Barnebidrag til besvær

[Gjest Geir]

Jeg er enig i at det kan man være stolt over å klare. Jeg klarer det selv.

Men hvorfor skal den andre forelderen slippe å være med på å forsørge barnet? Hvis faren til mine hadde betalt bidrag, kunne de fått ting jeg ikke har råd til i dag. Hvorfor skal min stolthet stå i veien for det?

''Men hvorfor skal den andre forelderen slippe å være med på å forsørge barnet?''

Det har eg ikkje sagt snarere tvert imot, eg skriver:

''Eg er prinsippielt imot hele bidragsordningen, eg mener at foreldrene skal ha likt ansvar, plikter og rettigheter i forhold til sitt barn uavhengig om de er født mann eller kvinne og er far eller mor.

Derigjennom så vil de måtte bidra likt (også økonomisk) i forhold til boutgifter, fritidsaktiviteter, barnehageutgifter, klær, mat osv. osv...''

Det gjelder det store flertallet, så er det enkeltsaker som er mer kompliserte, det kan være at en av (eller begge) foreldrene ikkje ønsker eller er istand til å ta del i den daglige omsorg.

De sakene utgjør (heldigvis) en svært liten del av familiene med barn som ikje bor sammen med begge sine foreldre, da foreldre flest er er noenlunde skikka og motivert til å følge opp sine egne barn.

Og DE sakene har eg ikkje uttalt meg om, for de er så forskjellige at de MÅ behandlest individuellt!

''Hvis faren til mine hadde betalt bidrag, kunne de fått ting jeg ikke har råd til i dag.''

Eg sier ikkje at han skal _slippe_ og bidra, alle skal bidra men ikkje nødvendigvis gjennom en så dårlig løsning som vi har i dag.

Kanskje han burde betalt en "avgift" til Staten slik at deres barn hadde gratis barnehageplass fks., da kunne du fått "frigitt" de pengene du betaler der og brukt de til det barnet ønsker og har behov for.

''Hvorfor skal min stolthet stå i veien for det?''

Du står selvfølgelig helt fritt til å gjøre det du måtte mene er det riktige i deres situasjon.

Eg kommer IKKJE (selvfølgelig) med noe fasittsvar, eg kommer bare med _min_ mening og tanker rundt bidragsordningen og ka den kan føre til.

[Gjest Geir]

Hvorfor ikke oppfordre den andre forelderen til å opprette en egen konto tilhørende barnet hvor tilsvarende penger blir satt inn på en konto til studier i fremtiden.

Dette er strengt tatt barnets penger synes jeg.

''Hvorfor ikke oppfordre den andre forelderen til å opprette en egen konto tilhørende barnet hvor tilsvarende penger blir satt inn på en konto til studier i fremtiden.''

Det er en god løsning.

''Dette er strengt tatt barnets penger synes jeg.''

Det er eg enig i.

[Atene]

''Men hvorfor skal den andre forelderen slippe å være med på å forsørge barnet?''

Det har eg ikkje sagt snarere tvert imot, eg skriver:

''Eg er prinsippielt imot hele bidragsordningen, eg mener at foreldrene skal ha likt ansvar, plikter og rettigheter i forhold til sitt barn uavhengig om de er født mann eller kvinne og er far eller mor.

Derigjennom så vil de måtte bidra likt (også økonomisk) i forhold til boutgifter, fritidsaktiviteter, barnehageutgifter, klær, mat osv. osv...''

Det gjelder det store flertallet, så er det enkeltsaker som er mer kompliserte, det kan være at en av (eller begge) foreldrene ikkje ønsker eller er istand til å ta del i den daglige omsorg.

De sakene utgjør (heldigvis) en svært liten del av familiene med barn som ikje bor sammen med begge sine foreldre, da foreldre flest er er noenlunde skikka og motivert til å følge opp sine egne barn.

Og DE sakene har eg ikkje uttalt meg om, for de er så forskjellige at de MÅ behandlest individuellt!

''Hvis faren til mine hadde betalt bidrag, kunne de fått ting jeg ikke har råd til i dag.''

