Kondolanse - skikk og bruk

[Gjest skikk og bruk?]

Hvem skal kondolere hvem?

Hvis man selv er berørt, skal man da ikke kondolere de andre berørte?

Og hva sier man om noen kondolerer en, skal man si takk?

Hvis man er svigerdatter eller svigerbarnebarn av noen,

skal man da si kondolere til de som er i slekt med avdøde (sønner, døtre, brødre osv?) eller regnes man som nært berørt selv og derfor ikke skal kondolere?

har aldri likt ordet kondolere....

[skal]

Det er stivt. Er man selv i familie velger man andre ord. Men det finnes ingen bestemt frase.

Alle jeg har sagt kondolerer til har takket.

Kjenner ikke til regler. Men tro det var NHD som skrev en gang, at det kommer fra con (med) og dolor (smerte). Jeg er med deg i smerten. Da ble det mer enn et stivt utrykk.

[skal]

Kjenner ikke til regler. Men tro det var NHD som skrev en gang, at det kommer fra con (med) og dolor (smerte). Jeg er med deg i smerten. Da ble det mer enn et stivt utrykk.

[Bookworm]

Ordet "kondolerer" føles for meg å kaldt og upersonlig, og jeg har aldri sagt det til noen. Ha selv blitt sagt det _til_, og da er visst det riktige å si takk.

Jeg sier som regel ingenting, som regel holder det med en klem og ingen ord...

[Elis31]

Jeg synes det er flott at det finnes et ord, som forteller det du vil si. Derfor synes jeg Kondolerer er fint. Det er ikke så lett f.eks på en arbeidsplass med mange ansatte, å finne på noe personlig å si når noen har noen som har dødd.

[Gjest prust]

Da svigerfar døde i vinter, var vi (jeg, min mann, våre 3 barn og min svigermor) den nærmeste familien. Det var oss alle kom og kondolerte til, og mange kondolerte nok også til svigerfars søsken. Vi sa takk, som svar på kondolansen.

Dette var på Vestlandet, og de aller fleste sa "Signe minnet!" i stedet for "Kondolerer" - og det var jo en fin ting å si.

[Gjest kondolerer gjerne]

Den gangen min bror mistet sin datter så kondolerte jeg han ikke. Jeg holdt rundt han en stund. Det samme da jeg kom hjem til mine foreldre, andre søsken og øvrig familie.

Jeg er ikke norsk opprinnelig så familien er i et annet land. Vi bruker derfor ikke ordet kondolere, men jeg bruker det når jeg ringer venner/bekjente som jeg vil kondolere i Norge. For meg er ordet en passende oversettelse av tilsvarende ord i mitt morsmål. Jeg kunne sagt "leit å høre om din fars bortgang", men det er ikke sikkert at hvis far er gammel og syk at det er nødvendigvis leit. Det er trist og følelsesladet og jeg synes ordet kondolere er som å si gratulere når noe er den andre veien.

Jeg ville aldri kondolert andre når jeg er så nær at jeg skal ha kondolanser selv.

[Debra-irl]

Syns det er et praktisk ord hvis de pårørende ikke er meg nærmest. Da får jeg sagt at jeg føler med dem uten å bli for personlig iom jeg ikke kjenner dem så godt. Var i begravelsen til farfaren til svogeren min. Da var kondolerer et fint ord å bruke da jeg tok farmoren hans i hånden på vei ut kirken.. Jeg var der jo for svogeren min sin skyld og til ham sa jeg ikke kondolerer, men holdt rundt ham istedet.

[Gjest enkenenke]

Jeg syntes det var et grusomt ord å høre da jeg mistet min mann. Mye bedre med hva som helst annet ... så trist dette er... jeg finner ikke ord... osv. Synes folk bruker "kondolerer" bare for å slippe å si noen annet, nærmest for å holde avstand... Føltes ikke som noe trøst i alle fall.

