Skal jeg fortelle det til kona hans?

[Gjest VKF]

Jeg - og sikkert svært mange andre som har svart her - mener absolutt at det ville være best for kona at sannheten kom fram, og dessuten at mannen ikke er noen kjernekar.

Spørsmålet var om elskerinnen burde være den som uoppfordret informerer kona.

''Spørsmålet var om elskerinnen burde være den som uoppfordret informerer kona''

Hvem bør gjøre det? Er det bedre med løse rykter? Er det andre som i det hele tatt vet om det?

[morsan]

''Spørsmålet var om elskerinnen burde være den som uoppfordret informerer kona''

Hvem bør gjøre det? Er det bedre med løse rykter? Er det andre som i det hele tatt vet om det?

''Hvem bør gjøre det? ''

Det er det selvsagt umulig å svare på her, men det bør ihvertfall IKKE være elskerinnen!

[Atene]

Jeg - og sikkert svært mange andre som har svart her - mener absolutt at det ville være best for kona at sannheten kom fram, og dessuten at mannen ikke er noen kjernekar.

Spørsmålet var om elskerinnen burde være den som uoppfordret informerer kona.

''Spørsmålet var om elskerinnen burde være den som uoppfordret informerer kona.''

Såvidt jeg kan se er det mange som har svart på andre spørsmål også. For eksempel "er det best for kona å vite".

Men som jeg sa, jeg mener vel også at elskerinnen bør holde seg unna. Mest for sin egen del.

[laban]

''Spørsmålet var om elskerinnen burde være den som uoppfordret informerer kona''

Hvem bør gjøre det? Er det bedre med løse rykter? Er det andre som i det hele tatt vet om det?

Vi vet ikke om noen andre vet om det eller har mistanke.

Jeg hadde svart annerledes om trådstarter hadde hatt en annen relasjon til kona eller til dem begge som par. Jeg synes det skurrer at akkurat elskerinnen liksom går inn og ordner opp, dels ut fra edle, moralske motiver og dels av hensyn til egen samvittighet. Det er i seneste laget å skru på dette nå.

[Gjest VKF]

(La meg først bare understreke (igjen) at jeg ikke mener elskerinnens "unnskyldelighet" i utroskapen har betydningf for spørsmålet "skal jeg fortelle det til kona hans")

''Det er stor sannsynlighet for at det er like mye løgn i denne historien også. Ikke noe sikkert at skilsmissen er rett rundt hjørnet og at de går i parterapi. Det er ikke noe sikkert at kona selv har vært utro en gang.''

Helt enig, og hvor god tro trådstarter kan sies å ha vært i når hun innledet forholdet til denne mannen, aner jeg ikke.

Men slik jeg leste den andre tråden (eller trådene), så hadde den dama ingen grunn til å mistenke at mannen ikke var helt fri og frank.

Men i den tråden vi er i nå, vet vi jo at elskerinnen visste at det var en kone der - men hun trodde på mannens forklaringer om nærstående brudd. Det er jo forsåvt en gammel historie, en klassiker, at menn til tider kommer med slike unnskyldninger samtidig som de fortsatt både er gift OG bor sammen med kona (kanskje dertil også har jevnlig sex osc).

Men det er samtidig helt normalt å innlede forhold til noen i seprasjonstiden, selv om man er formelt sett gift. For å ta et tenkt eksempel, basert påfantasier rundt noen bekjente:

Dette paret flyttet fra hverandre i fjor høst. De bor nå i hver sn bolig og har barna annenhver uke. De er jo fortsatt gift, og det er vel ihvertfall en teoretisk mulighet for at de ombestemmer seg og flytter sammen igjen, men et eventuelt forhold med andre kan ikke sies å være utroskap, den andre parten kan ikke sies å være en "elskerinne".

En slik situasjon er vesensforskjellig fra der man innleder et forhold med en som man vet fortsatt bor sammen med kona, men mannen unnskylder seg med det dårlige forholdet som snart tar slutt osv osv osv... (samma gamle leksa...)

