Han greier ikke bestemme seg for hvem han vil ha

[PieLill]

Da kan jeg komme med spørsmålet mitt, som jeg glemte i forrige innlegg til deg :-) Jeg har altså også foreldre som er fantastiske forbilder når det kommer til kjærlighet. Og jeg arbeider med forholdet til min samboer, som jo har bedratt meg - litt for mye. Føler meg dog litt alene i arbeidet - både forut for affæren og i etterkant. Han hadde vært en single mann nå, hvis det ikke var for at jeg brøt alle mine grenser for å prøve å få det til å fungere. Jeg må også si obvious ting til ham, som han må gjøre for at vi skal komme oss gjennom dette. Så alt hviler på mine skuldre, men nå - etter noen mndr - føler jeg at hans følelser virkelig er tilstede for meg, etter at han fikk kniven på strupen et par ganger. Han er ikke redd meg, det nekter jeg å tro ;-), men jeg tror han har skjønt at han virkelig kan miste meg og at han ser klart hva han elsker ved meg. Allikevel savner jeg at han klarer å nå inn til følelsene mine. Kun to ganger har jeg følt at han har gjort det i løpet av den siste tide. Så, skal jeg bruke mye tid av mitt liv på å lære opp en mann som har bedratt meg, når følelsene mine heller ikke er som de var? Vi er voksne, men har ikke barn.

Et eller annet sted går en smertegrense.

En del har gjort som deg, investert mye på noe temmelig usikkert. For noen gir det god uttelling over tid. For andre ender det i enda mer skuffelse.

Hvor mye man er villig til å satse bør kanskje bygge på en kalkulert risiko. Altså skjæringspunktet mellom hvor mye man er villig til å eventuelt tape og hvor viktig det er å vite at man har prøvd. Jeg tror det er lettere å takle "tap" om man på forhånd har kalkulert med at dette kunne skje.

Ganske ullent det jeg skriver. Du beskriver det som er i ytterkant av hva et forhold kan tåle. Så det er fryktlig vanskelig å vite hva som er rett selv for den som lever gjennom det. Men det vet vel du mye bedre enn meg.

mvh

[PieLill]

Jeg tenker akkurat som deg, og har veldig gode forbilder i mine foreldre (selv om jeg ikke tror at de har hatt utroskap som utfordring).

Min samboer (tidligere forlovede) hadde en kortvarig affære (som jeg har bedt om alle detaljer fra, alt som ble gjort og sagt). Han har tidligere vært på grensen tre ganger, og over grensen en gang - i løpet av våre 4 år sammen. I tillegg viser det seg at han ikke husker helt om han hadde sex med en kvinne som han datet i den perioden han møtte meg, etter at det ble seriøst mellom oss (det er helt nytt for meg at han datet en annen kvinne samtidig som meg for 4 år siden). Han har også bedratt en eks av seg, ved to anledninger.

Jeg er utrolig hard med ham, og han er knust. Han har fått kniven på strupen mange ganger, og sist var jeg i ferd med å flytte ut. Etter _den gangen_ har han endret seg... Hvor patetisk det enn høres ut. Men det virker som om han elsker meg høyere enn noen gang. Begjærer meg mer enn noen gang. Er villig til å kjempe mer for meg enn noen gang... Og jeg føler at det er ekte.

Vi ble forlovet etter at han hadde vært på grensen og en gang over, ift andre kvinner, fordi jeg valgte å tro på at han ikke ville være utro, og fordi jeg følte vi kommuniserte så godt sammen, og fordi vi faktisk fungerer utrolig godt sammen. Han er en veldig bra mann og jeg er sikker på at han blir en veldig god far.

Jeg må bare si jeg beundrer din utholdenhet og din vilje.

Det virker som du vinner hans respekt med måten du gjør tingene på.

Aner ikke hva jeg selv ville gjort i en slik situasjon.

mvh

[Gjest gåseguri]

Et eller annet sted går en smertegrense.

En del har gjort som deg, investert mye på noe temmelig usikkert. For noen gir det god uttelling over tid. For andre ender det i enda mer skuffelse.

Hvor mye man er villig til å satse bør kanskje bygge på en kalkulert risiko. Altså skjæringspunktet mellom hvor mye man er villig til å eventuelt tape og hvor viktig det er å vite at man har prøvd. Jeg tror det er lettere å takle "tap" om man på forhånd har kalkulert med at dette kunne skje.

