Skal jeg fortelle det til kona hans?

[Elis31]

Pussig det der, min sa også til eks-affæren sin at vi gikk i terapi, det gjorde vi ikke.

Dessuten skal man være ærlig i terapi om det skal ha noen hensikt. Å sitte der i årevis og blånekte og villede er ganske typisk for en viss type menn.

Ja jeg er overrasket over hvor mange det er her som mener det er langt bedre at sannheten ikke kommer frem. Kanskje hun nå velger han igjen på falske premisser, kanskje grunnet skyldfølelse og en del andre ting. Hvor hun heller burde få velge på nytt på riktig grunnlag. Tror det er best i lengden uansett.

[Babette]

Jeg synes ikke du bør si noe. Og hva hun fortjener eller ikke er det ikke opp til deg å avgjøre, du er vel en smule inhabil i det spørsmålet. For øvrig er jeg hjertens enig med Elextra.

[Elis31]

Men dette handler jo om ett par som har vært utro mot hverandre BEGGE TO....

Nå driver di og skal bygge opp tillitten igjen, med terapi, og da tror jeg ikke det er heldig at elskerinner og elskere skal blande seg inn i spetakkelet de allerede har.

La dem nå prøve å få ro til å bygge opp tillitten.

Så de skal bygge opp tillit på at en har levd på en løgn?

[BMS!]

Hun er voksen nok til å velge selv, og det hun valgte (altså ikke ble tvunget inn i på noen som helst måte), har gjort at hun i dag sitter med blant annet disse følelsene:

''nå er at jeg sitter med veldig dårlig samvittighet

....

Uansett... det er nå denne samvittigheten da som plager meg.

....

Jeg har lyst til å fortelle henne hva som har foregått slik at jeg kan få ro i sjelen min, og ikke for å være dust eller noe.

....

Blir snart gal av alle tankene jeg har rundt hele dette opplegget :(''

og

''jeg har tydeligvis kun vært en hvilepute for han i en vannskelig tid hjemme. Han har brukt meg for å dekke sine behov på kjærlighet, nærhet, sex osv. ''

Det spørs om hin ikke egentlig i dag er enoge med meg og andre i at det hadde vært best om hun aldri hadde innlatt seg på noe forhold til ham.

Og en annen ting er jo at hennes ønske er jo ikke å hjelpe konen til sin tideligere elsker.

Nei, hun vil rett og slett bli kvitt sin dårlige samvittighet.

[BMS!]

Så de skal bygge opp tillit på at en har levd på en løgn?

Vet du, INGEN her inne, verken du eller jeg eller andre, vet med sikkerhet hva som er tilfelle eller ikke.

Om min mann er utro, med deg. Så kan ikke du vite om han har fortalt meg det i ettertid eller ikke. Og da ville jeg blitt rimelig forbanna om jeg drev å prøvde å lappe sammen ekteskapet mitt, og få en elskerinne med dårlig samvittighet på døra, og jeg kanskje allerede viste om henne, men jeg trenger ingen intime betrolser fra henne evnt.

Jeg ville bare forholde meg til min mann. Men jeg er litt rar sånn, jeg drar ikke gud og enhvermann inn i mine evnt. problemer.

[Babette]

Så de skal bygge opp tillit på at en har levd på en løgn?

Du kan da ikke avskrive et langt samliv med at man har "levd på en løgn" om en av partene skjuler en episode med utroskap? Da synes jeg man tillegger sidespranget altfor stor betydning. Alle kan trå feil. Og den viktigste grunnen til at man ikke forteller, er frykten for brudd.

[morsan]

Og en annen ting er jo at hennes ønske er jo ikke å hjelpe konen til sin tideligere elsker.

Nei, hun vil rett og slett bli kvitt sin dårlige samvittighet.

Ja, viktig poeng. Og uansett er neppe en helt ukjent person den man helst bør høre slike beskjeder fra.

[Gjest spør du meg]

Ja jeg er overrasket over hvor mange det er her som mener det er langt bedre at sannheten ikke kommer frem. Kanskje hun nå velger han igjen på falske premisser, kanskje grunnet skyldfølelse og en del andre ting. Hvor hun heller burde få velge på nytt på riktig grunnlag. Tror det er best i lengden uansett.

Å begynne å tenke på konas følelser nå er vel strengt tatt litt sent og lite troverdig.

