Frustrerende skolemiljø

[Gjest D*lilith]

Så var skolen begynt igjen og bekymringene bobler over,visste det ville bli trøbbel.

I den klassen der er det mange "bøller" og dermed masse bråk,og de har plaget min sønn både i går og i dag.

Har snakket med læreren om det,og de skulle gjøre alt for å

ordne opp.

Det har vært tull der lenge,så hvor mye tro jeg har på at de skal "ordne opp" er en sak for seg selv.

Har sagt til sønnen min at han må ta igjen hvis noen plager han,det hjelper jo ikke å rope på vakten for de hører ikke.

Men når han tar igjen går den det gjelder og sier det til vakten,sier "han tok meg uten grunn",så er det gjerne min sønn som får hele skylden.

Uff hvor jeg er lei av denne store stygge skolen,skulle gjerne ha flyttet så det ble mindre forhold,det er det jeg har lyst til hvis ikke dette tullet gir seg.

Hva mener dere?

Er det greit å ta igjen når noen plager,og hva med å flytte...hadde dere gjort det hvis det bare var bråk på skolen?

[Gjest lærer42]

Det vil alltid være en viss grad av bråk på skoler. Lærerne har ikke sjans til å ha kontroll over elevene til enhver tid. Bare de siste 6 årene har skolemiljøet i norske skoler endret seg merkbart.

Mange elever er et resultat av foreldre som ikke har klart å gi ungene sine en anstendig oppdragelse.I mange tilfeller er det rettssaker om samvær, stygge skilsmisser og misbruk av alkohol som har påvirket disse stakkars barna. Ikke rart de blir usikre, utagerende og har mer enn nok med seg selv - og ikke klarer eller orker konsentrere seg på skolen.

Jeg er vitne til dette hver eneste dag. De fleste lærere er samvittighetsfulle og gjør det de kan for å ta vare på alle, men det er ikke alltid lett å fylle rollen som fagformidler,sosialarbeider,samtalepartner,forelder og vakt på en gang. (ikke er det spesielt godt betalt heller)

[Gjest D*lilith]

Det vil alltid være en viss grad av bråk på skoler. Lærerne har ikke sjans til å ha kontroll over elevene til enhver tid. Bare de siste 6 årene har skolemiljøet i norske skoler endret seg merkbart.

Mange elever er et resultat av foreldre som ikke har klart å gi ungene sine en anstendig oppdragelse.I mange tilfeller er det rettssaker om samvær, stygge skilsmisser og misbruk av alkohol som har påvirket disse stakkars barna. Ikke rart de blir usikre, utagerende og har mer enn nok med seg selv - og ikke klarer eller orker konsentrere seg på skolen.

Jeg er vitne til dette hver eneste dag. De fleste lærere er samvittighetsfulle og gjør det de kan for å ta vare på alle, men det er ikke alltid lett å fylle rollen som fagformidler,sosialarbeider,samtalepartner,forelder og vakt på en gang. (ikke er det spesielt godt betalt heller)

Du virket jo missfornøyd med yrket ditt,hvorfor valgte du det da?

Jeg mener ungene våre skal og bør være trygge på skolen,og det er lærerenes jobb.

Lett har jeg ikke sagt det er,men jobben demmes det er det.

[Jølsen]

Helt ærlig, så synes jeg du kan be sønnen ta igjen, det hadde jeg gjort. Nok er nok. Tenker de gir seg etter en stund, dersom de får seg et par skikkelige karameller. Jeg hadde forresten ringt foreldrene til drittungene først, og deretter fortalt dem hvor David kjøpte ølet.

[Gjest bareentanke]

Du virket jo missfornøyd med yrket ditt,hvorfor valgte du det da?

Jeg mener ungene våre skal og bør være trygge på skolen,og det er lærerenes jobb.

Lett har jeg ikke sagt det er,men jobben demmes det er det.

Selvsagt hadde det vært best om det var slik du beskriver det at alle kunne være trygge på skolen og i arbeidslivet når den tid kommer. Men slik fungerer det ikke og det er mange grunner til det.

Noen av grunnene er som lærer42 beskriver, foreldre som ikke aner hvordan de skal oppdra sine barn, foreldre som svikter ved ikke å være der, barn som har sykdommer og spesielle vansker etcetc. Dette er ikke bare et skoleproblem, men et stort samfunnsproblem og værre er jeg redd det kommer til å bli.

Men det blir for enkelt å si at lærerne har ansvaret for dette alene. De kan ikke være til stede i ethvert barns liv 24-timer i døgnet.

