prat da? Eller får du motivasjon til å gjøre noe med problemene?

Motivasjon hadde jeg før jeg gikk dit. Jeg trengte bare kunnskap og veiledning.

Jeg betaler 700 per time, så jeg hadde ikke gått om jeg ikke hadde motivasjonen i orden.

[Glimtipper]

Men jeg får jo sikkert en psykolog i psykiatrien...

Kan jeg ikke gå dit for å få motivasjon da? Det er jo det jeg sliter med.

Du må være motivert for å gjøre noe med motivasjonen. Om det gir mening.

Og du vet... Noen ganger må man rett og slett putte en fot framfor den andre.

[Glimtipper]

''Du må være motivert for å gjøre noe med motivasjonen. Om det gir mening.''

Ja, du snakker om at man må ha LITT motivasjon i utgangspunktet? Men det må jeg jo ha, ellers hadde jeg vil ikke giddi og tatt meg dette bryderiet med å argumentere meg frem til at jeg trenger en psykolog.

Skjønner ikke hvorfor du tror jeg ikke har engang litt motivasjon. Etter min mening er det vel for det meste rusmisbrukere som mangler dette totalt. Uten at jeg på noen måte skal påberope meg som ekspert på rusmisbruk heller - det er bare det jeg har hørt av fagpersonell i psykiatrien, at det ikke lønner seg å begynne å ruse seg, fordi det dreper viljestyrken.

''Skjønner ikke hvorfor du tror jeg ikke har engang litt motivasjon.''

Når sa jeg det?

[Glimtipper]

''Du må være motivert for å gjøre noe med motivasjonen. Om det gir mening.''

Det betyr ikke at jeg mener du -ikke- har denne motivasjonen. Det vet bare du selv.

[Glimtipper]

Ja, jeg vet at jeg har nok motivasjon til at jeg ikke er en "lost case" eller umulig å behandle eller hjelpe...

Nei, det tror ikke jeg heller. Og det vet du.

[Glimtipper]

Nå, i alle fall. =)

Jeg misforstår/feiltolker jo endel...

Ja. Det er slik som skjer.

Lykke til med å skaffe deg terapi Om du har råd er privat-praktiserende psykolog en mulighet.

[Gjest owje]

Takk. =)

Men jeg er litt usikker på dette fremdeles. Er det noen som er villige til å behandle meg fordi jeg mangler motivasjon til å gjøre noe? Kan dette i det hele tatt behandles? Det er vel ikke snakk om ren psykopatalogi etter min mening, slik som tankeforstyrrelser. Men uansett har jeg jo områder i psyken hvor man kan snakke om patalogi, og jeg tror nok dette henger sammen med manglende motivasjon.

F.eks.; om man føler at alle er imot en så vil man miste litt av "sin plass i samfunnet" og dermed demoraliseres.

Dette kan jo også henge sammen med sykdommen din, og da er det kanskje vanskelig for en psykolog å behandle. Tror medisiner heller kan gjøre litt, men motivasjonen er jo noe som må komme fra ditt indre. Jeg ser på den som en indre kraft på en måte, en motor. Kanskje du trenger ny motor? :-)

[Gjest owje]

Jeg trodde psykologene var der for å behandle de syke jeg... det jeg derimot lurer på er om de kan behandle min mangel på motivasjon. Mangel på motivasjon er jo ingen sykdom. Men etter min mening er det en effekt av sykdom, i mitt tilfelle.

I mange tilfeller er vel mangel på motivasjon et symptom på sykdom vel? Og da må selve sykdommen behandles, gjerne av medisiner og terapi. Dette vet jo ofte behandleren best, hva som skal til i hvert enkelt tilfelle. Spør den som behandler deg du, han burde jo vite dette best kanskje. Jeg vet jo egentlig for lite om deg til å uttale meg om hva som er best for deg. Det blir bare sånn generellt og bare noe jeg tror i mitt eget skrullete hode :-). Ha en fin dag!