[Gjest ViViola]

Jeg syntes det var et grusomt ord å høre da jeg mistet min mann. Mye bedre med hva som helst annet ... så trist dette er... jeg finner ikke ord... osv. Synes folk bruker "kondolerer" bare for å slippe å si noen annet, nærmest for å holde avstand... Føltes ikke som noe trøst i alle fall.

Og for meg var det helt motsatt, da vi mistet vårt barn. Det var svært vanskelig for mange å si noe som helst, og det at de greide å hviske fram "Kondolerer" synes jeg var utrolig flott.

Jeg tror ikke ordet "Kondolerer" blir brukt i annet enn aller beste mening...

[miia]

Kondolerer betyr jo "jeg føler med deg"... Så det ikke kaldt og upersonlig i det hele tatt. Det blir som et slags omvendt gratulerer - og det bruker da alle??

Tror bare det føles rart fordi det er et ord man sjelden bruker, og fordi situasjonen når man bruker det fra før er "ubehagelig"...

Det er riktig å si takk når noen kondolerer. Synes selv dette var et vanskelig uttrykk tidligere, men føler nå at det er mer naturlig å bruke. Det dekker jo alt man vil si.

[Mrs. Wallace]

Da svigerfar døde i vinter, var vi (jeg, min mann, våre 3 barn og min svigermor) den nærmeste familien. Det var oss alle kom og kondolerte til, og mange kondolerte nok også til svigerfars søsken. Vi sa takk, som svar på kondolansen.

Dette var på Vestlandet, og de aller fleste sa "Signe minnet!" i stedet for "Kondolerer" - og det var jo en fin ting å si.

''Dette var på Vestlandet, og de aller fleste sa "Signe minnet!" i stedet for "Kondolerer" - og det var jo en fin ting å si.''

Det er jo helt nydelig!

[Jølsen]

Er man et normalt oppegående menneske, sier man selvfølgelig ikke "kondolerer" til noen som helst. Det må være det desidert styggeste ordet jeg hører i sorgsituasjoner. Det er bedre å si noe personlig.

[frosken]

Er man et normalt oppegående menneske, sier man selvfølgelig ikke "kondolerer" til noen som helst. Det må være det desidert styggeste ordet jeg hører i sorgsituasjoner. Det er bedre å si noe personlig.

Det er mange av oss som har lært å sette pris på ordet kondolerer.

[Gjest prust]

''Dette var på Vestlandet, og de aller fleste sa "Signe minnet!" i stedet for "Kondolerer" - og det var jo en fin ting å si.''

Det er jo helt nydelig!

Ja, jeg synes også det var en fin ting å si.

Men jeg må bare innrømme at da den første personen sa det til meg - trodde jeg hun presenterte seg og sa at hun het Signe Minnet :-)

Men da tre-fire på rad het det samme, skjønte jeg hva de egentlig sa :-DDDD

[AAA]

Ja, jeg synes også det var en fin ting å si.

Men jeg må bare innrømme at da den første personen sa det til meg - trodde jeg hun presenterte seg og sa at hun het Signe Minnet :-)

Men da tre-fire på rad het det samme, skjønte jeg hva de egentlig sa :-DDDD

*knegg*

[Gjest vet ikke hva jeg skal si jeg]

Er man et normalt oppegående menneske, sier man selvfølgelig ikke "kondolerer" til noen som helst. Det må være det desidert styggeste ordet jeg hører i sorgsituasjoner. Det er bedre å si noe personlig.

Det er da bedre enn å ikke si noe? Jeg vet liksom ikke hva jeg skal si, føler alt blir feil liksom, dessuten er jeg veldig sjenert. Og man gir ikke klem til folk man ikke kjenner så godt heller, og et håndtrykk uten ord er vel rart?

Kan kanskje ta i hånden og se medfølende på personen mens jeg sier noe sånt som, "det var trist det med moren din.."

[org]

Det er mange av oss som har lært å sette pris på ordet kondolerer.

Riktig, frosken.

Ordet kondolerer synes jeg er helt fint (bare ikke sju år etter dødsfallet).