Han greier ikke bestemme seg for hvem han vil ha

[PieLill]

Sant.

Så hvorfor kræsjer dette så fullstendig med min oppfatning av hans personlighet forøvrig?

Fordi han sannsynligvis er en særdeles dyktig, beregnende, kynisk og slu bedrager.

Du har alt investert masse tid og følelser i ham. Du har ikke bare dannet deg et bilde av hvordan 'han er' som er basert på løgn. Det er følelsesmessig viktig for deg at dette ikke er løgn. Du er i ferd med å gå på et gedigent tap og vil helst slippe.

Det er litt som når man kjøper en frykelig dårlig bil. Først bruker man masse penger på å kjøpe den. Så på å reparere den til ingen nytte. Men nå synes man at man har invistert så mye at man bare må satse enda litt til på å få vraket opp å kjøre...

Eller i finansverdenen. Der vil bedrageren typisk si at "Jeg har tapt alle pengene dine, men om du gir meg ennå mer skal jeg prøve å skaffe dem tilbake."

Denne mannen er et garantert tapsprosjekt. Jo mer du investerer i ham og jo lengre tid du holder fast ved ham, jo større, vondere og mer ydmykende blir tapet.

Sorry.

mvh

[PieLill]

Og om han er en god mann som nå for tiden er ute på ville veier?

Men han kommer vel ikke tilbake til meg før jeg er i et nytt forhold uansett. Jeg skulle bare ønske det var noe jeg kunne si eller gjøre for å få litt fortgang i prosessen.

Gode menn driver ikke med dobbeltsidig, overlagt bedrag.

Du vet at dine unnskyldninger for ham ikke holder.

mvh

[PieLill]

Nei, jeg tror det er "helt greit". Han har aldri sagt at det er forferdelig, bare at det har gått dårlig i det siste. Og jeg tror han har vært trofast i mange, mange år.

Med så mange som er utro, er det ikke mulig at noen bra menn er det også?

Men vil du virkelig ha en mann og et forhold som ble tuftet på en gigantisk løgn; At han var singel.

Han løy for deg for å få det som han ville. For å få _deg_ dit han ville. Hva skal hindre ham i å lyeve mer for deg om både det ene og det andre.

Hvilke løgner tror du han serverer sin samboer parallelt?

Giftig mat kan smake og lukte fortreffelig. Den kan være deilig å spise. Og du kan føle deg fris lenge...

Se for deg deg selv noen år fram i tid. Da står kanskje du i hans samboers situasjon. En notorisk løgnaktig og uttro mann. Og du har ingen rett til å klage. Du visste hva han var kapabel til. Og du gikk ikke av veien for å fortsette i et forhold til en mann du visste alt var opptatt.

mvh

[PieLill]

Jeg er ikke uenig, men han har tross alt vært i ett og samme forhold siden han var 20 år, og jeg tror han når han sier at han alltid har vært trofast (ihvertfall frem til det virkelig begynte å hangle for noen år siden) . Det bør jo si litt om han. Etter at det begynte å gå dårlig fikk han seg jobb i en annen by, og har ikke vært så mye hjemme. Så ja, han er en feiging som ikke tør å ta et oppgjør og er redd for forandring, og han skulle som sagt få kjørt seg litt hvis han skulle ha hatt en sjans hos meg.

Hvordan kan du vite at han snakker sant når han sier at han alltid har vært trofast? Var det ikke på samme måte han bedyret at han ikke var i noe forhold tidligere, helt fram til han var avslørt?

Du hadde sannsynligvis ikke blitt sammen med ham om du i utgangspunktet visste at han var samboer. Du ville vel gjort det slutt om du visste at han har vært uttro mange ganger.

Han forteller deg det han vet du vil høre. Det som må til for at han skal få deg dit han vil litt lengre. Og når du aksepterer det han gjør, bare du blir mørnet litt, kommer han til å forsette i samme spor.

Jeg tror måten du aksepterer dette på snarere bidrar til å svekke det lille som er igjen av mannens integritet enn å styrke den. (Å kjefte, men ikke la det få noen konsekvenser, er å akseptere.)

mvh

[morsan]

Følelsesmenneske ja, der sa du det.

Jeg var virkelig lykkelig før jeg fant det ut. Jeg følte ikke for å stresse forholdet fremover, men nøt hvert steg, og tenkte at nå hadde endelig jeg også møtt noen jeg virkelig passet sammen med.