Hadde jeg visst om et bedre alternativ for barnet mitt, hadde jeg ikke levd i håpet om at lærerne kan få dette til å fungere optimalt, jeg hadde tatt skjeen i egen hånd for å få bedret situasjonen. Hvis dette hadde betydd flytting hadde jeg gjort det også.

[Gjest lykke til videre]

Du virket jo missfornøyd med yrket ditt,hvorfor valgte du det da?

Jeg mener ungene våre skal og bør være trygge på skolen,og det er lærerenes jobb.

Lett har jeg ikke sagt det er,men jobben demmes det er det.

Teit av deg å slenge ut den første setningen om hvorfor valgte du læreryrket. Mange her inne hiver seg inn på den med en gang de ikke får "riktig" svar tilbake.

Det lærer sier her er realiteten og noe alle skoler har mer eller mindre av. Oppdragelsen skulle vært ordnet for lengst hjemmefra. Men så får ikke alle barn dette bra nok. Og lærerne bruker all sin energi på å holde fred mellom elevene. Istedenfor å lære bort skolepensum.

Vi burde heller skrike ut om flere lærere og assistenter i skolen til staten. Det er de som sitter på pengene og kan gjøre noe med problemene.

Det vil jo også alltid finnes mobbing. Men vi skal selvsagt prøve å stoppe dette. Men da må foreldrene på banen. Ring rundt til barnas foreldre som er verst mot ditt barn og ta en prat.

Hvis ikke dette hjelper så bytt skole. Ikke la ditt barn ha det grusomt resten av skolegangen sin. Gjør noe med det som forelder.

[Gjest ViViola]

Du virket jo missfornøyd med yrket ditt,hvorfor valgte du det da?

Jeg mener ungene våre skal og bør være trygge på skolen,og det er lærerenes jobb.

Lett har jeg ikke sagt det er,men jobben demmes det er det.

''Jeg mener ungene våre skal og bør være trygge på skolen,og det er lærerenes jobb.''

Det er det vel ingen som kan være uenig i, men man kan ikke glemme det faktum at lærerne har utrolig få virkemidler for å få til ro og fred og trygge rammer.

Elever som er utagerende, voldelige, frekke og utidige, og som kanskje også har foreldre hjemme som ikke tror gullet kan gjøre noe galt - hvordan skal en lærer håndtere slikt?

Tror det er mye i det lærer42 sier, mange unger i dag opplever en svært utrygg og urolig barndom, noe som også setter sitt preg på hvordan de opptrer på skolen.

Skolen _kan_ virkelig ikke få skylda for alt det gale i elevmassen, det er nok endel foreldre som også må ta en titt i speilet.

Hva din sønn angår, så har jeg skjønt at han også har endel diagnoser som gjør hans hverdag tung. Jeg sier ikke at det _er_ slik, men det _kan_ jo være at han også oppfører seg på en måte som gjør situasjonen verre. De andre elevene forstår kanskje ikke hans behov og måte å uttrykke seg på, og så er bråket i gang. Det er heller ikke gitt at alle lærere har kompetanse i forhold til disse diagnosene, noe som helt sikkert ikke gjør situasjonen bedre.

Ut fra det du skriver her inne, så høres det ut som om sønnen din kanskje burde hatt et annet skoletilbud. Ikke fordi bøllene skal vinne kampen, men fordi sønnen din ikke har det godt slik det er nå. Og jeg vil tro at læringen blir det også så som så med.

Ønsker deg all mulig lykke til med å få en ordning som dere alle kan leve godt med. :-)

[Gjest D*lilith]

Helt ærlig, så synes jeg du kan be sønnen ta igjen, det hadde jeg gjort. Nok er nok. Tenker de gir seg etter en stund, dersom de får seg et par skikkelige karameller. Jeg hadde forresten ringt foreldrene til drittungene først, og deretter fortalt dem hvor David kjøpte ølet.

Det er det jeg tenker også,at å ta igjen er det eneste som hjelper.

[Gjest D*lilith]

''Jeg mener ungene våre skal og bør være trygge på skolen,og det er lærerenes jobb.''

Det er det vel ingen som kan være uenig i, men man kan ikke glemme det faktum at lærerne har utrolig få virkemidler for å få til ro og fred og trygge rammer.

Elever som er utagerende, voldelige, frekke og utidige, og som kanskje også har foreldre hjemme som ikke tror gullet kan gjøre noe galt - hvordan skal en lærer håndtere slikt?

Tror det er mye i det lærer42 sier, mange unger i dag opplever en svært utrygg og urolig barndom, noe som også setter sitt preg på hvordan de opptrer på skolen.

Skolen _kan_ virkelig ikke få skylda for alt det gale i elevmassen, det er nok endel foreldre som også må ta en titt i speilet.

