Tanker i natten

[alwaysme]

Jeg har nettopp dumpet ned i godstolen etter en "langweekend" på sykehus med ene ungen. Jeg er blitt på hils med de fleste pleiere og leger der etter mange opphold.

En ting jeg aldri slutter å imponeres over, er disse pleierne som gir av seg selv hele tiden. De løper og stresser, trøster og hjelper. Smiler og er der når man har det tungt.

Skulle ønske slike personer, som vil jobbe i slike yrker, skulle bli satt skikkelig pris på! Jeg er så takknemlig for alt de har gjort, og gjør for oss.

[Gjest Nattevaktssykepleier]

Slike innlegg varmer et sykepleierhjerte;-)

[katrine69]

Håper det går bra med den lille!

[Gjest Shira :o)]

''En ting jeg aldri slutter å imponeres over, er disse pleierne som gir av seg selv hele tiden. De løper og stresser, trøster og hjelper. Smiler og er der når man har det tungt. ''

Samme her. Jeg er mye innlagt og er alltid like imponert over sykepleierene som gjør en så utrolig god og viktig jobb! Siden jeg er på samme avdelingene så blir jeg mer kjent med dem, og får en utrolig omsorg, og velmente råd, og spark i baken når jeg trenger det. Ressursterke, empatiske og flotte mennesker!

God bedring til barnet ditt, og en klem til mammaen som også nok nå er sliten etter en runde med sykehusopphold.

[Lillemus]

De aller fleste pleierne var engler den tiden vi frekventerte Riksen ganske mye. ) Tok seg godt av oss alle med de ressurser de hadde og gjorde alt de kunne for at vi skulle ha det bra. Likeså de fleste på RiT / St. Olavs - 99% gode erfaringer med flotte mennesker! )

Men dessverre er det gjerne de få andre man husker best i ettertid... Kommer aldri til å glemme en pleier på barneavdelingen på gamle Riksen en gang vi ble hastesendt nedover med en 4 mnd gammel hjertesyk gutt. Vi kom ned på fredag for innledende undersøkelser og måtte være der over helgen for hovedundersøkelse i narkose på mandag og avdelingsleder (?) var skikkelig ufyselig og lot oss virkelig få gjennomgå - det var kun på hennes nåde vi fikk bo der den helgen (vi hadde ikke fått noen beskjed om å skaffe oss annet husrom på forhånd!), vi hadde ikke rett på mat eller bleier til ungen (altså!) og til slutt slenge hun surt utav seg:"Og vi er ikke barnevakter for dere i helgen så dere kan gå ut på byen!" Som om det å gå ut og feste var det vi hadde i tankene med et barn som for alt vi visste var dødssykt... Jadda.

[jubalong70]

Så godt å høre!

Jeg studerer til å bli sykepleier, og håper inderlig jeg blir en slik en som gir pasienter og pårørende en god opplevelse oppi all sykdom og "elendighet".

Jeg skal ta med meg det du sa når jeg i kveld skal på første vakt i første praksisperiode

Takk for påminnelsen.

[kaffepiken]

De aller fleste pleierne var engler den tiden vi frekventerte Riksen ganske mye. ) Tok seg godt av oss alle med de ressurser de hadde og gjorde alt de kunne for at vi skulle ha det bra. Likeså de fleste på RiT / St. Olavs - 99% gode erfaringer med flotte mennesker! )

Men dessverre er det gjerne de få andre man husker best i ettertid... Kommer aldri til å glemme en pleier på barneavdelingen på gamle Riksen en gang vi ble hastesendt nedover med en 4 mnd gammel hjertesyk gutt. Vi kom ned på fredag for innledende undersøkelser og måtte være der over helgen for hovedundersøkelse i narkose på mandag og avdelingsleder (?) var skikkelig ufyselig og lot oss virkelig få gjennomgå - det var kun på hennes nåde vi fikk bo der den helgen (vi hadde ikke fått noen beskjed om å skaffe oss annet husrom på forhånd!), vi hadde ikke rett på mat eller bleier til ungen (altså!) og til slutt slenge hun surt utav seg:"Og vi er ikke barnevakter for dere i helgen så dere kan gå ut på byen!" Som om det å gå ut og feste var det vi hadde i tankene med et barn som for alt vi visste var dødssykt... Jadda.

For ei kjerring!! At det går an å lire av seg sånt til en familie som kommer med et alvorlig sykt barn. Som om dere hadde lyst til å tilbringe helgen på sykehus.. Noen mennesker er åpenbart havnet på feil hylle og burde finne seg noe annet å gjøre.

[Lillemus]

For ei kjerring!! At det går an å lire av seg sånt til en familie som kommer med et alvorlig sykt barn. Som om dere hadde lyst til å tilbringe helgen på sykehus.. Noen mennesker er åpenbart havnet på feil hylle og burde finne seg noe annet å gjøre.