Dette med "de mange avskyggingene" i mitt forrige innlegg var rettet mot i hvilken grad _elskerinnen_ var i den ene eller andre enden av denne "skalaen". Selvsagt kan fyren ha jugd henne trill rundt, men likefullt burde enhver kvinne - om ikke annet så av hensyn til sitt eget ve og vel - ha i bakhodet at det er en ganske stor risko for at disse "min-kone-fortsår-meg-ikke"-mennene juger.

Jeg har forstått hva du har ment hele tiden med dette om elskerinnen var i god tro eller ikke.

Jeg ser likevel fortsatt ikke at det skal gjøre noen forskjell på om elskerinnen bør informere kona eller la det være.

For kona er det ett fett om mannen har kommet med en type løgn i forhold til en annen type løgn.

[morsan]

Jeg har forstått hva du har ment hele tiden med dette om elskerinnen var i god tro eller ikke.

Jeg ser likevel fortsatt ikke at det skal gjøre noen forskjell på om elskerinnen bør informere kona eller la det være.

For kona er det ett fett om mannen har kommet med en type løgn i forhold til en annen type løgn.

Du skriver:

''Jeg har forstått hva du har ment hele tiden med dette om elskerinnen var i god tro eller ikke.

Jeg ser likevel fortsatt ikke at det skal gjøre noen forskjell på om elskerinnen bør informere kona eller la det være.''

Og for noen innlegg siden skrev jeg:

''Jeg er enig i at det ikke har noen forskjell når det gjelder følgende:

* Om elskerinnen bør eller ikke bør ringe kona og si fra at mannen hennes har vært utro''

Skinnuenighet, med andre ord:-)

[laban]

''Spørsmålet var om elskerinnen burde være den som uoppfordret informerer kona.''

Såvidt jeg kan se er det mange som har svart på andre spørsmål også. For eksempel "er det best for kona å vite".

Men som jeg sa, jeg mener vel også at elskerinnen bør holde seg unna. Mest for sin egen del.

Ja, tråden er full av endrede problemstillinger. Ikke noe særsyn, men litt forvirrende akkurat her.

Jeg håper forsåvidt slaskens eventyr kommer for en dag, spesielt hvis han nå spiller raus, tilgivende ektemann...

[Gjest VKF]

Vi vet ikke om noen andre vet om det eller har mistanke.

Jeg hadde svart annerledes om trådstarter hadde hatt en annen relasjon til kona eller til dem begge som par. Jeg synes det skurrer at akkurat elskerinnen liksom går inn og ordner opp, dels ut fra edle, moralske motiver og dels av hensyn til egen samvittighet. Det er i seneste laget å skru på dette nå.

Om det var hevn eller samvittighet som var årsak til at jeg selv skulle fått servert en historie om ett års utsoskap, hadde ikke spillt noen rolle for meg.

Det som hadde spilt noen rolle for meg var at sannheten kom frem, slik at jeg har mulighet til å slippe å leve på en løgn og slik at jeg hadde hatt mulighet til å ta et valg for fremtiden etter de fakta som forelå.

[Gjest VKF]

Du skriver:

''Jeg har forstått hva du har ment hele tiden med dette om elskerinnen var i god tro eller ikke.

Jeg ser likevel fortsatt ikke at det skal gjøre noen forskjell på om elskerinnen bør informere kona eller la det være.''

Og for noen innlegg siden skrev jeg:

''Jeg er enig i at det ikke har noen forskjell når det gjelder følgende:

* Om elskerinnen bør eller ikke bør ringe kona og si fra at mannen hennes har vært utro''

Skinnuenighet, med andre ord:-)

;-)

[laban]

Om det var hevn eller samvittighet som var årsak til at jeg selv skulle fått servert en historie om ett års utsoskap, hadde ikke spillt noen rolle for meg.