Ganske ullent det jeg skriver. Du beskriver det som er i ytterkant av hva et forhold kan tåle. Så det er fryktlig vanskelig å vite hva som er rett selv for den som lever gjennom det. Men det vet vel du mye bedre enn meg.

mvh

jeg tror ikke han er utro igjen, men at han har behov for bekreftelse fra andre tror jeg han har. sa det til han i går og han bekreftet det... og sa at han ville jobbe med det hvis jeg satser skikkelig på han ijgen. Sa da at jeg ikke satser på han på det grunnlaget, men kun hvis han er ferdig med å jobbe med det behovet..... Største problemet nå er at han er blant de menn som dessverre ikke forstår seg så mye på kvinnens følelser og behov, ser dem og kan gi. Så at jeg må be om alt etter å ha blitt såret, og guide oss gjennom denne perioden, gir ikke følelser. De to gangene han har gitt noe jeg trenger, har jeg begynt å gråte. Av sorg for at jeg ikke har fått det før.... Så lengter sårt etter å merke kjærlighet ut fra mitt, kvinnelige språk... har kjøpt kvinner er fra venus og menn fra mars, og han har bare lest ett kapittel...

[Gjest gåseguri]

Jeg må bare si jeg beundrer din utholdenhet og din vilje.

Det virker som du vinner hans respekt med måten du gjør tingene på.

Aner ikke hva jeg selv ville gjort i en slik situasjon.

mvh

Takk, den har berget livet mitt i en annen livssituasjon. Man skal aldri gi opp ;-) Jeg er nok også så sint og høyrøstet at jeg ikke bare vinner respekt, men, men....... Takk for dine svar.

[Gjest mandolina]

jeg tror ikke han er utro igjen, men at han har behov for bekreftelse fra andre tror jeg han har. sa det til han i går og han bekreftet det... og sa at han ville jobbe med det hvis jeg satser skikkelig på han ijgen. Sa da at jeg ikke satser på han på det grunnlaget, men kun hvis han er ferdig med å jobbe med det behovet..... Største problemet nå er at han er blant de menn som dessverre ikke forstår seg så mye på kvinnens følelser og behov, ser dem og kan gi. Så at jeg må be om alt etter å ha blitt såret, og guide oss gjennom denne perioden, gir ikke følelser. De to gangene han har gitt noe jeg trenger, har jeg begynt å gråte. Av sorg for at jeg ikke har fått det før.... Så lengter sårt etter å merke kjærlighet ut fra mitt, kvinnelige språk... har kjøpt kvinner er fra venus og menn fra mars, og han har bare lest ett kapittel...

Bare en liten tanke, jeg fikk, når jeg leste innlegget ditt.

Menn generelt forstår seg ikke på kvinners følelser.

Hilsen

[Gjest gåseguri]

Bare en liten tanke, jeg fikk, når jeg leste innlegget ditt.

Menn generelt forstår seg ikke på kvinners følelser.

Hilsen

Damn!!! :-) Hvorfor skulle _jeg_ bli hetero??? ;-)

Men, når han viser så lite evne til å sette seg inn i mine behov... Hvor mange år må jeg regne med på å lære han det? Må jeg eventuelt alltid fortelle han hva jeg har behov for - like tydelig som nå (ikke at dét har ført så langt da...)?

[Gjest mandolina]

Damn!!! :-) Hvorfor skulle _jeg_ bli hetero??? ;-)

Men, når han viser så lite evne til å sette seg inn i mine behov... Hvor mange år må jeg regne med på å lære han det? Må jeg eventuelt alltid fortelle han hva jeg har behov for - like tydelig som nå (ikke at dét har ført så langt da...)?

Jeg har vært gift i mer enn tretti år, og mannen min har ennå ikke lært å sette seg inn i kvinners følelser og behov, nettopp fordi han er en mann, og menn har et annet følelsesliv og annen form for behov enn vi kvinner.

Vi har et godt samliv for det, for han tar hensyn til mine følelser og behov, men forstå dem det gjør han ikke.

Hilsen

[Gjest gåseguri]

Jeg har vært gift i mer enn tretti år, og mannen min har ennå ikke lært å sette seg inn i kvinners følelser og behov, nettopp fordi han er en mann, og menn har et annet følelsesliv og annen form for behov enn vi kvinner.