Hva din sønn angår, så har jeg skjønt at han også har endel diagnoser som gjør hans hverdag tung. Jeg sier ikke at det _er_ slik, men det _kan_ jo være at han også oppfører seg på en måte som gjør situasjonen verre. De andre elevene forstår kanskje ikke hans behov og måte å uttrykke seg på, og så er bråket i gang. Det er heller ikke gitt at alle lærere har kompetanse i forhold til disse diagnosene, noe som helt sikkert ikke gjør situasjonen bedre.

Ut fra det du skriver her inne, så høres det ut som om sønnen din kanskje burde hatt et annet skoletilbud. Ikke fordi bøllene skal vinne kampen, men fordi sønnen din ikke har det godt slik det er nå. Og jeg vil tro at læringen blir det også så som så med.

Ønsker deg all mulig lykke til med å få en ordning som dere alle kan leve godt med. :-)

Takk.

Neida denne sønnen har ikke diagnoser,det er min andre sønn det,han her er helt "normal".

Vil bare få slutt på dette tullet og det er jo skolen sitt ansvar.

[Gjest D*lilith]

Teit av deg å slenge ut den første setningen om hvorfor valgte du læreryrket. Mange her inne hiver seg inn på den med en gang de ikke får "riktig" svar tilbake.

Det lærer sier her er realiteten og noe alle skoler har mer eller mindre av. Oppdragelsen skulle vært ordnet for lengst hjemmefra. Men så får ikke alle barn dette bra nok. Og lærerne bruker all sin energi på å holde fred mellom elevene. Istedenfor å lære bort skolepensum.

Vi burde heller skrike ut om flere lærere og assistenter i skolen til staten. Det er de som sitter på pengene og kan gjøre noe med problemene.

Det vil jo også alltid finnes mobbing. Men vi skal selvsagt prøve å stoppe dette. Men da må foreldrene på banen. Ring rundt til barnas foreldre som er verst mot ditt barn og ta en prat.

Hvis ikke dette hjelper så bytt skole. Ikke la ditt barn ha det grusomt resten av skolegangen sin. Gjør noe med det som forelder.

Ok,jeg er vel litt teit kanskje....samma det,sier bare det jeg mener.

Her er det bare en skole å velge i,så da må vi flytte.

[Gjest D*lilith]

Selvsagt hadde det vært best om det var slik du beskriver det at alle kunne være trygge på skolen og i arbeidslivet når den tid kommer. Men slik fungerer det ikke og det er mange grunner til det.

Noen av grunnene er som lærer42 beskriver, foreldre som ikke aner hvordan de skal oppdra sine barn, foreldre som svikter ved ikke å være der, barn som har sykdommer og spesielle vansker etcetc. Dette er ikke bare et skoleproblem, men et stort samfunnsproblem og værre er jeg redd det kommer til å bli.

Men det blir for enkelt å si at lærerne har ansvaret for dette alene. De kan ikke være til stede i ethvert barns liv 24-timer i døgnet.

Hadde jeg visst om et bedre alternativ for barnet mitt, hadde jeg ikke levd i håpet om at lærerne kan få dette til å fungere optimalt, jeg hadde tatt skjeen i egen hånd for å få bedret situasjonen. Hvis dette hadde betydd flytting hadde jeg gjort det også.

Får se om det bedrer seg som læreren har lovt å gjøre sitt ytterste for,ellers blir det vel flytting som må til ja.

Ikke at det er så lett,er avhengig av å få solgt hus.

[Gjest ViViola]

Takk.

Neida denne sønnen har ikke diagnoser,det er min andre sønn det,han her er helt "normal".

Vil bare få slutt på dette tullet og det er jo skolen sitt ansvar.

OK - da beklager jeg, leste sikkert ikke innlegget ditt godt nok.

Hva gjør dere som foreldre med saken, da, og hva gjør skolen? Har du snakket med bøllenes foreldre? Har dere hatt møter alle parter? Vet dere hva konfliktene bunner i?

[Gjest D*lilith]

OK - da beklager jeg, leste sikkert ikke innlegget ditt godt nok.

Hva gjør dere som foreldre med saken, da, og hva gjør skolen? Har du snakket med bøllenes foreldre? Har dere hatt møter alle parter? Vet dere hva konfliktene bunner i?

Vi som foreldre holder skolen orientert om hva som skjer,det er det vi har fått beskjed om.

Lærerene skal følge med i friminuttet og ta det med roten hvis det skjer noe,i går såg læreren at han ble mobbet selv,og snakket med bøllene om at det ikke er akseptabelt.

Grunnen er at han kom med nye klær og noen tøffe armbånd han kjøpte i sommer,han skillte seg ut da og det er jo ikke lov.