Dum og romantisk som jeg er tror jeg jo at alle i bunn og grunn er følelsesmennesker og at man bare kan fornekte følelser og velge "det fornuftige" en viss tid.

Men nå... jeg vedder på at han er strammet opp nok av kjeftinga mi til at han kommer til å gå tilbake til henne og få det til å funke. Jeg har jo faktisk oppmuntret han til å gjøre det "riktige", "det fornuftige", hvordan skal han da skjønne at jeg egentlig vil at han skal rette opp i den forstand at han skal avslutte det han har og at vi skal prøve?

Samtidig så har jeg så utrolig lyst til å fortelle henne hva han har gjort. Var selv i hennes situasjon da jeg var yngre, og skulle ønske noen hadde sagt noe.

''Jeg var virkelig lykkelig før jeg fant det ut. Jeg følte ikke for å stresse forholdet fremover, men nøt hvert steg, og tenkte at nå hadde endelig jeg også møtt noen jeg virkelig passet sammen med. ''

Men du baserte jo denne lykken på en løgn.

'' jeg vedder på at han er strammet opp nok av kjeftinga mi til at han kommer til å gå tilbake til henne og få det til å funke. Jeg har jo faktisk oppmuntret han til å gjøre det "riktige", "det fornuftige", hvordan skal han da skjønne at jeg egentlig vil at han skal rette opp i den forstand at han skal avslutte det han har og at vi skal prøve?''

Hvis han ikke skjønner dette av seg selv, så er han ikke den rette for deg.

Dersom han velger henne er det jo en viss sjanse for at han gjør det fordi det er nettopp det han vil - ikke at det skyldes at du har gjort noe "feil".

[morsan]

''Det som ofte skjer når jeg møter noen det klaffer med, er at neste setning begynner med "dama mi...", "Samboeren min...", "kona mi..." eller lignende.''

Det er jo et fremskritt om de er åpne fra andre setningen, da!

*he he* det er så sant som det er sagt:-)

[morsan]

... som han ikke kommer til å vite om engang, langt mindre bry seg om, hvis han flytter tilbake og blir lykkelig med henne.

Men når du en dag BLIR lykkelig uten han, kommer du ikke til å bry deg om han vet det eller ikke. Det eneste som betyr noe er at DU vet det:-D

(been there.. osv)

[Gjest rtgx]

Jeg tror han er en mann som liker stabilitet. Han har den dama, den bilen, det huset, den jobben osv som er faste holdepunkt i livet hans. Så er han så feig at han søker spenning i å date andre uten å bryte med tryggheten han også vil ha. Det kan være partneren er blitt mer en venn med årene, men man sårer helst ikke venner. Han våger ikke gå skrittet ut fordi han sårer seg selv og det trygge i livet sitt også da.

Det høres ut som at du har sagt hvor skapet skal stå, og da får han fundere på dette og finne ut hva han vil. Og er han en mann som er mere glad i deg enn alt det andre, så hører du fra han og da tror jeg også du kan regne med å stole på han. Ikke ta kontakt og ikke svar på hans første henvendelser. Om det da går lang tid uten at du har hørt fra han, da er deres forhold over pga kjærligheten slukner ikke så fort. Det går måneder før den dabber av.

Og hvis hans første impuls er å prøve å redde det han har hjemme, kan det jo gå enda lengre tid.

Jeg får vel bare håpe.

[Gjest rtgx]

Jeg ville ikke hatt en slik mann. Og jeg ville ikke gått inn i / gått videre med et forhold som er basert på bedrag av to personer. Hans samboer og deg.

mvh

Nei det må gå tid så vi kan begynne på nytt, i såfall. Jeg er bare redd for at det med tiden vil ende opp med at han velger det fornuftige, rasjonelle, og at vi aldri får sjansen igjen...

[Gjest rtgx]

Fordi han sannsynligvis er en særdeles dyktig, beregnende, kynisk og slu bedrager.

Du har alt investert masse tid og følelser i ham. Du har ikke bare dannet deg et bilde av hvordan 'han er' som er basert på løgn. Det er følelsesmessig viktig for deg at dette ikke er løgn. Du er i ferd med å gå på et gedigent tap og vil helst slippe.

Det er litt som når man kjøper en frykelig dårlig bil. Først bruker man masse penger på å kjøpe den. Så på å reparere den til ingen nytte. Men nå synes man at man har invistert så mye at man bare må satse enda litt til på å få vraket opp å kjøre...

