Skal jeg fortelle det til kona hans?

[Gjest oblixaa]

Det er ikke noe enten eller her. Begge har vært med på det, og begge må ta sin del av ansvaret. En kvinne som vet at hun innleder et forhold til en gift mann har sin del av ansvaret. Hvis du mener hun er helt uten skyld kommer vi aldri til å bli enige.

;- )

Nei, vi blir nok ikke enige. Men ser at det er altfor mye fordømmelse overfor elskerinnen i slike tilfeller og vi kvinner er det verste til å kritisere andre kvinner. Men det er i allefall helt logisk at ingenting hadde skjedd om ikke mannen var utro her. Og hvordan skal man forvente at en som er forelsket i mannen tar hensyn til ei kone hun ikke kjenner? Nei, dette får bli mannens ansvar.

[Gjest mener jeg ja]

Vet du, INGEN her inne, verken du eller jeg eller andre, vet med sikkerhet hva som er tilfelle eller ikke.

Om min mann er utro, med deg. Så kan ikke du vite om han har fortalt meg det i ettertid eller ikke. Og da ville jeg blitt rimelig forbanna om jeg drev å prøvde å lappe sammen ekteskapet mitt, og få en elskerinne med dårlig samvittighet på døra, og jeg kanskje allerede viste om henne, men jeg trenger ingen intime betrolser fra henne evnt.

Jeg ville bare forholde meg til min mann. Men jeg er litt rar sånn, jeg drar ikke gud og enhvermann inn i mine evnt. problemer.

Om hun er i TS's situasjon er hun tross alt et menneske han har lurt, er dere i samme situasjon. Hun er ikke bare et forstyrrende element, et annenrangs menneske. Det er ikke bare en sak mellom deg og din mann når han har lurt noen andre, da er det tre involverte, og like gjerne tre som skal ordne opp sammen.

[Gjest mener jeg ja]

Å begynne å tenke på konas følelser nå er vel strengt tatt litt sent og lite troverdig.

Samtidig veldig naturlig fordi man først da skjønner at hun ikke er så ferdig med han som han har sagt hun er.

[BMS!]

Det ER jævlig bittert :-)

Selv var mye av grunnen til at jeg prøvde videre at jeg trodde han elsket meg og jeg ble også grundig villedet til å tro at problemene våre skyldtes helt andre ting enn de gjorde.

Ser mange her mener de ville ha trøstet seg med at han pga affæren tross alt valgte henne, kona, det hadde ikke jeg greid. Vet nemlig hvor mange menn som tusler tilbake til kona fordi affæren deres har dumpet dem, ikke fordi de nødvendigvis ville. Så tilpasses historien om utroskapet til å stemme overens med dette "valget".

''Ser mange her mener de ville ha trøstet seg med at han pga affæren tross alt valgte henne, kona,''

Har vi lest samme tråd? Kan du gi meg tre eksempler på at mange her ville det?

Vi diskuterer ikke om de skal fortsette å være sammen eller ikke, vi diskuterer om elskerinnen skal lempe sin dårlige samvittighet over på kona, eller leve med den selv.

[laban]

Alle har et ansvar.

Hadde TS vært sikker på at kona hadde fått vite sannheten fra annet hold, hadde hun sikkert ikke hatt behov for å si noe.

Jeg synes den ansvarsfølelsen burde slått inn på et langt tidligere tidspunkt.

Det er slutt mellom dem, og hun bør late som om de ikke eksisterer. La dem ordne opp i rotet selv. Blir hun kontaktet av kona fordi noe kommer fram ad omveier, bør hun fortelle sannheten. Jeg har ingenting imot at den kommer fram, men jeg synes det skurrer at det er hun som liksom skal ordne opp.

Hadde hun hatt en annen relasjon til kona eller til dem som par, hadde saken stilt seg annerledes.

[BMS!]

Om hun er i TS's situasjon er hun tross alt et menneske han har lurt, er dere i samme situasjon. Hun er ikke bare et forstyrrende element, et annenrangs menneske. Det er ikke bare en sak mellom deg og din mann når han har lurt noen andre, da er det tre involverte, og like gjerne tre som skal ordne opp sammen.

HALLO!!!!

Om min mann er utro, og hans stakkars elskerinne har ett behov for å rydde opp, så får di to gjøre det seg i mellom, ikke sammen med meg.

