Syn på sykemeldte med feks fibromyalgi

[Gjest ikke nå i dag]

Hva er ditt syn på disse som er sykemeldte/mye borte fra jobb grunnet fibromyalgi/muskelsmertesyndrom/ME ol. Slike diagnoser som egentlig ikke er "stuerene" og ikke kvalifiserer til noen rettigheter. Disse diagnosene som er laget for de man ikke finner ut hva feiler.

Er dette noe du ikke helt forstår? Syns du disse menneskene er late/redd for å jobbe?

Jeg er nemlig "en sånn en" og jeg syns dette er fryktelig vanskelig...

Føler ikke at noen egentlig forstår hvordan dette er, og jeg blir på toppen av mine muskelsmerter veldig deprimert og innesluttet. Livet mitt er liksom ferdig, ingen mening.

Sur og tverr på mann og barn, aldri ute og besøker venner, bare klager, gråter og har det ikke bra.

Spørsmålet mitt er, og jeg håper du kan svare helt ærlig:

Hva synes du om sånne som meg??

[Gjest sjøstjerna]

Jeg synes "sånne som deg" bør få hjelp og støtte. Min kusine har ME, og jeg vet jo hvor aktiv hun var før hun ble syk.

Verste er vel det at den syke tenker at alle andre tenker negativt om en osv. Det bør du (og min kusine) slutte med. Ta omså kontakt med psykolog for å få kontroll over slike tanker.

Deretter gjør du det du klarer og forsøker nyte livet så godt du kan.

[Gjest qigong]

Synes du fortjener like mye hjelp og støtte som de som har "stuerene" diagnoser. Synes egentlig synd på deg som må slite sånn og liksom ikke blir trodd i tillegg.

Jeg nekter å tro på de som sier at mennesker legger seg ned og blir sykmeldte av ren latskap. Tror de fleste prøver det de makter, og mere til, før de går til det skrittet å sykmelde seg.

De som sier noe annet, er de som ikke har følt dette på kroppen selv, og ikke evner å sette seg inn i hvordan anre mennesker har det, mener..

[Gjest ferieplanlegger]

hei. jeg er i samme situasjon som deg. bare at jeg har nå fått innvilget tre år tidsbegrenset uføre. det er deilig å endelig føle seg trodd. vil bare si at fm er en diagnose som kan gi rettigheter, men selvfølgelig avhengig av restarbeidsevne. har fått mange rare kommentarer ang. fm, men også støttende ord. det som jeg tror vi med fm må bli bedre på; er å si at vi har fm, og at det er ikke en enkel diagnose å ha. fordi at hvis vi svarer unnvikende, og skammer oss over det, så får kanskje folk inntrykk at det ikke er så galt å ha fm..ikke vet jeg...

[Gjest togli]

Jeg synes det er trist at dere ikke blir trodd!

Selv har jeg ingen slike sykdommer, men jeg har sett på nært hold hvor syk man kan bli av dette :-(

[Bookworm]

''Spørsmålet mitt er, og jeg håper du kan svare helt ærlig: Hva synes du om sånne som meg??''

Jeg er ei sånn som deg (bortsett fra at jeg har falt totalt ut av arbeidslivet), så da trenger jeg vel heller ikke å fortelle hva slags syn jeg har på "slike"...

[Gjest Oversettersken]

Jeg synes "sånne som deg" bør få hjelp og støtte. Min kusine har ME, og jeg vet jo hvor aktiv hun var før hun ble syk.

Verste er vel det at den syke tenker at alle andre tenker negativt om en osv. Det bør du (og min kusine) slutte med. Ta omså kontakt med psykolog for å få kontroll over slike tanker.

Deretter gjør du det du klarer og forsøker nyte livet så godt du kan.

Jeg er også "sånn". Men ettersom jeg har hjemmekontor og regnes som selvstendig næringsdrivende, har jeg ikke kolleger som ser ned på meg eller som ikke skjønner hva det er snakk om. Familien min, derimot! Ikke mann og barn, men søsken osv. De skjønner ikke noe av det, de sier det ikke men jeg ser det jo.

For tida er jeg kjempedårlig, så vondt at jeg svetter i panna på det verste. Men det hjelper meg å sitte og jobbe litt, og når noen ringer og vil ha meg ut, sier jeg at jeg har vondt i ryggem.

[pekkaline]

Jeg tror kanskje VI ofte TROR at andre tenker vi er late og ikke syke, fordi det ikke er synlig de dagene vi klarer å komme oss ut av hus.