Eller i finansverdenen. Der vil bedrageren typisk si at "Jeg har tapt alle pengene dine, men om du gir meg ennå mer skal jeg prøve å skaffe dem tilbake."

Denne mannen er et garantert tapsprosjekt. Jo mer du investerer i ham og jo lengre tid du holder fast ved ham, jo større, vondere og mer ydmykende blir tapet.

Sorry.

mvh

Jeg vet jeg trenger å høre det, men det stritter i mot, ja.

[Gjest rtgx]

Det skal jeg fortelle deg.

Det å være forelsket er å føle intenst jublende høyt at man har funnet et menneske man ser så utrolig mye vakkert i - etter kort tid til og med. I virkeligheten er en forelskelse en projisering av dine egne fineste kvaliteter over i et annet menneske.

Dermed - det vakre du ser i denne løgnaktige vinglekoppen er ikke _ham_. Det er _deg_. Det er du som er i stand til å føle så vakkert for noen og å se etter slike egenskaper i noen. Det er ikke han som faktisk er bærer av disse egenskapene.

Ta av rosabrillene og tenk at din venninne hadde vært oppe i denne sitiasjonen. Hva ville du unnet henne å gå gjennom? Unn deg selv å ha det bra. Det finnes andre menn der ute som du vil like, og som vil like deg.

Når du får noen år til på deg så treffer du menn som er mer voksne og som trekkes som fluer til en kvinne med styrke og ben i nesa - det er bare i ungdomstiden menn synes sånt er skummelt. Da blir du omsvermet og trenger ikke sitte fast i en løgnaktig utro mann.

Men hvis det bare er basert på projisering, hvorfor ble jeg da forelsket i akkurat denne mannen, og ikke de 7 siste som har prøvd seg på meg?

Det var nok akkurat "styrke og bein i nesa" han ble tiltrukket av, desverre. Vil man ikke tiltrekke seg enda mer feige menn uten ryggrad (snyltere) jo sterkere man er selv?

[Gjest rtgx]

Men vil du virkelig ha en mann og et forhold som ble tuftet på en gigantisk løgn; At han var singel.

Han løy for deg for å få det som han ville. For å få _deg_ dit han ville. Hva skal hindre ham i å lyeve mer for deg om både det ene og det andre.

Hvilke løgner tror du han serverer sin samboer parallelt?

Giftig mat kan smake og lukte fortreffelig. Den kan være deilig å spise. Og du kan føle deg fris lenge...

Se for deg deg selv noen år fram i tid. Da står kanskje du i hans samboers situasjon. En notorisk løgnaktig og uttro mann. Og du har ingen rett til å klage. Du visste hva han var kapabel til. Og du gikk ikke av veien for å fortsette i et forhold til en mann du visste alt var opptatt.

mvh

Det er det jeg har sagt til meg selv siden jeg fant det ut, ja.

Og jeg har kommet frem til det at dersom det skulle vise seg at hans adferd var situasjonsbetinget og ikke et personlighetstrekk, og han kan bli en selvstendig mann en dag, da skal ikke jeg nekte oss en felles fremtid fordi han gjorde en kjempefeil. Jeg har tross alt selv gjort store feil (ikke utroskap, men) og utviklet meg som person i løpet av livet.

[Gjest rtgx]

Gode menn driver ikke med dobbeltsidig, overlagt bedrag.

Du vet at dine unnskyldninger for ham ikke holder.

mvh

Nei, de gjør ikke det.

Men absolutt alle kan gjøre feiltrinn i løpet av livet. Jeg kjenner menn som har vært gode, trofaste partnere i 20 år som har gått igjennom en livskrise (bestekameraten har dødd, eller en av foreldrene), som har gjort lignende. Og i utgangspunktet snille, gode menn som har vært så styrt av hva familien (foreldre og nå kone) vil i alle de år at de ikke har vært selvstendige nok til å bryte ut, og har vært så ødelagte til slutt at de har gjort lignende.

Man kan jo ikke si at de er "dårlige" menn for det? De har alle fortsatt i samme sporet som før (å være gode) når de er over kneika, riktignok ofte med en ny partner og store forandringer i livet ellers.

[Gjest rtgx]

Hvordan kan du vite at han snakker sant når han sier at han alltid har vært trofast? Var det ikke på samme måte han bedyret at han ikke var i noe forhold tidligere, helt fram til han var avslørt?