Det som hadde spilt noen rolle for meg var at sannheten kom frem, slik at jeg har mulighet til å slippe å leve på en løgn og slik at jeg hadde hatt mulighet til å ta et valg for fremtiden etter de fakta som forelå.

Jada, jeg ser den der. Men hadde du vært sikker på at hun var et objektivt sannhetsvitne og ikke en hevngjerrig hurpe? Hvis han påsto at de bare hadde småflørtet litt eller noe?

Altså, jeg er ingen samlivsekspert. Jeg er egentlig for at mannfolk utstyres med Pinocchio-nese.

[Gjest mener jeg ja]

Jeg vil også helst hvem jeg er sammen med. Og nå er jeg ganske sikker på at jeg vet nettopp det, men samtidig tror nok de fleste akkurat det.

Men om bustemann var utro, og det førte til at han fant ut at gresset ikke var grønnere på den andre siden, og han dermed kom tilbake, ville det gjort vondere å vite hva han hadde gjort, enn å ha han hos meg.

Samtidig er jeg ganske sikker på at jeg ville merket det om han hadde vært utro. Og jeg tror ikke vi ville kommet til et stadie hvor vi begge rotet såpass mye og begge levde hvert vårt liv på hver vår kant.

Jeg synes det er i overkant mange som går tilbake til kona og unnskylder sine langvarige affærer med at "de trodde gresset var grønnere". Like ofte er det vel at de vil ha pose og sekk, eller de ville ha valget - og er egoistiske nok til å gå bak ryggen på kona til de, eller rettere sagt elskerinnen, har bestemt seg.

Da heter det seg plutselig at det er menneskelig å feile.

Men det er nok mang en kone som tilbringer hele livet sammen med en mann uten å egentlig kjenne han.

[morsan]

Jada, jeg ser den der. Men hadde du vært sikker på at hun var et objektivt sannhetsvitne og ikke en hevngjerrig hurpe? Hvis han påsto at de bare hadde småflørtet litt eller noe?

Altså, jeg er ingen samlivsekspert. Jeg er egentlig for at mannfolk utstyres med Pinocchio-nese.

''Jeg er egentlig for at mannfolk utstyres med Pinocchio-nese.''

LOL

[Gjest mener jeg ja]

Jeg har opplevd dette selv, og ville ikke hatt elskerinna på døren.

Hva lærte du av opplevelsen, da?

[Gjest mener jeg ja]

Hvis din oppfating skulle stemme, så forutsetter det at alle mennesker er like.

Jeg tror nå at type prosesser et menneske går igjennom i løpet av et liv er ganske like.

[Gjest mener jeg ja]

Du kan ikke tenke deg at den refleksjonen du har basert på dine opplevelser skulle ha høyere kvalitet enn andres opplevelser med dette.

Man kan ikke si at siden jeg ble løyet for kan jeg bare fortsette dette forholdet. At nå er jeg blitt glad i denne mannen, og jeg er uforskyldt i dette siden jeg ikke visste han var gift. Nye opplysninger gjør at en må korrigere sine handlinger og oppførsel.

Men nå er denne diskusjonen slutt for mitt vedkommende da vi ikke blir enige og jeg ikke har mer å tilføye.

'' Du kan ikke tenke deg at den refleksjonen du har basert på dine opplevelser skulle ha høyere kvalitet enn andres opplevelser med dette. ''

Jeg har tenkt det samme som dere, men istedet for å lappe sammen forholdet valgte jeg til slutt en annen vei eller stikke hodet i jorda og spare meg for all smerte, og jeg ser nå at det har gitt meg mer innsikt enn hva jeg ellers ville ha hatt.

Jeg liker å utfordre meg selv og bli et bedre menneske. Det var ikke enkelt å snakke med elskerinnen først, jeg ville lenge ikke gjøre det, men takk og pris var hun en bra dame, ikke den vulgære, hevngjerrige egoisten som han hadde fremstilt henne som.