Nå syns jeg det ble helt sykt, mener du at kona og elskerinnen har noe og rydde opp i.

Milde himmel. Jeg ville snakket med BMSmann, så fikk han snakke med elskerinna, jeg hadde ikke noe behov for å trøste en elskerinne, bare så det er sakt.

[Gjest mener jeg ja]

Helt ærlig. Det er ikke sikkert jeg ville vite det om mannen hadde vært utro.

Om utroskapen fører til at han finner tilbake til meg og blir hos meg videre, så vil jeg ikke vite det.....

Vi er alle forskjellige. Så det som kan være riktig for deg, trenger ikke være riktig for andre.

Hva vet vi om hva han har sagt eller ikke sagt i terapitimene.

Nei da, jeg er ikke så godtroende at jeg går ut fra at han har fortalt sannheten. Jeg vil bare gjøre deg oppmerksom på at det er ikke sikkert alle tenker som deg og ikke sikkert alle vil vite.

Så hvis utroskapen førte til at han ville ha deg fordi....

- elskerinna fikk nok og gjorde det slutt

- han synes det er mer behagelig å være sammen med deg på tross av at han elsker en annen, bla. fordi du er av typen som "ikke vil vite"

- det er letteste utvei

... Ville du ikke ha visst det?

Jeg må si jeg er overrasket, for meg er det viktig å vite hva slags menneske jeg er sammen med, uavhengig av hans valg.

[Gjest mener jeg ja]

''å ta ansvar og rydde opp?

''

Å ta ansvar er etter min oppfatning å holde seg langt unna både mannen og hans kone. Dette er en sak mellom dem, og ingenting trådstarter har noe med.

Regner med TS er lurt på lik linje med kona.

Selv om formalitetene mellom kona og mannen er på plass, er dette like fullt en sak mellom tre mennesker.

[Gjest mener jeg ja]

For n'te gang: Jeg synes ikke det er elskerinnens jobb å rydde opp i dette.

Nei, det er ikke min jobb å strø foran postkassestativet heller, men jeg gjør det når det ikke blir gjort.

[Gjest spør du meg]

Alle har et ansvar.

Hadde TS vært sikker på at kona hadde fått vite sannheten fra annet hold, hadde hun sikkert ikke hatt behov for å si noe.

Du skriver at alle har et ansvar. Så nå har hun plutselig et ansvar, men i det hun innledet et forhold til kvinnens man hadde hun det ikke?

Det er ikke tre mennesker i et ekteskap. det er to. Dette her er ikke og har aldri vært en sak for tre mennesker.

[morsan]

Regner med TS er lurt på lik linje med kona.

Selv om formalitetene mellom kona og mannen er på plass, er dette like fullt en sak mellom tre mennesker.

''Regner med TS er lurt på lik linje med kona.''

Jeg synes det er en vesensforskjell mellom det å "bli lurt" ved at man som kone tror på sin mann når han f eks sier han må jobbe overtid eller reise utenbys i jobbsammenheng, mens han i virkeligheten har seg med elskerinnen, og det å få høre en eller annen variant av "min-kone-forstår-meg-ikke"-greia.

[Gjest spør du meg]

Samtidig veldig naturlig fordi man først da skjønner at hun ikke er så ferdig med han som han har sagt hun er.

Elskerinnes naivitet rundt dette, at hun har valgt å tro på mannen, forandrer ikke på noen av disse tingene. Enda større grunn til at hun skal holde seg unna, slik hun burde gjort hele tiden.

[Gjest mener jeg ja]

''Regner med TS er lurt på lik linje med kona.''

Jeg synes det er en vesensforskjell mellom det å "bli lurt" ved at man som kone tror på sin mann når han f eks sier han må jobbe overtid eller reise utenbys i jobbsammenheng, mens han i virkeligheten har seg med elskerinnen, og det å få høre en eller annen variant av "min-kone-forstår-meg-ikke"-greia.

Egentlig ikke, løgn er løgn, bedrag er bedrag, og følelser er følelser. De spiller på andre menneskers tillit, uansett. Man er ikke nødvendigvis dum og lettlurt om man går på det med at mannen holder på å skilles, for hvor mange menn er det ikke som faktisk går fra kona? Alt skjer heller ikke alltid i riktig rekkefølge, det vet jo alle.

