NHD: Båt eller ikke -eksperter er neppe orakler!

[Bonni]

Leser noen gamle innlegg og en båthistorie som får meg til å se grønt! Hvis legestanden ser slik på seg selv, så er det omtrent som å si de er orakler, hvilket jeg mener er feil. Jeg tror det finnes gaaanske mange som ville kvalifisere som dårlige orakler!

F.eks. har samboeren min blitt behandlet for sin schizofreni med 50 mg Zyprexa. Var den legen en ekspert? Samboeren min ble bare dårligere og dårligere. Til slutt måtte han dra til Rikshospitalet fordi kroppen hans var medisinforgiftet...

En annen lege påsto at jeg ikke hadde anoreksi fordi jeg ikke så meg i speilet tilstrekkelig ofte. Jeg var 176 cm høy, jeg veide 46 kg, og spiste gjennomsnittlig en yoghurt eller tre i uka fordi jeg var livredd for å bli feit. Jeg fikk ikke normal menstruasjon, og jeg fastet fordi jeg ikke klarte å takle følelsene mine. Jeg var overbevist om at jeg var for tykk, enda det vokste hår i ansiktet mitt. Ovennevnte lege nektet, selv etter oppfordring fra psykologen min, å ta en blodstatus av meg. Var denne legen en ekspert?

Samboeren min fikk av en annen lege (som hadde overtatt etter den første, som gikk ut i permisjon) en usannsynlig høy dose Lamictal for humørsvingninger. Etter noen dager fikk han ekstreme hudutslett og feber, og ble sendt på Riksen igjen, der de diagnostiserte Steven-Johnson og lamotrigin-forgiftning. Han hadde alt for mye Lamictal i blodet. Han lå til observasjon på nevrologisk i fire dager. Foreskrivende lege hadde ikke fulgt opp med blodprøver (serumspeil) for å se hvordan nivået av lamotrigin var i blodet. Var denne legen en ekspert?

En gang jeg var på legevakten og hadde skadet meg selv, ble jeg møtt av en ytterst ubehagelig lege. Han nektet å gi meg bedøvelse før jeg skulle sys (ble 26 sting) og truet med å tvangsinnlegge meg dersom jeg ikke samarbeidet. Dessuten sa han at personer som meg ikke burde oppta plass på legevakten, da vi kun var egosentriske og personlighetsforstyrrede. Jeg har ingen personlighetsforstyrrelse, men en schizoaffektiv lidelse. Han snakket så nedsettende om meg, at sykepleieren prøvde å sette han på plass. Var denne legen en ekspert?

En psykolog jeg gikk til, hadde meg i terapi mens jeg var psykotisk. Pr. min definisjon. Jeg snakket med stikkontaktene på kontoret hennes, var sikker på at en fugl på et tak utenfor vinduet fungerte som en parabol, så hele verden kunne se tankene mine. Jeg hylgråt fordi jeg var redd, og ba på knærne om Gud kunne hjelpe meg. Hun avsluttet timen på vanlig måte; dvs hun bar meg ut i gangen, og etterlot meg der. Hun nektet å gi meg en psykosediagnose, og avsluttet fordi jeg ba om det! (Det skjer vel ikke ofte, men, jo, jeg ba om en psykose-diagnose, som jeg senere fikk.) Var hun en ekspert?

Da jeg endelig fikk min schizoaffektive diagnose hadde jeg kjempet for denne i tre år! Jeg visste hva jeg mente, og tilslutt var en overlege så gem, at jeg fikk hva jeg spurte om. Han lurte dessuten på hvorfor jeg i huleste ikke hadde fått forståelse for dette før, og at jeg kunne hatt mye bedre prognose dersom jeg hadde kommet tidligere i adekvat behandling. Ingen jeg har hatt kontakt med i ettertid har engang tvilt på min psykotiske status. Selv om det er flere måneder siden siste realitetsbrist, vet jeg at jeg kan bli syk igjen, jeg tar mine medisiner og jeg følger opp terapien. Jeg går i selvhjelpsgruppe og jobber frivillig for en ideell organisasjon. Jeg passer på å si i fra om mine begrensninger - for jeg har ydmykhet til å si at jeg kommer til kort i mange tilfeller.

Da samboeren min sist ble overmedisinert, så tok jeg affære og fikk ham innlagt. Ingen andre hadde reagert på overmedisineringen, men da han først kom inn, skjønte de at noe var galt siden dagene hans kun gikk med til å spise medisiner for mange hundre kroner daglig. Ingen av legene reagerte på det, så da måtte jeg. Og jeg er ingen ekspert...

Jeg skulle ønske at leger hadde samme grad av ydmykhet som av tro på egen ekspertise. Pasienten er ekspert på seg selv. Legen er ekspert på medisinske spørsmål. Alt går så mye bedre når BEGGE parter innser sin begrensning. Og sin ekspertise. Men ingen lege skal få mitt liv i sine hender så lenge jeg er ved mine fulle fem. Jeg vet at jeg har mange av svarene. Kanskje er det legen som finner disse svarene i meg. Men da kunne kanskje jeg krediteres for halvparten?

Frustrert!

[Gjest slipsknut]

Meget bra og viktig innlegg! Mange tror at dette bare skjer unntaksvis. Det gjør det dessverre ikke.