Så kommer høsten.

[Gjest D*lilith]

Neste uke er det påan igjen,blir nok masse møter og styr med ansvarsguppene til ungene.

Får helt fnatt av alt sammen,er så lei av synsing og bedrevitere.

Hvordan forberede meg på dette?

Og han på 15 år vil ikke på skolen en gang,han skal tilbake der han er innlagt og ikke vil han det heller.

Han vil ingenting og er vant til å få viljen sin,spesiellt på skolen,når han blir vanskelig sender de han hjem.

Vet ikke hva jeg skal gjøre nå og er fortvilet,tenker bare på alt surret og at jeg kvir meg til møtene.

Noen råd der ute?

[Gjest mora2]

Uff, ja du får det vel ikke helt lett når han skal på skolen igjen..

Mitt råd må være å ikke la han få viljen sin lengre når han er vanskelig. Dette ville jeg tatt kraftig opp med skolen.

I mine øyner forverrer det bare den dårlige oppførselen hans, får han oppnår jo det han vil..

Ellers sender jeg deg en god klem, og ønsker dere lykke til!

[Skyer]

Ansvarsgruppemøtet er ditt og sønnen din sitt møte, og det er synd at du gruer deg, selv om jeg godt kan skjønne det. Du er nok ikke den eneste.

Forbered deg godt og tenk igjennom hva det er du og sønnen din ønsker å få ut av møtet, spørsmål eller temaer som dere føler er viktige å avklare/snakke om akkurat nå.

Ring evt koordinator og si noe om hva du ønsker å ta opp, så kan denne sette det opp på sakslisten. På den måten får du tatt litt regi på møtet. Jeg tror det er lett å bli overveldet av meninger og fagsynspunkter på et sånt møte, slik at man ikke får deltatt på den måten man egentlig ønsker, og nærmest blir en tilskuer. Det er helt feil...

Lykke til...kanskje høsten blir bedre enn du tror..:-)

[Gjest Xpilla]

Prøv å ta en ting om gangen. Ett møte om gangen, en dag om gangen. Ønsker deg lykke til!

[Gjest D*lilith]

Prøv å ta en ting om gangen. Ett møte om gangen, en dag om gangen. Ønsker deg lykke til!

Takk,får prøve på det,alt blir bare kaos i hode sånn som jeg tenker nå.

[Gjest D*lilith]

Ansvarsgruppemøtet er ditt og sønnen din sitt møte, og det er synd at du gruer deg, selv om jeg godt kan skjønne det. Du er nok ikke den eneste.

Forbered deg godt og tenk igjennom hva det er du og sønnen din ønsker å få ut av møtet, spørsmål eller temaer som dere føler er viktige å avklare/snakke om akkurat nå.

Ring evt koordinator og si noe om hva du ønsker å ta opp, så kan denne sette det opp på sakslisten. På den måten får du tatt litt regi på møtet. Jeg tror det er lett å bli overveldet av meninger og fagsynspunkter på et sånt møte, slik at man ikke får deltatt på den måten man egentlig ønsker, og nærmest blir en tilskuer. Det er helt feil...

Lykke til...kanskje høsten blir bedre enn du tror..:-)

Takk og takk for rådene,det med tilskuer kjenner jeg meg igjen i.

Får tenke gjennom ting på forhånd og si hva jeg har på hjertet.

[Gjest D*lilith]

Uff, ja du får det vel ikke helt lett når han skal på skolen igjen..

Mitt råd må være å ikke la han få viljen sin lengre når han er vanskelig. Dette ville jeg tatt kraftig opp med skolen.

I mine øyner forverrer det bare den dårlige oppførselen hans, får han oppnår jo det han vil..

Ellers sender jeg deg en god klem, og ønsker dere lykke til!

Takk for det.

Får prøve å ikke la han få viljen sin,det har bare blitt sånn pga diagnosene hans,ingen vet hvordan de skal takle han.

[Gjest mora2]

Takk for det.

Får prøve å ikke la han få viljen sin,det har bare blitt sånn pga diagnosene hans,ingen vet hvordan de skal takle han.

Veldig vanskelig sikkert..Jeg kan jo ikke sette meg inni det.

Men skolen er vel pliktige til å tilrettelegge hverdagen hans?

Så var det bare å villige og engasjerte de er da...

[Gjest D*lilith]

Veldig vanskelig sikkert..Jeg kan jo ikke sette meg inni det.

Men skolen er vel pliktige til å tilrettelegge hverdagen hans?

Så var det bare å villige og engasjerte de er da...

Jo de er pliktige til det,men helt siden han begynte på ungdomsskolen har det vært bare surr.

Hele tiden er det det samme som går igjen "vi vet ikke hvordan vi skal takle han". Mens her hjemme må vi jo bare takle han,og nøkkelen er godt og stor tolmodighet ellers går det ikke.

Faren sliter med det,å ha tolmodighet,det er synd for det blir så mange uhyggelige stunder av det.

[Gjest mora2]

Jo de er pliktige til det,men helt siden han begynte på ungdomsskolen har det vært bare surr.

Hele tiden er det det samme som går igjen "vi vet ikke hvordan vi skal takle han". Mens her hjemme må vi jo bare takle han,og nøkkelen er godt og stor tolmodighet ellers går det ikke.

Faren sliter med det,å ha tolmodighet,det er synd for det blir så mange uhyggelige stunder av det.

Trist å høre..

Jeg håper virkelig dere får en bedre høst enn forventet!

*trøsteklem*

[Gjest D*lilith]

Trist å høre..

Jeg håper virkelig dere får en bedre høst enn forventet!

*trøsteklem*

Tusen takk ; )

Ja håper inderlig den blir bedre enn forventet,det hadde vær noe.