Du hadde sannsynligvis ikke blitt sammen med ham om du i utgangspunktet visste at han var samboer. Du ville vel gjort det slutt om du visste at han har vært uttro mange ganger.

Han forteller deg det han vet du vil høre. Det som må til for at han skal få deg dit han vil litt lengre. Og når du aksepterer det han gjør, bare du blir mørnet litt, kommer han til å forsette i samme spor.

Jeg tror måten du aksepterer dette på snarere bidrar til å svekke det lille som er igjen av mannens integritet enn å styrke den. (Å kjefte, men ikke la det få noen konsekvenser, er å akseptere.)

mvh

Jeg tror han når han sier det, fordi han er helt punktert nå. Han nekter heller ikke på at han ikke har vært utro med andre enn meg etter at han flyttet. Jeg tror også han har vært en stor tøffelhelt før det gikk dårlig og han flyttet.

Jeg har uansett gjort det slutt, det er jo en konsekvens. Jeg har også sagt at en av oss må fortelle henne det, det er jo ihvertfall en konsekvens?

[Gjest rtgx]

Men når du en dag BLIR lykkelig uten han, kommer du ikke til å bry deg om han vet det eller ikke. Det eneste som betyr noe er at DU vet det:-D

(been there.. osv)

Det er så sant som det er sagt! :-)

[Gjest rtgx]

''(og livredd for at han skal gå og finne seg en yngre dame etter 10 år)''

Jeg har bitt meg merke i at du virker så imponert over at denne eksen din var trofast i 10 år. Det er ingen grunn til at man skal slutte å være trofast etter den tidsperioden. Jeg har vært lykkelig gift i over 20 år nå. Jeg har aldri fryktet at mannen min skal finne seg noen annen. Hvorfor skulle han det, han som er så heldig at han har meg? ;-)

Jeg synes det er imponerende at noen greier å holde sammen i hele 20-årene ja. Ingen andre jeg kjenner på min alder har greid det, ihvertfall.

Håper bare ikke samboeren hans også tror alt er såre vel. Vurderer sterkt å ta en telefon.

[PieLill]

Nei det må gå tid så vi kan begynne på nytt, i såfall. Jeg er bare redd for at det med tiden vil ende opp med at han velger det fornuftige, rasjonelle, og at vi aldri får sjansen igjen...

Ville det egentlig være et så stort tap?

mvh

[Gjest rtgx]

''Jeg var virkelig lykkelig før jeg fant det ut. Jeg følte ikke for å stresse forholdet fremover, men nøt hvert steg, og tenkte at nå hadde endelig jeg også møtt noen jeg virkelig passet sammen med. ''

Men du baserte jo denne lykken på en løgn.

'' jeg vedder på at han er strammet opp nok av kjeftinga mi til at han kommer til å gå tilbake til henne og få det til å funke. Jeg har jo faktisk oppmuntret han til å gjøre det "riktige", "det fornuftige", hvordan skal han da skjønne at jeg egentlig vil at han skal rette opp i den forstand at han skal avslutte det han har og at vi skal prøve?''

Hvis han ikke skjønner dette av seg selv, så er han ikke den rette for deg.

Dersom han velger henne er det jo en viss sjanse for at han gjør det fordi det er nettopp det han vil - ikke at det skyldes at du har gjort noe "feil".

"Dersom han velger henne er det jo en viss sjanse for at han gjør det fordi det er nettopp det han vil - ikke at det skyldes at du har gjort noe "feil"."

Som igjen får meg til å lure: Hvorfor gjør han dette mot henne hvis han virkelig elsker henne?

[Gjest rtgx]

Ville det egentlig være et så stort tap?

mvh

Hvis det står mellom dèt og det å aldri igjen få oppleve å ha det så godt sammen med noen, så ja.

Nå mener jeg ikke å være dramatisk her, men jeg har tross alt rukket å bli 29 uten å ha opplevd den helt store kjærligheten.

[PieLill]

Men hvis det bare er basert på projisering, hvorfor ble jeg da forelsket i akkurat denne mannen, og ikke de 7 siste som har prøvd seg på meg?

Det var nok akkurat "styrke og bein i nesa" han ble tiltrukket av, desverre. Vil man ikke tiltrekke seg enda mer feige menn uten ryggrad (snyltere) jo sterkere man er selv?

Svake menn er som regel redde for sterke kvinner.

mvh