Da kunne jeg heller ikke gjemme meg bak følelsen av å være bedre og mer moralsk enn henne, heller. Det mistenkte jeg nemlig bare var forsvarsmekanismer hos meg, og som ethvert menneske med respekt for seg selv vil jeg gjerne leve så ærlig som mulig, ikke nødvendigvis så smertefritt som mulig.

Jeg sier ikke at alle bør gjøre det, jeg sier at det var befriende og utviklende.

''Man kan ikke si at siden jeg ble løyet for kan jeg bare fortsette dette forholdet. At nå er jeg blitt glad i denne mannen, og jeg er uforskyldt i dette siden jeg ikke visste han var gift. Nye opplysninger gjør at en må korrigere sine handlinger og oppførsel. ''

Det sier man heller ikke, og det bør man ikke si om man er gift med han heller. Han respekterer ikke ekteskapet, hvorfor skal kona da vifte med et stykke papir for å begrunne det at hun har mer RETT enn den andre som ble ført bak lyset?

Papir er papir, det er handlinger det står på.

[Gjest mener jeg ja]

''De beste rådgiverne er gjerne de som har opplevd det selv og kommet ut på den andre siden som både sterkere, mer reflekterte og bedre mennesker''

Så i all beskjedenhet mener du at du er ett mer reflektert og bedre menneske enn oss andre.

*latterkrampe*

Men du. jeg har ingen interesse av og fortsette denne diskusjonen med deg, vi enes om å være uenige.

Vennlig hilsen

Jeg er ihvertfall ikke så bastant at jeg sier "NEI, hold deg unna, fy skam deg hevngjerrige kjerring, det har ikke du noe med".

Neida. Jeg vet bare at jeg er bedre og mer reflektert i forhold til hva jeg var. Det er ikke dermed sagt at jeg tror jeg er bedre enn andre.

Men en eller annen modningsprosess må jeg jo ha gått igjennom ettersom jeg ikke lenger kniper så hardt igjen for sannhet og ubehagelighet.

[Spirello]

Jo, absolutt.

Det heter "vond å vende". Man skal snu vanen, ikke bli venn med den eller noe sånt :-))

Haha... du er vel ikke lærer, Laban?

[Gjest spør du meg]

'' Du kan ikke tenke deg at den refleksjonen du har basert på dine opplevelser skulle ha høyere kvalitet enn andres opplevelser med dette. ''

Jeg har tenkt det samme som dere, men istedet for å lappe sammen forholdet valgte jeg til slutt en annen vei eller stikke hodet i jorda og spare meg for all smerte, og jeg ser nå at det har gitt meg mer innsikt enn hva jeg ellers ville ha hatt.

Jeg liker å utfordre meg selv og bli et bedre menneske. Det var ikke enkelt å snakke med elskerinnen først, jeg ville lenge ikke gjøre det, men takk og pris var hun en bra dame, ikke den vulgære, hevngjerrige egoisten som han hadde fremstilt henne som.

Da kunne jeg heller ikke gjemme meg bak følelsen av å være bedre og mer moralsk enn henne, heller. Det mistenkte jeg nemlig bare var forsvarsmekanismer hos meg, og som ethvert menneske med respekt for seg selv vil jeg gjerne leve så ærlig som mulig, ikke nødvendigvis så smertefritt som mulig.

Jeg sier ikke at alle bør gjøre det, jeg sier at det var befriende og utviklende.

''Man kan ikke si at siden jeg ble løyet for kan jeg bare fortsette dette forholdet. At nå er jeg blitt glad i denne mannen, og jeg er uforskyldt i dette siden jeg ikke visste han var gift. Nye opplysninger gjør at en må korrigere sine handlinger og oppførsel. ''

Det sier man heller ikke, og det bør man ikke si om man er gift med han heller. Han respekterer ikke ekteskapet, hvorfor skal kona da vifte med et stykke papir for å begrunne det at hun har mer RETT enn den andre som ble ført bak lyset?

