Ang syning av døde mennesker

[morsan]

Jaja, jeg tar tydeligvis ikke mitt foreldreansvar alvorlig

Jeg synes ærlig talt du tar litt vel hardt i nå. Mange prester (alle?) anbefaler faktisk at barn kan få se den døde om de selv ønsker det. Jeg vil tro prester lærer endel om dette under utdanningen sin?

''Jaja, jeg tar tydeligvis ikke mitt foreldreansvar alvorlig

Jeg synes ærlig talt du tar litt vel hardt i nå. Mange prester (alle?) anbefaler faktisk at barn kan få se den døde om de selv ønsker det. Jeg vil tro prester lærer endel om dette under utdanningen sin?''

Jeg lser ikke den kommentaren fra nhd som du nå kommenterte som at den gjaldt det å se kontra å ikke se den døde, men den gjaldt det om foreldrene overlater ansvaret for denne beslutningen til et lite barn eller ikke.

[Lillemus]

Jaja, jeg tar tydeligvis ikke mitt foreldreansvar alvorlig

Jeg synes ærlig talt du tar litt vel hardt i nå. Mange prester (alle?) anbefaler faktisk at barn kan få se den døde om de selv ønsker det. Jeg vil tro prester lærer endel om dette under utdanningen sin?

Mine var 3,5 og 5,5 da de så sin døde mormor i sengen på sykehuset. 5-åringen så på henne en stund og ble så mer opptatt av kjeksene en oppegående sykepleier kom med. ) 3-åringen kastet et raskt blikk på mormor og konstaterte:"Det der er ikke mormor!" og spiste kjeks og drakk saft. Ingen av dem har hatt noen men av dette siden.

[Gjest togli]

''Jaja, jeg tar tydeligvis ikke mitt foreldreansvar alvorlig

Jeg synes ærlig talt du tar litt vel hardt i nå. Mange prester (alle?) anbefaler faktisk at barn kan få se den døde om de selv ønsker det. Jeg vil tro prester lærer endel om dette under utdanningen sin?''

Jeg lser ikke den kommentaren fra nhd som du nå kommenterte som at den gjaldt det å se kontra å ikke se den døde, men den gjaldt det om foreldrene overlater ansvaret for denne beslutningen til et lite barn eller ikke.

Ok, da blir det litt annerledes.

Syvåringen fikk selv velge om hun ville se fetteren min, og det ville hun. Hun hadde før sett oldemor, men husket ikke det. Vi forklarte nøye før syningen og hun valgte selv å stå et stykke unna kista. Eldstejenta ønsket ikke å se ham, og det var helt greit for oss. Når det ikke spiller noen stor rolle for foreldrene om barnet ser den døde eller ikke, så tenker jeg at barnet selv kan velge (mot at man har snakket nøye om dette på forhånd, selvsagt!). Foreldrene bør iallefall ikke tvinge barnet til å se den døde dersom barnet ikke vil, så her tenker jeg at barnet selv bør få et ord med i laget

[Gjest togli]

Mine var 3,5 og 5,5 da de så sin døde mormor i sengen på sykehuset. 5-åringen så på henne en stund og ble så mer opptatt av kjeksene en oppegående sykepleier kom med. ) 3-åringen kastet et raskt blikk på mormor og konstaterte:"Det der er ikke mormor!" og spiste kjeks og drakk saft. Ingen av dem har hatt noen men av dette siden.

Det er samme erfaring jeg har, og jeg tror faktisk de minste barna har et mer naturlig forhold til dette enn oss. Det er antagelig vi som problematiserer for mye