Ikke mye zero der i gården.

Jeg mener skjer det ting på skolen skal lærerene ordne opp,skjer det ting hjemme skal foreldrene ordne opp.

Når ungene er på skolen er de skolen sitt ansvar,og de skal sørge for at barna har det bra.

Vi har ikke snakket med foreldrene til bøllene og ikke hatt noe møte enda.

[Gjest ViViola]

Vi som foreldre holder skolen orientert om hva som skjer,det er det vi har fått beskjed om.

Lærerene skal følge med i friminuttet og ta det med roten hvis det skjer noe,i går såg læreren at han ble mobbet selv,og snakket med bøllene om at det ikke er akseptabelt.

Grunnen er at han kom med nye klær og noen tøffe armbånd han kjøpte i sommer,han skillte seg ut da og det er jo ikke lov.

Ikke mye zero der i gården.

Jeg mener skjer det ting på skolen skal lærerene ordne opp,skjer det ting hjemme skal foreldrene ordne opp.

Når ungene er på skolen er de skolen sitt ansvar,og de skal sørge for at barna har det bra.

Vi har ikke snakket med foreldrene til bøllene og ikke hatt noe møte enda.

Huff, ille at det ikke er lov å skille seg ut, da!

Jeg er enig i at lærerne/skolen har ansvaret i skoletida, men samtidig - jeg tror mer på et samarbeid mellom foreldre og skole. Jeg tror ikke det er noe veldig klart skille mellom skole og hjem, og uansett hvor ungene er (skolen, fritidsaktiviteter, hos venner osv.) er det vi foreldre som har hovedansvaret for våre egne barn.

Mitt eldste barn ble plaget på skolen i fjor høst, og jeg som mor tok tak i dette _sammen med_ skolen og ikke minst - jeg snakket med plageåndenes foreldre. De andre foreldrene var ikke klar over hvordan situasjonen var, og var kjempeglade for å få vite. (Vel, den ene var litt - eh - tilbakelent, men de 3 andre tok det kjempebra.) Det gikk bare et par uker, så var problemet borte, for da gjorde også de andre foreldrene en innsats på hjemmebane.

Vær "løvemor", kjemp for gutten din, og ikke overlat alt til skolen. Det ville i alle fall ikke jeg gjort.

[Gjest D*lilith]

Huff, ille at det ikke er lov å skille seg ut, da!

Jeg er enig i at lærerne/skolen har ansvaret i skoletida, men samtidig - jeg tror mer på et samarbeid mellom foreldre og skole. Jeg tror ikke det er noe veldig klart skille mellom skole og hjem, og uansett hvor ungene er (skolen, fritidsaktiviteter, hos venner osv.) er det vi foreldre som har hovedansvaret for våre egne barn.

Mitt eldste barn ble plaget på skolen i fjor høst, og jeg som mor tok tak i dette _sammen med_ skolen og ikke minst - jeg snakket med plageåndenes foreldre. De andre foreldrene var ikke klar over hvordan situasjonen var, og var kjempeglade for å få vite. (Vel, den ene var litt - eh - tilbakelent, men de 3 andre tok det kjempebra.) Det gikk bare et par uker, så var problemet borte, for da gjorde også de andre foreldrene en innsats på hjemmebane.

Vær "løvemor", kjemp for gutten din, og ikke overlat alt til skolen. Det ville i alle fall ikke jeg gjort.

Kjemper for gutten min og samarbeider med skolen.

De har i flere år prøvd å få bukt med volden og slossingen i klassen,så at foreldrene til de værste ungene gjør en innsats har jeg liten tro på.

[Gjest ViViola]

Kjemper for gutten min og samarbeider med skolen.

De har i flere år prøvd å få bukt med volden og slossingen i klassen,så at foreldrene til de værste ungene gjør en innsats har jeg liten tro på.

Veldig frustrerende, ja, det skjønner jeg.

Kan ikke du kontakte foreldrene direkte, da? Ikke sikkert de vet så mye om dette som de burde...

[Jølsen]

Det er det jeg tenker også,at å ta igjen er det eneste som hjelper.

Det er foet det eneste som hjelper. Jeg tror ikke på sånn drit folk har lært seg gjennom en skolebok når det gjelder sånne ting. Skal man overleve, må man ta igjen med samme mynt!

[Gjest D*lilith]

Det er foet det eneste som hjelper. Jeg tror ikke på sånn drit folk har lært seg gjennom en skolebok når det gjelder sånne ting. Skal man overleve, må man ta igjen med samme mynt!

Ja det er sant,ellers mister man jo all selvrespekt!