Skal jeg fortelle det til kona hans?

[spiky]

Selvfølgelig skal du fotelle det. Du må vel være helt nedtynget av skyldfølelse overfor kona hans, og du burde slippe å gå og bære på dette. Fortell det – og bli fri. Denne (tross alt) ukjente kvinnen får det helt sikkert bedre – etter å ha fått den sanne og usminkede versjonen om sin partner –  fra kvinnen han var utro med.

[gullfisk]

Nei, du skal ikke fortelle noe som helst til kona hans. Det er hans ansvar. Du har ingen ting med deres forhold å gjøre nå. De får rydde opp, finne tilbake til hverandre eller skilles, det er ikke din sak. Hvis jeg var hans kone ville jeg overhodet ikke likt å få vite noe slikt av en eks-elskerinne. Hva han frivillig fortalte meg (eller løy om) er noe annet. Du skylder henne ingen ting, og du kan umulkig vite at dette er noe hun vil at du skal gjøre, noe som vil være til fordel for henne, "slik at hun ikke blir ført bak lyset" osv. Jeg har ikke lest tråden her, men antar den er stappfull av "konas rett til å vite sannheten og ikke leve på en løgn". Jeg ville foretrukket en løgn any day, og det kan det godt henne hun gjør også.

[Gjest mener jeg ja]

Jeg har opplevd å bli løyet for i lang tid i mitt ekteskap. Det ødela meg nesten. Jeg lappet likevel ikke sammen forholdet. Jeg ville likevel ikke hatt elskerinnen på døren.

Og alle i en slik situasjon har rett til å avvise elskerinnen. Jeg ville snakke med henne når jeg var rasende, men gjorde det ikke. Jeg ville ikke snakke med henne når jeg var trist, stolt og bitter, men på nytt når jeg ville legge det bak meg for godt. Hadde hun vært like karakterløs som han hadde jeg nok aldri ville ha hatt noe med henne å gjøre, men jeg fant nå en gang heldigvis ut at det ikke var helt sånn i det tilfellet, hun var faktisk langt mer uskyldig enn det jeg likte å tro. Han desto mer egoistisk, manipulerende og beregnende, skjønte jeg. Det var litt godt og, å være to om å være sviktet av han.

Jeg hadde sikkert hatt andre behov hadde situasjonen sett annerledes ut, men da hadde det ikke vært verre enn at jeg hadde avvist henne. Heller det enn å ville og aldri få muligheten.

[Gjest mener jeg ja]

En kone har rett til å være arrogant og fordømmende i forhold til en elskerinne. Vi har tydeligvis forskjellig syn på ekteskapet og hva det innebærer.

Det er jo først og fremst kona og mannen som har forskjellig syn på hva et ekteskap innebærer...

[bustebeisa]

Jeg synes det er i overkant mange som går tilbake til kona og unnskylder sine langvarige affærer med at "de trodde gresset var grønnere". Like ofte er det vel at de vil ha pose og sekk, eller de ville ha valget - og er egoistiske nok til å gå bak ryggen på kona til de, eller rettere sagt elskerinnen, har bestemt seg.

Da heter det seg plutselig at det er menneskelig å feile.

Men det er nok mang en kone som tilbringer hele livet sammen med en mann uten å egentlig kjenne han.

Det er mange som går tilbake til partneren sin. Både menn og kvinner. Det er sant. Og det er mange av dem jeg ikke ville tatt i med ei illtang.

Samtidig har jeg sett at utroskap kan få par tettere sammen igjen. Men jeg har også sett dumsnille partnere.

Og det du sier til slutt, er jeg helt enig i. Utrolig mange som ikke kjenner partneren sin. Og det er noe jeg egentlig ikke forstår.

Samtidig tror jo de fleste at de kjenner partneren, men får sjokk når noe dukker opp.

[Gjest mener jeg ja]

Det er mange som går tilbake til partneren sin. Både menn og kvinner. Det er sant. Og det er mange av dem jeg ikke ville tatt i med ei illtang.

Samtidig har jeg sett at utroskap kan få par tettere sammen igjen. Men jeg har også sett dumsnille partnere.

Og det du sier til slutt, er jeg helt enig i. Utrolig mange som ikke kjenner partneren sin. Og det er noe jeg egentlig ikke forstår.