Jeg møter mest forståelse for fm. Jeg tror det er mere opplyst om fibromyalgi nå enn for få år tilbake.

Og som det står på en plakat hos legen min:

'' ''Medisinsk forskning er nå kommet så langt at det praktisk talt ikke finnes friske mennesker lenger.'' ''

[avidi]

Jeg er også "en sånn". Har vært sykmeldt i snart 10 mnd pga FM/ depresjon.Møter ikke så mye forståelse fra omverden egentlig. På jobben tror jeg de bare venter at jeg nåskal gå over på rehabilitering slik at de blir "kvitt et problem".

Vil gjerne jobbe jeg,men formen er ikke god nok til at jeg klarer det foreløpig.

[Gjest dette er min historie]

Jeg har ikke noe spesielt syn på "disse". Jeg har selv vært sykemeldt i nesten et år pga. depresjon og trakassering på jobb som førte til dypere depresjoner og enorm angst. Jeg måtte kjempe hardt for å komme tilbake til arbeidslivet, og opplevde at systemet/samfunnet prøvde å presse meg på attføring. Til slutt betalte jeg flerfoldige tusen kroner for privat advokat, noe som fagforeningen burde ha betalt, og fikk satt meg i respekt.

Jeg vet hvor nære jeg var å gi opp, og jeg bebreider ingen som gjør det. Jeg bebreider et system som gjør at så mange faller ut.

Jeg har venninner og bekjente som har ME og fibromyalgi. Jeg synes de snakker altfor mye om sykdommene sine og jeg vegrer meg ved å høre dagen lang på sykdomsbeskrivelser og noe som de sier at ingen vet om og at det ikke er min feil at jeg vet ingenting. Jeg synes det har skjedd noe med dem som gjør dem utrolig selvsentrert og selvopptatt/selvmedlidende. Av og til lurer jeg på om dette er personlighetstrekk. Jeg har snakket med flere pårørende/venner til de som har disse diagnosene som er enige med meg.

Jeg tror ikke på en av mine venninner som forteller meg at hun har tre forskjellige diagnoser, en var fibromyalgi, en annen ME og jeg må innrømme at jeg husker ikke hva det tredje var. I tillegg har hun for høyt blodtrykk. Som om ikke dette var nok så holdt hun på da hun var sykemeldt og malte huset utvendig, malte kjøkkenet, sydde gardiner osv. Etterhvert falt hun utav jobb og har nå vært ufør i fire år. Hun er en god venninne av meg, men dette er langt fra normalt.

Jeg fikk selv høre fra arbeidsgiver da jeg sa at jeg ikke kunne få attest fra lege om at jeg ikke kunne komme tilbake til min jobb at jeg kunne gå og be om en slik attest, det var jeg som hadde mest å si om hva skulle stå i attestene hun skrev. Jeg ville ikke ha den attesten og legen ville ikke skrive den. Etterhvert ble jeg også vettskremt å legge frem legeattester fordi de ble brukt mot meg. Jeg hadde attester om at jeg trengte tilpasninger på jobben, og det ble aldri gjort. Jeg fikk til og med tøffere arbeidsoppgaver da jeg kom tilbake.

Dette er en god del år siden, jeg har spennende arbeidsoppgaver, er høyt respektert og har et aktivt liv. Jeg er politisk aktiv og har fortalt min historie fra talestol. Jeg er sosialdemokrat og ønsker å ta vare på alle, og synes det er et godt system i Norge. Selv har jeg sittet gråtende foran saksbehandlere og diverse andre personer og sagt at jeg kommer heller til å tigge på gata enn gå på attføring. Det står jeg fremdeles for.

[Henrikke67]

Jeg har stor forståelse for folk med slike lidelser. Jeg tenker ikke noe galt om de. Hvis folk med slike lidelser faktisk klarer å stå i en jobb, syns jeg det er forståelig at det blir mange sykemeldinger.

[Katt-ja]

Jeg tror jeg - også før jeg fikk personlige erfaringer i familien - ville ha regnet med at folk som sier de har vondt og er syke, faktisk _er_ det.

[Gjest MayLynn]

Jeg har ikke fibromyalgi men hadde veldig mye bekkenløsning i svangerskap og etterpå. Ble heldigvis frisk igjen i løpet av 2 år etter siste fødsel.

Jeg følte noe lignende det du føler antar jeg når jeg sa jeg hadde bekkenløsning. Mange sårende kommentarer ja!