Eg sier ikkje at han skal _slippe_ og bidra, alle skal bidra men ikkje nødvendigvis gjennom en så dårlig løsning som vi har i dag.

Kanskje han burde betalt en "avgift" til Staten slik at deres barn hadde gratis barnehageplass fks., da kunne du fått "frigitt" de pengene du betaler der og brukt de til det barnet ønsker og har behov for.

''Hvorfor skal min stolthet stå i veien for det?''

Du står selvfølgelig helt fritt til å gjøre det du måtte mene er det riktige i deres situasjon.

Eg kommer IKKJE (selvfølgelig) med noe fasittsvar, eg kommer bare med _min_ mening og tanker rundt bidragsordningen og ka den kan føre til.

''Kanskje han burde betalt en "avgift" til Staten slik at deres barn hadde gratis barnehageplass fks., da kunne du fått "frigitt" de pengene du betaler der og brukt de til det barnet ønsker og har behov for. ''

Jeg ser ikke hvordan dette er bedre enn at han betaler meg pengene direkte, og så tar jeg barnehageregningen. Er det så forferdelig for en mann å gi penger til en kvinne som har ansvar for barna hans at han må gi dem til staten istedenfor?

Forøvrig tror jeg ikke det blir så mye mindre konflikt med ditt forslag. Hvis foreldre skal dele på alle utgiftene, må de også diskutere hver gang de får en utgift. Dermed får man potensiale for konflikt hver gang noe skal betales for ungene, ikke bare hver gang bidraget fastsettes.

Det er en grunn til at man ble skilt. For mange er denne grunnen ulike prioriteringer i livet.

[Gjest En oppgitt mor]

''Men hvorfor skal den andre forelderen slippe å være med på å forsørge barnet?''

Det har eg ikkje sagt snarere tvert imot, eg skriver:

''Eg er prinsippielt imot hele bidragsordningen, eg mener at foreldrene skal ha likt ansvar, plikter og rettigheter i forhold til sitt barn uavhengig om de er født mann eller kvinne og er far eller mor.

Derigjennom så vil de måtte bidra likt (også økonomisk) i forhold til boutgifter, fritidsaktiviteter, barnehageutgifter, klær, mat osv. osv...''

Det gjelder det store flertallet, så er det enkeltsaker som er mer kompliserte, det kan være at en av (eller begge) foreldrene ikkje ønsker eller er istand til å ta del i den daglige omsorg.

De sakene utgjør (heldigvis) en svært liten del av familiene med barn som ikje bor sammen med begge sine foreldre, da foreldre flest er er noenlunde skikka og motivert til å følge opp sine egne barn.

Og DE sakene har eg ikkje uttalt meg om, for de er så forskjellige at de MÅ behandlest individuellt!

''Hvis faren til mine hadde betalt bidrag, kunne de fått ting jeg ikke har råd til i dag.''

Eg sier ikkje at han skal _slippe_ og bidra, alle skal bidra men ikkje nødvendigvis gjennom en så dårlig løsning som vi har i dag.

Kanskje han burde betalt en "avgift" til Staten slik at deres barn hadde gratis barnehageplass fks., da kunne du fått "frigitt" de pengene du betaler der og brukt de til det barnet ønsker og har behov for.

''Hvorfor skal min stolthet stå i veien for det?''

Du står selvfølgelig helt fritt til å gjøre det du måtte mene er det riktige i deres situasjon.

Eg kommer IKKJE (selvfølgelig) med noe fasittsvar, eg kommer bare med _min_ mening og tanker rundt bidragsordningen og ka den kan føre til.

Jeg synes det virker som om de nye reglene er forsøkt å bygges opp så fornuftig så mulig. Med at man ser hva barnas behov koster, og deler etter utgifter. Men selvfølgelig slår det feil i noen tilfeller.

Kunne likt å hørt hvordan du mener at reglene er dårlig, og flere forslag på hvordan de skal være bedre. Men noen vil nok være misfornøyd uansett.