Hun er den eneste vi har opplevd som var så ufin da. ) Da vi var inne i 2001 for podens siste operasjon stakk pleierne stadig vekk av med lillemor som da var 9 mnd. ) De tasset rundt på intensiven med henne og viste henne frem for de andre og spesielt de eldre pasientene syntes det var stor stas. )

[alwaysme]

De aller fleste pleierne var engler den tiden vi frekventerte Riksen ganske mye. ) Tok seg godt av oss alle med de ressurser de hadde og gjorde alt de kunne for at vi skulle ha det bra. Likeså de fleste på RiT / St. Olavs - 99% gode erfaringer med flotte mennesker! )

Men dessverre er det gjerne de få andre man husker best i ettertid... Kommer aldri til å glemme en pleier på barneavdelingen på gamle Riksen en gang vi ble hastesendt nedover med en 4 mnd gammel hjertesyk gutt. Vi kom ned på fredag for innledende undersøkelser og måtte være der over helgen for hovedundersøkelse i narkose på mandag og avdelingsleder (?) var skikkelig ufyselig og lot oss virkelig få gjennomgå - det var kun på hennes nåde vi fikk bo der den helgen (vi hadde ikke fått noen beskjed om å skaffe oss annet husrom på forhånd!), vi hadde ikke rett på mat eller bleier til ungen (altså!) og til slutt slenge hun surt utav seg:"Og vi er ikke barnevakter for dere i helgen så dere kan gå ut på byen!" Som om det å gå ut og feste var det vi hadde i tankene med et barn som for alt vi visste var dødssykt... Jadda.

Det er ikke noe hyggelig å føle seg i veien, og få kjeft for at man er der man er. I slike situasjoner trenger man alt annet.

Får håpe den pleieren fant seg noe annet å gjøre!

De på riksen var fantastiske (vi var på nye), og vi ble godt tatt hånd om.

[Gjest Shira :o)]

De aller fleste pleierne var engler den tiden vi frekventerte Riksen ganske mye. ) Tok seg godt av oss alle med de ressurser de hadde og gjorde alt de kunne for at vi skulle ha det bra. Likeså de fleste på RiT / St. Olavs - 99% gode erfaringer med flotte mennesker! )

Men dessverre er det gjerne de få andre man husker best i ettertid... Kommer aldri til å glemme en pleier på barneavdelingen på gamle Riksen en gang vi ble hastesendt nedover med en 4 mnd gammel hjertesyk gutt. Vi kom ned på fredag for innledende undersøkelser og måtte være der over helgen for hovedundersøkelse i narkose på mandag og avdelingsleder (?) var skikkelig ufyselig og lot oss virkelig få gjennomgå - det var kun på hennes nåde vi fikk bo der den helgen (vi hadde ikke fått noen beskjed om å skaffe oss annet husrom på forhånd!), vi hadde ikke rett på mat eller bleier til ungen (altså!) og til slutt slenge hun surt utav seg:"Og vi er ikke barnevakter for dere i helgen så dere kan gå ut på byen!" Som om det å gå ut og feste var det vi hadde i tankene med et barn som for alt vi visste var dødssykt... Jadda.

Det finnes noen råtne tomater ja, det er fryktelig trist for det er som du sier at det er dem vi ofte husker.

[Lillemus]

[quote name=Shira )' timestamp='1237967624' post='4119524]

Det finnes noen råtne tomater ja, det er fryktelig trist for det er som du sier at det er dem vi ofte husker.

Hun jeg husker aller best fra Riksen er alikevel hun som virkelig tok seg av Poden etter den siste operasjonen. ) Hadde det ikke vært for henne hadde det nok tatt mye lengre tid før Poden kom seg tror jeg.

Det var neste kjærlighet ved første blikk mellom de to og jeg husker til og med at hun nektet å gå ut da de skulle ta brystrøntgen av ham fordi han var litt redd. Egentlig skulle jo ingen andre være der det sekundet det tok å ta bildet, men det brydde hun seg ikke om og satt der med ham. Hun ordnet med leker i sengen og sørget for at han fikk ha en tråbil fra en av de andre avdelingene ved sengen sin hele tiden (det var ingen andre barn på hjerteavdelingen akkurat da!) - han elsket henne! )

[KaVa]

Fullstendig, fullstendig enig!

Sykepleierne på de barneavdelingene vi har "bodd hos" i lengre perioder, har vært fantastiske. Selvsagt passer ikke kjemien med absolutt alle, men våre faste pleiere har vært helt unike.

[alwaysme]

Fullstendig, fullstendig enig!

Sykepleierne på de barneavdelingene vi har "bodd hos" i lengre perioder, har vært fantastiske. Selvsagt passer ikke kjemien med absolutt alle, men våre faste pleiere har vært helt unike.

Ja, kjemien kan ikke alltid bli bra, men totalen er jo den viktigste, de fleste er jo supre.

Vi har ikke fått faste pleiere, ettersom det ikke er noe system i innleggelsene, men man er jo på hils med de fleste. Tilogmed renholderen kjenner oss igjen....