[morsan]

Ja jeg er overrasket over hvor mange det er her som mener det er langt bedre at sannheten ikke kommer frem. Kanskje hun nå velger han igjen på falske premisser, kanskje grunnet skyldfølelse og en del andre ting. Hvor hun heller burde få velge på nytt på riktig grunnlag. Tror det er best i lengden uansett.

''Ja jeg er overrasket over hvor mange det er her som mener det er langt bedre at sannheten ikke kommer frem.''

Husk at folk her inne ikke besvarer svarer på denne problemstillingen generelt. Det tas ikke stilling til om _han_ bør si fra til kona eller om han bør holde kjeft. det tas ikke stilling til om en god venninne av kona bør si fra om noe hun har funnet ut, eller om hun bør holde kjeft.

Det som diskuteres, er om _elskerinnen_ skal være den som skal ta på seg ansvaret og ringe kona og si fra.

[Elis31]

''Ja jeg er overrasket over hvor mange det er her som mener det er langt bedre at sannheten ikke kommer frem.''

Husk at folk her inne ikke besvarer svarer på denne problemstillingen generelt. Det tas ikke stilling til om _han_ bør si fra til kona eller om han bør holde kjeft. det tas ikke stilling til om en god venninne av kona bør si fra om noe hun har funnet ut, eller om hun bør holde kjeft.

Det som diskuteres, er om _elskerinnen_ skal være den som skal ta på seg ansvaret og ringe kona og si fra.

Det er nok mang en hustru som har fått et hint fra en forsmådd elskerinne. Jeg ville fortsatt ha sannheten fra en forsmådd elskerinne, enn ikke fra noen. Tenker på når man virkelig sliter i et forhold, man vurderer for og imot, så kanskje prøver du virkelig litt til men på helt feil grunnlag. Så får du kanskje vite det senere, at du var løyet huden full. Det må være jævlig bittert.

[morsan]

Det er nok mang en hustru som har fått et hint fra en forsmådd elskerinne. Jeg ville fortsatt ha sannheten fra en forsmådd elskerinne, enn ikke fra noen. Tenker på når man virkelig sliter i et forhold, man vurderer for og imot, så kanskje prøver du virkelig litt til men på helt feil grunnlag. Så får du kanskje vite det senere, at du var løyet huden full. Det må være jævlig bittert.

Men vi har ikke annet enn ektemannens ord til elskerinnen for at de sliter. Kanskje er konen lykkelig uvitende og en slik beskjed vil få hennes verden til å rakne?

Og hva vet elskerinnen om konens øvrige livssituasjon? Kanskje har hun kreft? Kanskje har hun gjennomgått en tøff tid på jobben som medførte en depressiv reaksjon? Kanskje er hun gravid og har hatt problemer i svangerskapet som hun engster seg for? osv osv

Det er svært mange grunner til at hun ihvertfall ikke bør informeres av en forsmådd elskerinne som først og fremst vil lette _sitt_ hjerte.

[Gjest Elextra]

Tror du egentlig det, hvis de to nå sitter i parterapi, han bedyrer sin uskyld og hun lurer på om hun er i ferd med å bli gal?

For n'te gang: Jeg synes ikke det er elskerinnens jobb å rydde opp i dette.

[laban]

Det er nok mang en hustru som har fått et hint fra en forsmådd elskerinne. Jeg ville fortsatt ha sannheten fra en forsmådd elskerinne, enn ikke fra noen. Tenker på når man virkelig sliter i et forhold, man vurderer for og imot, så kanskje prøver du virkelig litt til men på helt feil grunnlag. Så får du kanskje vite det senere, at du var løyet huden full. Det må være jævlig bittert.

Men tror du elskerinnens versjon er den objektive sannheten? Hun har ikke noe med hvorvidt han lyver for kona.

Hun er ikke konas venninne eller noe sånt. Da hadde jeg svart helt annerledes.

[Gjest Elextra]

Å begynne å tenke på konas følelser nå er vel strengt tatt litt sent og lite troverdig.

''Å begynne å tenke på konas følelser nå er vel strengt tatt litt sent og lite troverdig.''

Det har du rett i

[Gjest lhdøhaø]

Det er bare kjerringer som i det hele tatt kan komme på tanken :-(

[mrxx]

Helt utrolig at du bare tenker tanken. Du skal liksom rydde opp i deres forhold og skylder på din dårlig samvittighet. Det tror jeg akkurat hva jeg vil om. Det er ikke nødvendig for deg å lette din egen samvittighet og laste problemene over på kona.