[Gjest spør du meg]

Egentlig ikke, løgn er løgn, bedrag er bedrag, og følelser er følelser. De spiller på andre menneskers tillit, uansett. Man er ikke nødvendigvis dum og lettlurt om man går på det med at mannen holder på å skilles, for hvor mange menn er det ikke som faktisk går fra kona? Alt skjer heller ikke alltid i riktig rekkefølge, det vet jo alle.

At det skjer er ikke interessant i denne sammenhengen. Det burde ikke skje. Treffer jeg en mann som holder på å gå fra kona er det ikke bra nok hverken for meg eller for henne. Han skal ha gått fra henne først.

[Gjest mener jeg ja]

''Ser mange her mener de ville ha trøstet seg med at han pga affæren tross alt valgte henne, kona,''

Har vi lest samme tråd? Kan du gi meg tre eksempler på at mange her ville det?

Vi diskuterer ikke om de skal fortsette å være sammen eller ikke, vi diskuterer om elskerinnen skal lempe sin dårlige samvittighet over på kona, eller leve med den selv.

Da må jeg få korrigere meg selv:

Ser at noen her mener at.

(og bruker det som argument for at man ikke bør fortelle. Derfor er det en viktig del av diskusjonen.)

[Gjest mener jeg ja]

At det skjer er ikke interessant i denne sammenhengen. Det burde ikke skje. Treffer jeg en mann som holder på å gå fra kona er det ikke bra nok hverken for meg eller for henne. Han skal ha gått fra henne først.

og alt i livet bør være godt og riktig.

Men sånn er det ikke.

Det bekreftes stadig av at selv moralister kan få så sterke følelser fra noen at ikke alt går i riktig rekkefølge.

[Gjest mener jeg ja]

Du skriver at alle har et ansvar. Så nå har hun plutselig et ansvar, men i det hun innledet et forhold til kvinnens man hadde hun det ikke?

Det er ikke tre mennesker i et ekteskap. det er to. Dette her er ikke og har aldri vært en sak for tre mennesker.

Hun gikk inn i dette forholdet i god tro, i følge henne selv. Kanskje burde hun derimot ha snakket med kona med en gang for å forvisse seg om at det var slutt, riktignok litt utradisjonelt, men.

Jeg så hvordan min eks snurret andre jenter rundt lillefingeren, meg med, og ikke om jeg skylder på dem - nå lenger. Jeg skjønner godt at de falt for det.

[Gjest mener jeg ja]

Du skriver at alle har et ansvar. Så nå har hun plutselig et ansvar, men i det hun innledet et forhold til kvinnens man hadde hun det ikke?

Det er ikke tre mennesker i et ekteskap. det er to. Dette her er ikke og har aldri vært en sak for tre mennesker.

En ting til. De formelle rammene rundt et forhold er irrellevante. Tvert den ene parten i et ekteskap narrer en annen inn i kjærlighetslivet sitt, da er det tre personer involvert.

[Gjest mener jeg ja]

Jeg synes den ansvarsfølelsen burde slått inn på et langt tidligere tidspunkt.

Det er slutt mellom dem, og hun bør late som om de ikke eksisterer. La dem ordne opp i rotet selv. Blir hun kontaktet av kona fordi noe kommer fram ad omveier, bør hun fortelle sannheten. Jeg har ingenting imot at den kommer fram, men jeg synes det skurrer at det er hun som liksom skal ordne opp.

Hadde hun hatt en annen relasjon til kona eller til dem som par, hadde saken stilt seg annerledes.

Ansvarsfølelse har det med å slå inn når man føler seg lurt.

[Gjest mener jeg ja]

Elskerinnes naivitet rundt dette, at hun har valgt å tro på mannen, forandrer ikke på noen av disse tingene. Enda større grunn til at hun skal holde seg unna, slik hun burde gjort hele tiden.

Elskerinnens naivitet er ikke verre enn konas, eller hvilket som helst annet menneskes. Tenk på alle de mennene som skjuler at de er gift, da, skal det liksom stille seg annerledes?

En av mine smarteste venninner kom selv i situasjonen, hvordan forklarer du det? Hun er ikke mye naiv, hun tok alle mulige forhåndsregler, og likevel viste deg seg at den dritten av en mann bare hadde henne på siden av kona.

Jeg har lite til overs for damer som går etter gifte menn, er usikre, lettlurte og den slags. Men jeg vet da også om flere bra damer som har havnet i samme situasjon.