[alwaysme]

[quote name=Shira )' timestamp='1237877621' post='4118800]

''En ting jeg aldri slutter å imponeres over, er disse pleierne som gir av seg selv hele tiden. De løper og stresser, trøster og hjelper. Smiler og er der når man har det tungt. ''

Samme her. Jeg er mye innlagt og er alltid like imponert over sykepleierene som gjør en så utrolig god og viktig jobb! Siden jeg er på samme avdelingene så blir jeg mer kjent med dem, og får en utrolig omsorg, og velmente råd, og spark i baken når jeg trenger det. Ressursterke, empatiske og flotte mennesker!

God bedring til barnet ditt, og en klem til mammaen som også nok nå er sliten etter en runde med sykehusopphold.

Tusen takk :-)

[Gjest Shira :o)]

Hun jeg husker aller best fra Riksen er alikevel hun som virkelig tok seg av Poden etter den siste operasjonen. ) Hadde det ikke vært for henne hadde det nok tatt mye lengre tid før Poden kom seg tror jeg.

Det var neste kjærlighet ved første blikk mellom de to og jeg husker til og med at hun nektet å gå ut da de skulle ta brystrøntgen av ham fordi han var litt redd. Egentlig skulle jo ingen andre være der det sekundet det tok å ta bildet, men det brydde hun seg ikke om og satt der med ham. Hun ordnet med leker i sengen og sørget for at han fikk ha en tråbil fra en av de andre avdelingene ved sengen sin hele tiden (det var ingen andre barn på hjerteavdelingen akkurat da!) - han elsket henne! )

)

Jeg kom feil ut med ei også, men i dag er det hun som virkelig bryr seg om meg. Og tar seg tid til å snakke med meg når hun vet at jeg har det litt tøft.

Noen må vi kanskje rett og slett bli bedre kjent med? Og kjemien mellom alle stemmer jo ikke alltid, slik er det i alle situasjoner i livet.

Jeg blir glad når jeg leser om omsorgen poden din fikk.

[Lillemus]

[quote name=Shira )' timestamp='1237969993' post='4119553]

)

Jeg kom feil ut med ei også, men i dag er det hun som virkelig bryr seg om meg. Og tar seg tid til å snakke med meg når hun vet at jeg har det litt tøft.

Noen må vi kanskje rett og slett bli bedre kjent med? Og kjemien mellom alle stemmer jo ikke alltid, slik er det i alle situasjoner i livet.

Jeg blir glad når jeg leser om omsorgen poden din fikk.

Husker også da vi kom tilbake til kuvøse-avdelingen på RiT etter den første operasjonen da en ung pleier kom nesten løpende bort til meg og utbrøt med et stort smil:"Åh! Så godt det er å se dere igjen!" De hadde tydeligvis ikke trodd det skulle gå bra.

[KaVa]

Ja, kjemien kan ikke alltid bli bra, men totalen er jo den viktigste, de fleste er jo supre.

Vi har ikke fått faste pleiere, ettersom det ikke er noe system i innleggelsene, men man er jo på hils med de fleste. Tilogmed renholderen kjenner oss igjen....

Sånn vil det jo alltid være. Noen går man fint overens med (de aller fleste), men noen passer man rett og slett ikke sammen med. Det betyr ikke at sykepleieren nødvendigvis gjør en dårlig jobb, folka i naborommet kan ha denne som sin absolutte favoritt. :-)

De sykepleierne jeg ble mest glad i, var dem som snakket til ungen - ikke over hodet dens, og heller ikke på "babyspråk" - og som i tillegg var trygg på sine oppgaver.

Og så må jeg ikke glemme de absolutt fantastiske damene på leketerapien og vår heltinne musikkterapeuten! Uten dem, hadde livet vært rimelig grått i perioder!

[Gjest Shira :o)]

Husker også da vi kom tilbake til kuvøse-avdelingen på RiT etter den første operasjonen da en ung pleier kom nesten løpende bort til meg og utbrøt med et stort smil:"Åh! Så godt det er å se dere igjen!" De hadde tydeligvis ikke trodd det skulle gå bra.

Slike ting setter seg i minnet til mor.

Det har mye å si den omsorgen en får når vi er på sykehus, enten som pårørende eller som pasient. På Rikshospitalet er det i tillegg mange som er langt hjemmefra, og det kan også være en påkjenning.

[alwaysme]

Sånn vil det jo alltid være. Noen går man fint overens med (de aller fleste), men noen passer man rett og slett ikke sammen med. Det betyr ikke at sykepleieren nødvendigvis gjør en dårlig jobb, folka i naborommet kan ha denne som sin absolutte favoritt. :-)

De sykepleierne jeg ble mest glad i, var dem som snakket til ungen - ikke over hodet dens, og heller ikke på "babyspråk" - og som i tillegg var trygg på sine oppgaver.

Og så må jeg ikke glemme de absolutt fantastiske damene på leketerapien og vår heltinne musikkterapeuten! Uten dem, hadde livet vært rimelig grått i perioder!

Det er helt sant, den leketerapien, er terapi for både store og små. De er utrolig kreative, vi kom hjem denne gangen med en hel del kyllinger og perlefigurer :-)

Musikkterapeuten fikk litt glød i øynene på gutten bare to dager etter operasjonen, enda så dårlig han var.