Gå til innhold

Det går visst ikke bort...


Gjest ikke meg nå

Anbefalte innlegg

Gjest ikke meg nå

I natt våknet jeg av at min elskede tok etter meg og ville ha seg litt... Han hadde vært ute, og var god og brisen, luktet sprit, øl, røyk og generelt æsj.

Jeg våknet av at jeg kjempet imot en mann... Han sa kom da, jeg prøvde å dytte ham vekk, og jeg merket at jeg gråt og var redd. Jeg var livredd og kvalm. Så skjønte jeg at det var min kjære... Og da ble jeg bare lei meg... Han ble lei tilslutt, snudde seg og sovnet. Jeg lå våken resten av natten.

For over ti år siden.... da var det en som fulgte meg hjem fra by'n. Vi var ikke så veldig fulle, ikke jeg iallefall. Han var kanskje litt mer enn meg... Han ville gjerne bli med inn, sa han da vi stod utafor døra mi. Jeg husker at jeg nølte, det passet egentlig ikke, jeg skulle på jobb dagen etter, og jeg hadde ikke lyst på noen kar i senga den natta. Men han ville bare prate litt og kose litt. Så kysset han meg, og strøk meg over håret. Jeg sluttet å tenke, jeg hadde en vane med det på den tiden.

Så han ble med inn... Og ville ikke gå.... Så klina vi og dro det ganske langt... Og han dro av seg gifteringen jeg plutselig ble oppmerksom på.... Jeg vet ikke hvorfor, men han ble med i senga... Og da sa jeg nei, dette går ikke, jeg vil ikke! Du må gå!... Og da sa han....ingenting!... Og så fortsatte han å dra av meg klærne og dro ned buksa og holdt meg hardt!... Det gjorde vondt!!!....Jeg gråt, men han sa ingenting.... Det gjorde vondt alt sammen hele tiden og jeg klarte ikke å røre meg for han holdt meg så vondt rundt halsen...Så plutselig var han gått.

Jeg var redd, for han var politimann, og jeg kunne ikke si noe til noen, og jeg hadde jo latt ham bli meg inn og i senga mi og klina med ham....så jeg tidde stille. Og trodde jeg glemte etterhvert.

Så fikk jeg en god venn noen mnd senere. Han var litt eldre enn oss og veldig snill. Vi pleide å sitte en hel gjeng på satmpub'en og ha det hyggelig.

Så var det nachspiel engang. Hos meg. Og vi røyka pot og drakk og hadde det veldig gøy. Og han sloknet på senga mi. Og jeg gikk bare å la meg ved siden av ham. Det var veldig varm sommer så vi hadde bare truser på. Det hadde aldri vært noe issue før.

Så våknet jeg av at han holdt meg fast.... Og trengte inn i meg bakfra...Det gjorde veldig vondt.... Og jeg ville jo ikke sånt med ham.... Men jeg klarte ikke å si så mye... Jeg var fremdeles litt stein etter siste jointen.... Så jeg sa bare hva driver du med, ikke gjør det da!...Og så dyttet jeg ham vekk.... Men han holdt meg fast...Over brystet så det gjorde vondt og jeg kom ingen steder.... Og det var vondt i hele meg.... Og jeg prøvde igjen å dra meg unna og dytte ham bort... Men det gikk ikke!!!!

Så da ga jeg opp. Og så ble han ferdig. Og da gikk jeg og la meg i kottet ved siden av badet. Og så gikk han etter en stund.

Jeg sa det til venninna vår. Hun ble sint. Fordi jeg ikke hadde gjort noe. Hun sa jeg bare kunne dratt til ham eller sparket til ham og skreket og sånt. Men han holdt meg jo....Men hun sa bare at jeg hadde vært litt dum og naiv og stein.

Så jeg turde ikke å si noe til noen andre. Jeg sluttet å gå dit han var. Så jeg trodde jeg glemte det.

Og så traff jeg min elskede etter et par år, og vi ble sammen med en gang. Og har det fint. Har to barn og alt er bra.

Men når jeg sover...og han kommer hjem brisen fra by'n eller fest.... og han vil ha meg.... og prøver å overtale meg til litt kos... og ikke gir seg med en gang fordi han har drukket...

DA HAR JEG IKKE GLEMT LIKEVEL!

Og det gjør vondt i hele kroppen... i hele meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det ser ut til at du har kommet inn i et mønster hvor ting gjentar seg. Han har ingen rett til å oppføre seg slik. Jeg synes dette var å gå over streken og ikke ha respekt for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sender noen varme tanker! Sånn kan du ikke fortsette å ha det? Har du snakket med han om det? HAr du fått snakket med noen som forstår? Dixie, smi, psykolog eller venner som er litt mer oppegående på området enn venninnen din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, vil bare si at jeg skjønner deg godt. Har du engang blitt voldtatt av en som har alkohol-ånde glemmer du dette aldri.

Du må snakke med han du bor sammen med og få han til å ikke røre deg/presse deg når han er full. Alternativt bør han ikke drikke så mye at han mister vettet.

Tror nøkkelen ligger i å prate sammen ihvertfall, da vil du føle deg litt tryggere. Går du i behandling? Det går jo an å snakke med fastlegen, kanskje du kan få litt hjelp der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Det er lenge siden du skrev dette innlegget, men jeg hadde lyst til å svare deg likevel.. kanskje du leser det :-)

Først og fremst syns jeg det er så utrolig tøft av deg å skrive alt du skriver! Jeg tror det er mye terapi i å skrive - få ordene som kanskje er vanskelige å si ned på papiret og vise det frem, i tryggeheten av et anonymt nick. Det er viktig og hvis du syns det var godt å få skrevet det så håper jeg du fortsetter å skrive, uavhengig av om du velger å vise det til noen eller ikke.

Deretter vil jeg si at uavhengig av om du sparket og slo eller ikke gjorde det så er det ingen som har rett til å gjøre noe slikt med deg når du ikke vil! I en sjokktilstand blir man handlingslammet og er man ruset i tillegg forsterker det ofte lammelsen.

Men du sa nei, og de respekterte deg ikke. At du ikke ropte eller slo betyr ikke at det var din feil!

Vet mannen din om hva du har opplevd?

Kanskje kunne det være lurt å prøve å unngå de situasjonene som trigger disse vanskelige tingene... Jeg sier ikke at du skal ignorere eller unngå minnene som plager deg, men en slik stresset opplevelse er aldri bra!

Jeg har en avtale med min mann at hvis han er ute og drikker alkohol og kommer hjem etter at jeg har lagt meg så legger han seg på et annet rom. Jeg klarer ikke å våkne til at en mann med øl- eller spritånde legger seg i sengen min. Dette har han full forståelse for og respekterer selvsagt 100%.

Kanskje det kunne være en idé å lage en slik ordning?

I tillegg vil jeg signere de andre som sier at det kanskje er lurt å snakke med noen som kan litt om det å sette tankene på riktig plass. Noen ganger dytter vi de vanskelige tingene inn i en krok og tror at de skal bli der, men dessverre kommer de gjerne tilbake igjen når de ikke blir ryddet på en skikkelig måte.

Jeg håper du skriver mer hvis du syns det hjalp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...