Papir er papir, det er handlinger det står på.

Jeg har opplevd å bli løyet for i lang tid i mitt ekteskap. Det ødela meg nesten. Jeg lappet likevel ikke sammen forholdet. Jeg ville likevel ikke hatt elskerinnen på døren.

[laban]

Haha... du er vel ikke lærer, Laban?

Nei. Men hvis jeg hadde valgt det yrket alle i familien, mine foreldres vennekrets osv., hadde ansett som det aller mest naturlige og minst overraskende i verden, ville jeg vært det.

(Må ikke leses / tolkes som at foreldrene mine prøvde å presse meg.)

[Gjest mener jeg ja]

Men du snakker jo ut fra situasjonen til den kona som IKKE ville/kunne fortsette å være sammen med den utro mannen. I dette tilfellet vet vi ingenting om henne. Kanskje vet hun mye, og prøver å lappe sammen forholdet til mannen? Kanskje vet hun ingenting, men tenker i sitt stille sinn at det hun vet, har hun ikke vondt av?

For et par år siden var det en del profilerte parforhold der kona "tok tilbake" den utro mannen, bl a Kaci K Five og kona til Rema-Reitan. Tror du sistnevnte har behov for og ønske om, enn si godt av, å ta en lang venninneprat med Celina Middelfart og få vite alle detaljer om hennes forhold til mannen?

Eller kanskje du synes at disse damene er stakkarslige som ikke sparker han på huet og rævva ut og heller blir venninne med elskerinnene?

''Men du snakker jo ut fra situasjonen til den kona som IKKE ville/kunne fortsette å være sammen med den utro mannen. ''

Jeg snakker også ut fra situasjonen til hun som i to år ville og kunne fortsette å være sammen med den utro mannen. Før alt kom på bordet.

''I dette tilfellet vet vi ingenting om henne.''

Derfor må vi gå ut fra det vi vet, og det er at utro menn lyver og mange kvinner har det vondt fordi de er knyttet til han og gjerne vil tro, helt til de får vite.

'' Kanskje vet hun mye, og prøver å lappe sammen forholdet til mannen? ''

Da må hun også regne med at en elskerinne kan melde sin eksistens. Det inngår i å prøve på ny med en utro mann. Hun skylder ikke TS noe, og kan fritt takke nei til en samtale.

'' Kanskje vet hun ingenting, men tenker i sitt stille sinn at det hun vet, har hun ikke vondt av? ''

Det har jeg også tenkt, men det gikk utover helsa i lengden. Ser bla.. derfor på det som en stor bjørnetjeneste å la være å si noe til henne av den grunn.

'' For et par år siden var det en del profilerte parforhold der kona "tok tilbake" den utro mannen, bl a Kaci K Five og kona til Rema-Reitan. Tror du sistnevnte har behov for og ønske om, enn si godt av, å ta en lang venninneprat med Celina Middelfart og få vite alle detaljer om hennes forhold til mannen? ''

Det hadde sikkert ikke gjort vondt verre å vite at man har muligheten om ikke annet. Kanskje har de allerede hatt seg en prat for alt vi vet?

'' Eller kanskje du synes at disse damene er stakkarslige som ikke sparker han på huet og rævva ut og heller blir venninne med elskerinnene? ''

Elskerinner er også forskjellige, det var jo flaks at min sin var en bra dame, akkurat som koner er forskjellige. Jeg har da ingen tro på at begge damer i alle tilfeller alltid er bra folk som bør bli venner. Samtidig kan det være en konsekvens av et viktig alternativ til det å ha fokus på å lappe sammen et forhold.

Jeg tar utgangspunkt i at andre mennesker ønsker å leve så ærlig som mulig, et eller annet utgangspunkt må man jo ha, og jeg vil ikke være med å støtte opp under selvbedrag om jeg er involvert i en slik situasjon. (Det er ikke dermed sagt at alle som tar tilbake en mann bedrar seg selv,)