Familie

[Gjest]

Åssen er det å ha en familie? Samboer og unger? Er det idyllisk, og/eller mye arbeid?

Kunne du tenke deg å bo alene?

[Gjest prust]

Jeg bor alene noen få dager akkurat nå, mens mann og barn er reist i forveien på ferie. Og jeg nyter å være alene!

MEN - mann og barn betyr ekstremt mye for meg, og jeg kunne ikke tenke meg å bo alene. Har egentlig aldri bodd helt alene, faktisk, med unntak av korte opphold.

Jeg er veldig glad i familien min og setter veldig pris på de båndene vi har til hverandre. Samtidig så vet jeg jo at nettopp den friheten som jeg nå nyter noen dager, er det jeg ikke har i hverdagen.

[Katt-ja]

Ja,- i mitt neste liv skal jeg bli eremitt :-)

[sort som natta]

jeg trives med å bo alene:) trives godt i mitt eget selskap(vet jo at det er langt ifra alle som gjør det) aldri hatt det så bra som nå,deilig å bare ha meg selv å ta hensyn til:D men har en katt da...

[Saphira]

Jeg kunne ikke tenke meg å bo alene, nei, ikke nå som jeg vet hvordan det er å ha mann og unger.

Her i huset har vi det stort sett koselig sammen. Vi trives i hverandres selskap og forsøker å gjøre ting sammen som vi alle liker. Men selv om vi har det sånn nå, betyr ikke det at livet har vært problemfritt og lyserødt bestandig. Tvert imot. Antagelig var det alle "utfordringene" opp gjennom tiden som gjorde at vi valgte å fokusere slik vi gjør i dag. Vi fant ut at det beste vi kunne gjøre var å gjøre det beste ut av ting, uansett situasjon.

Men det er både idyllisk og mye arbeid. :-)

[Gjest]

Ja, her var det veldig polare svar syns jeg. =)

Vil ha samboer, jeg. Et kvinnemenneske jeg liker og føler meg trygg på. Men ikke unger.

[Gjest mora2]

Jeg kunne ikke tenkt meg bo alene nei.

Har to unger og samboer. Hverdagen er fyllt med glede,sinne, idyll, stress og harmoni! Jeg stor trives :0)

[Gjest]

Jeg kunne ikke tenkt meg bo alene nei.

Har to unger og samboer. Hverdagen er fyllt med glede,sinne, idyll, stress og harmoni! Jeg stor trives :0)

Selv om det kan være sinne er det i alle fall _noe_...

[Gjest mora2]

Selv om det kan være sinne er det i alle fall _noe_...

Og sinne er en like normal følelse som gelde :0)

[Gjest mora2]

Og sinne er en like normal følelse som gelde :0)

Glede...

[Gjest]

Og sinne er en like normal følelse som gelde :0)

Men alt som er normalt er da ikke fint/bra/hyggelig...

[morsan]

Jeg levde et utmerket liv før jeg traff han jeg nå er gift med, og vi hadde mange flotte barnløse år sammen.

Nå som jeg har han + barn, kunne jeg selvsagt ikke tenke meg livet uten _dem_.

[Gjest prust]

Jeg levde et utmerket liv før jeg traff han jeg nå er gift med, og vi hadde mange flotte barnløse år sammen.

Nå som jeg har han + barn, kunne jeg selvsagt ikke tenke meg livet uten _dem_.

''Jeg levde et utmerket liv før jeg traff han jeg nå er gift med, og vi hadde mange flotte barnløse år sammen.

Nå som jeg har han + barn, kunne jeg selvsagt ikke tenke meg livet uten _dem_.''

Er 100% enig. Nå ble jeg riktignok sammen med mannen min veldig tidlig, så jeg hadde "bare" tenåringstiden uten ham - men vi hadde mange år sammen uten barn, og det var flotte år.

De siste ti årene har også vært flotte, i en helt annen dimensjon, da med barn.

[Gjest mora2]

Men alt som er normalt er da ikke fint/bra/hyggelig...

Nei, men slik er livet. Man må kunne føle sorg for å føle ekte glede :0)

[Lotte :o)]

Familie er topp, synes jeg.

Jeg har det godt, er sammen med mannen jeg elsker, og vi har tre flotte barn *skryte* MEN: det er ikke alltid idyll, det skal jeg love deg...

Jeg trives også i mitt eget selskap. Men livet med ungene er best i verden; glede og latter, rare påfunn, sinne og krangel. Alt dette hører sammen.

[Gjest Ønsker å være anonym på dette...]

For å være helt ærlig, så er det både positivt og negativt. Mest positivt heldigvis, men det hender jeg tar meg selv i å ønske at jeg var alene innimellom. Har aldri bodd alene, og kunne til tider virkelig tenkt meg dette...

[Gjest mener jeg]

Jeg har prøvd det begge, og det som er helt sikkert er at er du ulykkelig i en familie er det bedre å være alene. Jeg er lykkeligere som alene enn jeg var i mitt samliv, men håper vel på at jeg skal bli lykkelig med en mann igjen en dag.

Man skal ikke idyllisere noen av delene, men har man det ikke bra med seg selv har man det ikke bra hverken alene eller i en familie. Og har man det ikke bra som en familie, er det mye som skal til for at en kan ha det bra med seg selv.

Prosjekt nummer en blir å ha det bra med seg selv.

[Gjest ViViola]

Jeg levde et utmerket liv før jeg traff han jeg nå er gift med, og vi hadde mange flotte barnløse år sammen.

Nå som jeg har han + barn, kunne jeg selvsagt ikke tenke meg livet uten _dem_.

I utgangspunktet enig, helt til denne setningen:

''Nå som jeg har han + barn, kunne jeg selvsagt ikke tenke meg livet uten _dem_.''

Siste ordet kan innimellom byttes ut med "ungene", for gubben kan jeg ønske til dundas når han (eller var det jeg?) er på sitt (mitt?) verste!

;-)

[laban]

Det er både mye arbeid og idyllisk, ikke nødvendigvis samtidig.

Det varierer med f.eks. barnas alder, hvor mye det er av hvert.

Jeg har bodd alene i mange år. Jeg tror det er normalt å savne / lengte etter det man i øyeblikket ikke har / kan få. Jeg savnet innimellom et annet voksent menneske å snakke med etter jobb, og i helgene. På den annen side kunne jeg være glad for at ingen stilte masse krav til meg rett etter at jeg kom hjem fra jobb.

Nå som jeg har mann og unger, føler jeg _innimellom_ at alle tre maser på meg og pusher meg rundt. Altså mye jobb. På den annen side tror jeg det vil komme en dag da begge barna er ute av redet og jeg mimrer over den gangen det var litt liv i huset...

Jeg ønsket meg virkelig barn, men det er også fint å se at de vokser og blir selvstendige. Det er livets gang.

[Glimtipper]

Jeg elsker å bo alene. Det forutsetter jo at jeg har den familien (brødrene mine, foreldrene mine, stesøstrene mine osv) rundt meg som jeg har, i tillegg til de ekstremt gode vennene jeg er så heldig å ha.

Jeg synes på mange vis det å være noens samboer og noens mamma er ganske slitsomt. Samtidig er det utenkelig å leve uten sønnen min nå som jeg har han, for livet er annerledes på en god måte med barn. Jeg hadde der i mot ikke orket å være samboer med mindre det var med noen jeg ikke helt kan forestille meg å leve uten.