Vi har et godt samliv for det, for han tar hensyn til mine følelser og behov, men forstå dem det gjør han ikke.

Hilsen

Han tar hensyn til dem, men følger han også opp, ved å etterhvert gi deg det du trenger? Synes selv det er både morsomt at vi er så forskjellige, men UTROLIG destruktivt etter hans affære. Fordi han da gjør alt feil. Tror at livet kan fortsette som før, og at bare han er her hos meg, så gir han "alt" for at vi skal komme oss gjennom dette. Til tross for at jeg i klartekst sier hva jeg har behov for. Det er nå _litt_ mer enn at han kommer hjem fra jobb, spiser middag, gir meg et kyss og på troverdigvis sier at han elsker meg og synes jeg er flott....

[Gjest mandolina]

Han tar hensyn til dem, men følger han også opp, ved å etterhvert gi deg det du trenger? Synes selv det er både morsomt at vi er så forskjellige, men UTROLIG destruktivt etter hans affære. Fordi han da gjør alt feil. Tror at livet kan fortsette som før, og at bare han er her hos meg, så gir han "alt" for at vi skal komme oss gjennom dette. Til tross for at jeg i klartekst sier hva jeg har behov for. Det er nå _litt_ mer enn at han kommer hjem fra jobb, spiser middag, gir meg et kyss og på troverdigvis sier at han elsker meg og synes jeg er flott....

Jeg får det jeg trenger i både pose og sekk. Han er den snilleste mannen jeg vet om.

Hilsen

[Gjest gåseguri]

Jeg får det jeg trenger i både pose og sekk. Han er den snilleste mannen jeg vet om.

Hilsen

Du får det du trenger... Så han har empati da, klarer å se behovene dine eller ev. å forstå dem når du snakker om dem?

Må ha ting inn med teskje, for å forstå hvordan andre har det. Og kanskje hvordan jeg _kan_ ha det.... med en annen mann.

[Gjest mandolina]

Du får det du trenger... Så han har empati da, klarer å se behovene dine eller ev. å forstå dem når du snakker om dem?

Må ha ting inn med teskje, for å forstå hvordan andre har det. Og kanskje hvordan jeg _kan_ ha det.... med en annen mann.

Hverken han eller jeg er noen følelsesmennesker, så følelser snakker vi lite om, men han tar alle mulig hensyn til meg, men vi har jo vært gift i mange år og kjenner hverandre ut og inn, så det er ikke alltid nødvendig å si så mye.

Han bærer meg på hendene om det skulle være nødvendig, og hver eneste dag får jeg beviser for hans kjærlighet og omtanke.

Hilsen

[Gjest gåseguri]

Hverken han eller jeg er noen følelsesmennesker, så følelser snakker vi lite om, men han tar alle mulig hensyn til meg, men vi har jo vært gift i mange år og kjenner hverandre ut og inn, så det er ikke alltid nødvendig å si så mye.

Han bærer meg på hendene om det skulle være nødvendig, og hver eneste dag får jeg beviser for hans kjærlighet og omtanke.

Hilsen

At du ikke er følelsesmenneske og at dere ikke prater om følelser, tror jeg forklarer hele forskjellen i ditt og mitt forhold :-) + at du har en trofast mann, som gir alt for deg..... :-)

Like barn leker som regel best.......... Heldig du, som valgte så godt :-)

[Gjest rtgx]

Jeg må bare skrive her, etter å ha lest halve tråden.

Jeg er blitt bedratt og holder nå på å oppdra min mann, som tydeligvis har fått med seg litt feil verdier hjemmefra. Jeg ser at dette ikke gjør meg lykkelig. Jeg er kommet over sviket, men glemmer det ikke. Livet er ikke slik det skal være. Mannen min er flott og angrer og lærer mye for tiden, men det er så feil at han svikter og jeg må gi og gi og gi. Så jeg kommer til å avslutte dette, og finne meg en ny mann, for jeg vil ikke leve med det sviket som har vært. Det viser seg også at min mann ikke var tilstrekkelig ærlig med meg forut for affæren også, så jeg føler litt at jeg har levd i min lykkelige verden, mens han har visst at det ikke var så bra.