Samtidig tror jo de fleste at de kjenner partneren, men får sjokk når noe dukker opp.

'' Samtidig har jeg sett at utroskap kan få par tettere sammen igjen. ''

Da inngår det som regel ikke et forhold hvor den ene har lurt en utenforstående på grovt vis fordi h*n vingler, er egoistisk og vil ha mulighetene åpne. En one night stand er en annen ting, forskjellen ligger da i hva den utro har tillatt seg å gjøre med andre menneskers hode og følelser.

Jeg tror jeg kunne ha tilgitt en one-night stand. Forholdet kunne ha blitt bedre av det. Jeg kunne også ha tilgitt "emosjonell utroskap" o.l. Men når utroskapen innebærer det å lure et annet menneske på det groveste for å få sine behov møtt, synes jeg det sier alt for mye om karakteren til han jeg er sammen med. Og for å kunne bedømme dette er det viktig å få alt opp på bordet, for selvfølgelig vil han tilpasse forklaringen sin til hva han vet jeg kan leve med.

[løvinne71]

Jeg er enig i at det ikke har noen forskjell når det gjelder følgende:

* Om elskerinnen bør eller ikke bør ringe kona og si fra at mannen hennes har vært utro

og

* Forholdene sett fra konas side.

Den store forskjellen ligger i elskerinnen. Det er nok mange, mange avskygginger fra i den ene enden av skalaen den damen som hadde all mulig grunn til å tro at mannen hun har innlatt seg med var fri og frank, og til de ymse varianter der mannen forteller at han både har kone og bor sammen med henne, men at skilsmissen er rett rundt hjørnet.

En annen vesentlig ting, er jo om forholdet mellom mannen og elskerinnen fortsatt vedvarer, eller om det er avsluttet.

I dette tilfellet er hun ikke lenger sammen med mannen. Det har allerede vært slutt en stund, og mannen forsøker nå å lappe sammen forholdet til kona, hvor det tilsynelatende, har vært utroskap fra begges side..

M.a.o er hun egentlig ute av bildet, og har ingenting å vinne på å stikke kjepper i hjulene for noen av dem.

[morsan]

En annen vesentlig ting, er jo om forholdet mellom mannen og elskerinnen fortsatt vedvarer, eller om det er avsluttet.

I dette tilfellet er hun ikke lenger sammen med mannen. Det har allerede vært slutt en stund, og mannen forsøker nå å lappe sammen forholdet til kona, hvor det tilsynelatende, har vært utroskap fra begges side..

M.a.o er hun egentlig ute av bildet, og har ingenting å vinne på å stikke kjepper i hjulene for noen av dem.

''M.a.o er hun egentlig ute av bildet, og har ingenting å vinne på å stikke kjepper i hjulene for noen av dem.''

Enig, verken for kona, mannen eller elskerinne selv:-)

[Gjest mener jeg ja]

Nei, du skal ikke fortelle noe som helst til kona hans. Det er hans ansvar. Du har ingen ting med deres forhold å gjøre nå. De får rydde opp, finne tilbake til hverandre eller skilles, det er ikke din sak. Hvis jeg var hans kone ville jeg overhodet ikke likt å få vite noe slikt av en eks-elskerinne. Hva han frivillig fortalte meg (eller løy om) er noe annet. Du skylder henne ingen ting, og du kan umulkig vite at dette er noe hun vil at du skal gjøre, noe som vil være til fordel for henne, "slik at hun ikke blir ført bak lyset" osv. Jeg har ikke lest tråden her, men antar den er stappfull av "konas rett til å vite sannheten og ikke leve på en løgn". Jeg ville foretrukket en løgn any day, og det kan det godt henne hun gjør også.

'' Jeg ville foretrukket en løgn any day, og det kan det godt henne hun gjør også. ''

Spent på om du hadde hatt samme mening den dagen du hadde fått helsa ødelagt av en rekke løgner.

Om mennesker foretrekker å bli løyet for så er det tross alt ikke resten av verden sitt ansvar å skåne dem for sannheten. Flesteparten vil tross alt vite sannheten, om ikke direkte fra elskerinnen, så ihvertfall sannheten.