[Gjest mener jeg ja]

Det er nok mang en hustru som har fått et hint fra en forsmådd elskerinne. Jeg ville fortsatt ha sannheten fra en forsmådd elskerinne, enn ikke fra noen. Tenker på når man virkelig sliter i et forhold, man vurderer for og imot, så kanskje prøver du virkelig litt til men på helt feil grunnlag. Så får du kanskje vite det senere, at du var løyet huden full. Det må være jævlig bittert.

Det ER jævlig bittert :-)

Selv var mye av grunnen til at jeg prøvde videre at jeg trodde han elsket meg og jeg ble også grundig villedet til å tro at problemene våre skyldtes helt andre ting enn de gjorde.

Ser mange her mener de ville ha trøstet seg med at han pga affæren tross alt valgte henne, kona, det hadde ikke jeg greid. Vet nemlig hvor mange menn som tusler tilbake til kona fordi affæren deres har dumpet dem, ikke fordi de nødvendigvis ville. Så tilpasses historien om utroskapet til å stemme overens med dette "valget".

[Gjest mener jeg ja]

Men tror du elskerinnens versjon er den objektive sannheten? Hun har ikke noe med hvorvidt han lyver for kona.

Hun er ikke konas venninne eller noe sånt. Da hadde jeg svart helt annerledes.

Alle har et ansvar.

Hadde TS vært sikker på at kona hadde fått vite sannheten fra annet hold, hadde hun sikkert ikke hatt behov for å si noe.

[Gjest mener jeg ja]

Men vi har ikke annet enn ektemannens ord til elskerinnen for at de sliter. Kanskje er konen lykkelig uvitende og en slik beskjed vil få hennes verden til å rakne?

Og hva vet elskerinnen om konens øvrige livssituasjon? Kanskje har hun kreft? Kanskje har hun gjennomgått en tøff tid på jobben som medførte en depressiv reaksjon? Kanskje er hun gravid og har hatt problemer i svangerskapet som hun engster seg for? osv osv

Det er svært mange grunner til at hun ihvertfall ikke bør informeres av en forsmådd elskerinne som først og fremst vil lette _sitt_ hjerte.

Da er det desto mer sykt at mannen ikke har informert TS om at kona virkelig er i en unormal sårbar situasjon, for han må jo skjønne at sjansen er stor for at kvinner i en slik situasjon snakker sammen. Synes også sviket hans blir mye grovere hvis hun er så dårlig. Synes heller ikke sykdom nødvendigvis er et godt argument for ikke å si noe, tvert i mot, å få sannheten frem i lyset kan i mange tilfeller føre til en lettelse og starten på en prosess som kan gjøre en frisk.

Ta meg for eksempel, jeg var dypt deprimert og hadde diverse psykosomatiske plager. Kroppen visste at noe var galt selv om han gjorde sitt beste for å forvrenge det som forvrenges kunne. Det var ikke behagelig å få vite sannheten, men det var veldig viktig, og riktig, og det føltes som en stor lettelse tross alt.

Hadde jeg fått høre at "noen" unnlot å si sannheten fordi jeg var "syk og måtte skjermes" så hadde jeg flydd i taket. Slik "snillhet" er ikke snilt, jeg er voksen og jeg vil vite hva som skjer i livet mitt, og selv om jeg kanskje ikke virker sterk nok til å takle mer er det utrolig hvor befriende, og styrkende, sannhet kan være.

[Gjest oblixaa]

Hun er voksen nok til å velge selv, og det hun valgte (altså ikke ble tvunget inn i på noen som helst måte), har gjort at hun i dag sitter med blant annet disse følelsene:

''nå er at jeg sitter med veldig dårlig samvittighet

....

Uansett... det er nå denne samvittigheten da som plager meg.

....

Jeg har lyst til å fortelle henne hva som har foregått slik at jeg kan få ro i sjelen min, og ikke for å være dust eller noe.

....

Blir snart gal av alle tankene jeg har rundt hele dette opplegget :(''

og

''jeg har tydeligvis kun vært en hvilepute for han i en vannskelig tid hjemme. Han har brukt meg for å dekke sine behov på kjærlighet, nærhet, sex osv. ''

Det spørs om hin ikke egentlig i dag er enoge med meg og andre i at det hadde vært best om hun aldri hadde innlatt seg på noe forhold til ham.

Skal ikke bestride at dette kanskje ikke var bra for henne. Jeg har aldri sagt at jeg mener du fordømmer henne, men poenget i mitt innlegg var å få frem at det finnes mye slik fordømmelse.