Finn noen du kjenner at du kan stole på. Du har hatt dine mistanker. De er som regel rett, hvis du ikke er sjalu anlagt.

Men i begynnelsen ville du tro han, og han tok seg skikkelig sammen og alt ble veldig mye bedre etter at han hadde innrømmet utroskapen?

[Gjest Ulvinnen]

Hvis det står mellom dèt og det å aldri igjen få oppleve å ha det så godt sammen med noen, så ja.

Nå mener jeg ikke å være dramatisk her, men jeg har tross alt rukket å bli 29 uten å ha opplevd den helt store kjærligheten.

''Nå mener jeg ikke å være dramatisk her, men jeg har tross alt rukket å bli 29 uten å ha opplevd den helt store kjærligheten.''

Jeg tror nesten at du har kommet i en tidlig 40-årskrise, jeg. Du er veldig opptatt av alderen din. Slapp av, det gjør ikke vondt å bli 30 ;-)

Det føles veldig rart at å skulle bryte et 10-år. Men straks du har gjort det, så slapper du av igjen. Bare vent å se. (Jeg hadde ingen problemer med å fylle 30, men da jeg nærmet meg 40, slet jeg litt.) Ikke kast deg i armene på noen, bare fordi du føler at tiden tikker i vei.

Du har god tid - helt sant.

[Gjest gåseguri]

Men i begynnelsen ville du tro han, og han tok seg skikkelig sammen og alt ble veldig mye bedre etter at han hadde innrømmet utroskapen?

Hvis du tenker på første gang han var på grensa så reagerte jeg bare litt på dette og ikke nok til at han tenkte noe videre over det. Da han var over grensa, reagerte jeg mest på en relatert ting... altså ikke det som hadde med den andre kvinnen å gjøre. Og, samtidig ba jeg ham om å drikke mindre alkohol (ikke sprit), slik at han ikke havnet i slike situasjoner igjen. Dette nektet han å ofre. Han vil ha det gøy og ikke ha noen begrensninger.... Men etter affæren, så har han sviktet flere ganger, uten å skjønne det selv, men utelukkende fordi han tror at livet kan fortsette som før - uten at han gjør en ekstra innsats. Han har fortsatt behov for bekreftelse fra andre, noe jeg kunne fortelle og han bekrefte... og har sagt at han vil jobbe med det. Men når han ikke jobber med noe annet, hvordan kan jeg tro han kommer til å jobbe med dét da?

Så er det selvfølgelig alle de positive sidene ved ham. Og mine negative. De kommer i tillegg og ville nyansert hele innlegget mitt.

[Gjest rtgx]

''Nå mener jeg ikke å være dramatisk her, men jeg har tross alt rukket å bli 29 uten å ha opplevd den helt store kjærligheten.''

Jeg tror nesten at du har kommet i en tidlig 40-årskrise, jeg. Du er veldig opptatt av alderen din. Slapp av, det gjør ikke vondt å bli 30 ;-)

Det føles veldig rart at å skulle bryte et 10-år. Men straks du har gjort det, så slapper du av igjen. Bare vent å se. (Jeg hadde ingen problemer med å fylle 30, men da jeg nærmet meg 40, slet jeg litt.) Ikke kast deg i armene på noen, bare fordi du føler at tiden tikker i vei.

Du har god tid - helt sant.

Alle rundt meg for barn og til og med fastlegen hinter litt om at det biologisk sett kan begynne å bli på tide om ikke så alt for lenge, så... :-)

[Gjest Elextra]

Alle rundt meg for barn og til og med fastlegen hinter litt om at det biologisk sett kan begynne å bli på tide om ikke så alt for lenge, så... :-)

Jeg var singel da jeg var 30, men hadde to barn da jeg fylte 40.

Og sånt skjer med veldig mange!

[Gjest rtgx]

Jeg var singel da jeg var 30, men hadde to barn da jeg fylte 40.

Og sånt skjer med veldig mange!

Hvor møtte du han? ;-)

[Gjest Elextra]

Hvor møtte du han? ;-)

Det er en hemmelighet - men de finnes jo overalt!

Mange av mine venninner har vært litt trege i avtrekkeren og nydt singeltilværelsen vel lenge - men har funnet noen etterhvert: På byen, via venner, på trening, på nettet, på jobben - mange muligheter *S*