[Gjest mener jeg ja]

Selvfølgelig skal du fotelle det. Du må vel være helt nedtynget av skyldfølelse overfor kona hans, og du burde slippe å gå og bære på dette. Fortell det – og bli fri. Denne (tross alt) ukjente kvinnen får det helt sikkert bedre – etter å ha fått den sanne og usminkede versjonen om sin partner –  fra kvinnen han var utro med.

Det kan hende hun får det bedre, ja.

[Gjest mener jeg ja]

Jeg har ikke lest hele tråden. Men det virker som de fleste fraråder deg å informere kona hans.

Dette er jeg enig i!

For i bunn og grunn er dette en sak mellom ham og kona!

Og jeg kan ikke se at det vil komme noe godt ut av det for noen av dere, om du informerer henne.

- Dette er jo absolutt ikke gode nyheter for kona hans, så hun vil neppe takke deg for denne informasjonen.

- Han vil antagelig bare bli forbannet og oppfatte dette som sabotasje fra din side, for å ødelegge hans mulighet til å ordne opp med kona.

- For din egen del er derfor sjansen adskillig større for at du går ut av dette med følelsen av å ha skapt ytterligere problemer for to mennesker, enn med følelsen av å ha gjort en "god gjerning.

Og du vil nok heller fremstå som en hevnlysten og forsmådd elskerinne, enn som en forkjemper for rettferdighet.

Det eneste fornuftige du kan gjøre er å heve deg over dette. Glemme både ham og kona, og heller gå videre med ditt eget liv!

'' For i bunn og grunn er dette en sak mellom ham og kona! ''

og alle andre han har lurt for å få dekket sine behov.

'' Og jeg kan ikke se at det vil komme noe godt ut av det for noen av dere, om du informerer henne. ''

La meg se: Hun får fakta på bordet og kan dermed finne veien ut av tåka slike situasjoner gjerne er full av?

'' Dette er jo absolutt ikke gode nyheter for kona hans, så hun vil neppe takke deg for denne informasjonen. ''

Ikke alle viktige nyheter er gode nyheter.

'' Han vil antagelig bare bli forbannet og oppfatte dette som sabotasje fra din side, for å ødelegge hans mulighet til å ordne opp med kona. ''

Selvfølgelig. Han kan jo ikke bli alene, stakkar.

'' For din egen del er derfor sjansen adskillig større for at du går ut av dette med følelsen av å ha skapt ytterligere problemer for to mennesker, enn med følelsen av å ha gjort en "god gjerning. ''

Eller følelsen av at man har gitt to mennesker best mulig forutsetning for å være ærlige med hverandre, noe som er viktig hvis man legger til grunn at ærlighet er en forutsetning for å få et forhold til å fungere optimalt og la begge leve livet på en måte som er til det beste både for seg selv og for andre mennesker.

'' Og du vil nok heller fremstå som en hevnlysten og forsmådd elskerinne, enn som en forkjemper for rettferdighet. ''

Hva man fremstår som er ikke så viktig, så lenge man selv vet hva ens intensjoner er. Så får det være opp til kona hva hun vil gjøre med opplysningene hun får.

SÅ hever du deg over HAN og glemmer både ham og kona, og går videre med ditt eget liv.

[Gjest mener jeg da]

''Uansett, hvis det nå stemmer at de går i parterapi, så er det fordi forholdet var usikkert i utgangspunktet og at selve utroskapen kan være veldig viktig informasjon når hun skal ta et valg for fremtiden.''

Enig.

Og er det ingen som reagerer på at kona skal sitte igjen som den eneste som var utro? Dermed vil mannen ha ervervet en slags rett til å kontrollere henne i lang tid fremover, mens han selv kanskje slipper unna.

På den annen side er det egentlig ikke noe elskerinnen har noe med. Det beste for henne er nok å komme seg unna snarest mulig.

''Og er det ingen som reagerer på at kona skal sitte igjen som den eneste som var utro? Dermed vil mannen ha ervervet en slags rett til å kontrollere henne i lang tid fremover, mens han selv kanskje slipper unna. ''

Nemlig!

Hyggelig å se deg igjen forresten, du hjalp meg mye for noen år tilbake.

[Gjest mener jeg da]

Vi vet ikke om noen andre vet om det eller har mistanke.

Jeg hadde svart annerledes om trådstarter hadde hatt en annen relasjon til kona eller til dem begge som par. Jeg synes det skurrer at akkurat elskerinnen liksom går inn og ordner opp, dels ut fra edle, moralske motiver og dels av hensyn til egen samvittighet. Det er i seneste laget å skru på dette nå.

Selvfølgelig vil TS, i tillegg til det du nevner, nok også at han står til rette for å være en egoist som leker med andres følelser. Det skjønte hun jo først at han var når han aldri gikk fra kona og nå liksom skal bli hos kona og redde bitene og slippe å være alene. Men det må ikke sidestilles med smålige hevnmotiver. Det kan selvsagt være det, men er TS en bra dame er det ikke så enkelt som det.

[Gjest mener jeg ja]

Jada, jeg ser den der. Men hadde du vært sikker på at hun var et objektivt sannhetsvitne og ikke en hevngjerrig hurpe? Hvis han påsto at de bare hadde småflørtet litt eller noe?

Altså, jeg er ingen samlivsekspert. Jeg er egentlig for at mannfolk utstyres med Pinocchio-nese.

Spretter inn med mine erfaringer igjen ,jeg ;-)

Jeg trodde først at hun var en hevngjerrig hurpe, men innerst inne visste jeg at hun snakket sant. De aller fleste har vel en brukbar kvinnelig intuisjon..

[løvinne71]

'' For i bunn og grunn er dette en sak mellom ham og kona! ''

og alle andre han har lurt for å få dekket sine behov.

'' Og jeg kan ikke se at det vil komme noe godt ut av det for noen av dere, om du informerer henne. ''

La meg se: Hun får fakta på bordet og kan dermed finne veien ut av tåka slike situasjoner gjerne er full av?

'' Dette er jo absolutt ikke gode nyheter for kona hans, så hun vil neppe takke deg for denne informasjonen. ''

Ikke alle viktige nyheter er gode nyheter.

'' Han vil antagelig bare bli forbannet og oppfatte dette som sabotasje fra din side, for å ødelegge hans mulighet til å ordne opp med kona. ''

Selvfølgelig. Han kan jo ikke bli alene, stakkar.

'' For din egen del er derfor sjansen adskillig større for at du går ut av dette med følelsen av å ha skapt ytterligere problemer for to mennesker, enn med følelsen av å ha gjort en "god gjerning. ''

Eller følelsen av at man har gitt to mennesker best mulig forutsetning for å være ærlige med hverandre, noe som er viktig hvis man legger til grunn at ærlighet er en forutsetning for å få et forhold til å fungere optimalt og la begge leve livet på en måte som er til det beste både for seg selv og for andre mennesker.

'' Og du vil nok heller fremstå som en hevnlysten og forsmådd elskerinne, enn som en forkjemper for rettferdighet. ''

Hva man fremstår som er ikke så viktig, så lenge man selv vet hva ens intensjoner er. Så får det være opp til kona hva hun vil gjøre med opplysningene hun får.

SÅ hever du deg over HAN og glemmer både ham og kona, og går videre med ditt eget liv.

For å si det sånn, så synes jeg vel ikke akkurat HUN den rette til å informere kona om dette i "rettferdighetens navn?"

Selvom mannen har hovedansvaret, så har hun jo selv vært en aktiv part i å muliggjøre at han bedro kona si. Hun er altså i høyeste grad medskyldig i at kona har blitt bedratt og såret, og er slett ikke i posisjon til å leke "utroskaps-politi" eller "lette sin samvittighet" på hennes bekostning.

Hun har bare mannens ord for hva som foregår dem imellom. Og hun vet heller ingenting om kona hans, hva hun evt allerede vet, eller foretrekker å vite.

Hvis motivet er å lette sin egen samvittighet, så synes jeg heller hun bør bære denne byrden alene. Ikke ta valg på andres vegne.

[Gjest MayLynn]

Vel JEG ville gjerne ha visst det om jeg var kona hans.. Hvem som fortalte det var meg revnende likegyldig. Jeg ville visst sannheten.

[BMS!]

Jeg er ihvertfall ikke så bastant at jeg sier "NEI, hold deg unna, fy skam deg hevngjerrige kjerring, det har ikke du noe med".

Neida. Jeg vet bare at jeg er bedre og mer reflektert i forhold til hva jeg var. Det er ikke dermed sagt at jeg tror jeg er bedre enn andre.

Men en eller annen modningsprosess må jeg jo ha gått igjennom ettersom jeg ikke lenger kniper så hardt igjen for sannhet og ubehagelighet.

Milde, dette kjenner jeg meg ikke igjen, om det er meg du sikter til.

Tror ikke du skal ta innleggene her så personlig, for denne tråden handler faktisk rett og slett ikke om deg.

[Gjest mener jeg ja]

For å si det sånn, så synes jeg vel ikke akkurat HUN den rette til å informere kona om dette i "rettferdighetens navn?"

Selvom mannen har hovedansvaret, så har hun jo selv vært en aktiv part i å muliggjøre at han bedro kona si. Hun er altså i høyeste grad medskyldig i at kona har blitt bedratt og såret, og er slett ikke i posisjon til å leke "utroskaps-politi" eller "lette sin samvittighet" på hennes bekostning.

Hun har bare mannens ord for hva som foregår dem imellom. Og hun vet heller ingenting om kona hans, hva hun evt allerede vet, eller foretrekker å vite.

Hvis motivet er å lette sin egen samvittighet, så synes jeg heller hun bør bære denne byrden alene. Ikke ta valg på andres vegne.

'' For å si det sånn, så synes jeg vel ikke akkurat HUN den rette til å informere kona om dette i "rettferdighetens navn?" ''

Nei, hun er ikke den rette, men tenk hva alternativet kan være.

'' Selvom mannen har hovedansvaret, så har hun jo selv vært en aktiv part i å muliggjøre at han bedro kona si. ''

Hadde mannen gått tom for damer som gikk på "vi holder på med skilsmisse", hadde han begynt å gi seg ut for å være singel istedet. Da hadde kona fremdeles blitt bedratt, selv om ingen er en bevisst aktiv part i bedrageriet, og konklusjonen er fremdeles: To kvinner har blitt lurt for å dekke en manns behov, og det gjør gjerne mer skade for en som vil vite om det skjules, enn det gjør for en som ikke vil vite om det ikke skjules.

'' Hun er altså i høyeste grad medskyldig i at kona har blitt bedratt og såret, og er slett ikke i posisjon til å leke "utroskaps-politi" eller "lette sin samvittighet" på hennes bekostning. ''

'' Hun har bare mannens ord for hva som foregår dem imellom. Og hun vet heller ingenting om kona hans, hva hun evt allerede vet, eller foretrekker å vite. ''

Enig i at hun ikke er i posisjon til å leke utroskapspoliti eller gjøre dette for å lette sin samvittighet, men nå skjønner hun at både hun og kona har blitt lurt og da stiller det seg annerledes.

'' Hvis motivet er å lette sin egen samvittighet, så synes jeg heller hun bør bære denne byrden alene. Ikke ta valg på andres vegne. ''

Om hun melder sin eksistens er det opp til kona å velge hva og hvor mye hun vil vite.

[Gjest mener jeg ja]

Milde, dette kjenner jeg meg ikke igjen, om det er meg du sikter til.

Tror ikke du skal ta innleggene her så personlig, for denne tråden handler faktisk rett og slett ikke om deg.

Jeg siktet ikke til deg heller, bare til tendensene.

[Babette]

''Spørsmålet var om elskerinnen burde være den som uoppfordret informerer kona''

Hvem bør gjøre det? Er det bedre med løse rykter? Er det andre som i det hele tatt vet om det?

''Hvem bør gjøre det? Er det bedre med løse rykter? Er det andre som i det hele tatt vet om det?''

Her vil jeg gjerne sitere den kloke Ulvinnen, som i rtgx-saken uttalte at hvis mannen ikke selv fortalte noe, ville hun foretrekke å høre det av noen som hadde omsorg for henne. Det er jeg veldig enig i. Og dette utelukker elskerinnen.

Jeg synes det blir veldig Ricki Lake hvis de to kvinnene skal ha kontakt og evt. gå i strupen på hverandre.

Men: I en situasjon der begge har vært utro tror jeg det styrker sjansene for å berge forholdet hvis alt kommer fram. Da stiller begge likt, ingen har grunn til å hovere eller føle seg bedre enn den andre, og etter en tur i kjelleren der alt man har vært misfornøyd med i forholdet blir røyket ut og snakket om kan man velge hverandre på nytt, som psykolog Sissel Gran så treffende formulerer det.