Urettferdig eller ikke?

[Gjest ikke peiling]

I disse selvangivelsestider har jeg begynt å tenke over husstandens økonomi, og føler at noen ting er litt urettferdig. Men samtidig lurer jeg på om det er jeg som er veldig urimelig her?

Min samboer tjener over dobbelt så mye som meg, jeg er ufør.

Han betaler huslån (under 4.000,-), strøm, og alt som har med det å bo å gjøre.

Jeg betaler mat, mine egne regninger som telefon osv (selvfølgelig), familiebilen og alt som har med den å gjøre, lån når jeg hadde det på den, årsavgift, forsikring, dekk, deler.

I tillegg er det jeg som kjøper klær og alt barnet vårt trenger.

Dette føles litt urettferdig fordi jeg får følelsen av å ikke bidra nok, det er liksom slik at når man betaler huslån og strøm så "synes" det mye mer. Jeg bruker jo mer på mat i mnd enn han bruker på huslånet.

En annen ting jeg fikk vite nå er at han får fradrag for kjøring i barnehage enda det er jeg som kjører for det meste, og i tillegg har han fradrag på barnet. Han betaler barnehagen, jeg matpenger.

Tenker jeg feil?

[Gjest F... heller]

større økonomisk sikkerhet ved ekteskap,vettu:P dne med mest inntekt bør betale mest

[Gjest er man en familie står man sammen]

Jeg ville sikret meg slik at dere begge satt ok i det ved et eventuelt brudd, det er ikke riktig at den ene betaler løpende utgifter som mat mens den andre betaler på huslån, hvis det kan gi det resultatet at den ene ikke eier noen ting etter et brudd, mens den andre har opparbeidet seg eiendom / formue i løpet av samme periode.

Eide han boligen før dere flyttet sammen, er en ide at dere får hjelp til å sette ned en avtale der du gjennom ditt bidrag til løpende oppgaver og utgifter, omsorg for felles barn osv, eier noen prosent av boligen for hvert år dere bor sammen. Eller at du tar opp et lån og kjøper deg inn inoen prosent av hans bolig. Økonomisk kan det lønne seg at du haller får tilført disse prosentene direkte fra ham, og bruker pengene dine på felles utgifter, så slipper dere utgiftene til renter.

For meg virker det veldig unaturlig å ha så delt økonomi når man er en familie (særlig når man har felles barn).

Det er like mange måter å orden slike ting på som det er familier, men en ordning hvor begge setter inn en viss sum av sin inntekt / pensjon inn på en felles konto, hvor det trekkes husleie/lån/matpenger/barnehage/barneklær/andre fellesutgifter, fungerer bra hos veldig mange. Man kan ha flere kontorer også, hvis man feks vil ha en egen matkonto eller tilsvarende, hvor begge har hvert sitt "matkort" man betaler med.

Og så kan dere, hvis dere liker å ha litt adskilt økonomi, beholde en viss sum til eget forbruk. Om dette er en lik sum, eller avhenger av behov eller inntekt, er sikkert veldig ulikt.

men gjør man det slik, kan man også føre fradrag og skatteklasser og andre selvangivelsestekniske ting hos den der det gir best fortjeneste, det kommer begge like mye tilgode.

Hos oss har det vært perioder hvor jeg har tjent mye mer en mannen min, og lange perioder hvor han har tjent mer enn meg (jeg har tatt mer fri ifb omsorgsoppgaver). Det har vært utenkelig for oss at jeg skulle hatt bedre økonomi enn ham når jeg tjente mest, eller omvent.

[Gjest ikke peiling]

større økonomisk sikkerhet ved ekteskap,vettu:P dne med mest inntekt bør betale mest

Ja men det skjer nok aldri...

[Gjest ikke peiling]

Jeg ville sikret meg slik at dere begge satt ok i det ved et eventuelt brudd, det er ikke riktig at den ene betaler løpende utgifter som mat mens den andre betaler på huslån, hvis det kan gi det resultatet at den ene ikke eier noen ting etter et brudd, mens den andre har opparbeidet seg eiendom / formue i løpet av samme periode.

Eide han boligen før dere flyttet sammen, er en ide at dere får hjelp til å sette ned en avtale der du gjennom ditt bidrag til løpende oppgaver og utgifter, omsorg for felles barn osv, eier noen prosent av boligen for hvert år dere bor sammen. Eller at du tar opp et lån og kjøper deg inn inoen prosent av hans bolig. Økonomisk kan det lønne seg at du haller får tilført disse prosentene direkte fra ham, og bruker pengene dine på felles utgifter, så slipper dere utgiftene til renter.

For meg virker det veldig unaturlig å ha så delt økonomi når man er en familie (særlig når man har felles barn).

Det er like mange måter å orden slike ting på som det er familier, men en ordning hvor begge setter inn en viss sum av sin inntekt / pensjon inn på en felles konto, hvor det trekkes husleie/lån/matpenger/barnehage/barneklær/andre fellesutgifter, fungerer bra hos veldig mange. Man kan ha flere kontorer også, hvis man feks vil ha en egen matkonto eller tilsvarende, hvor begge har hvert sitt "matkort" man betaler med.

Og så kan dere, hvis dere liker å ha litt adskilt økonomi, beholde en viss sum til eget forbruk. Om dette er en lik sum, eller avhenger av behov eller inntekt, er sikkert veldig ulikt.

men gjør man det slik, kan man også føre fradrag og skatteklasser og andre selvangivelsestekniske ting hos den der det gir best fortjeneste, det kommer begge like mye tilgode.

Hos oss har det vært perioder hvor jeg har tjent mye mer en mannen min, og lange perioder hvor han har tjent mer enn meg (jeg har tatt mer fri ifb omsorgsoppgaver). Det har vært utenkelig for oss at jeg skulle hatt bedre økonomi enn ham når jeg tjente mest, eller omvent.

Jeg er enig i det meste av det du skriver her, men han bruker penger på en helt annen måte en meg. Dette gjør at han har lite igjen hver mnd og det ser dermed ut som om han bruker alt han tjener.

Jeg derimot har igjen penger, og det hender jeg må ta over regninger fordi han ikke får betalt dem!

[Speak]

Hva med felles økonomi. Så slipper dere å telle kroner her?

[løvinne71]

Jeg er enig i det meste av det du skriver her, men han bruker penger på en helt annen måte en meg. Dette gjør at han har lite igjen hver mnd og det ser dermed ut som om han bruker alt han tjener.

Jeg derimot har igjen penger, og det hender jeg må ta over regninger fordi han ikke får betalt dem!

"Han bruker penger på en helt annen måte enn meg"

Hva innebærer dette, da??

Det er jo ihvertfall ikke riktig at du, som tjener minst, skal sponse hans eventuelle "sløsing"

Bruker han derimot pengene sine til glede for familien / felleskapet, så stiller det seg jo litt annerledes.

Hvem som betaler hva, og tjener hvor mye, er jo ikke så vesentlig sålenge pengene går inn i en felles husholdning. Blir det derimot store skjevheter i personlig forbruk, så bør man gå mere i dybden og finne en mere "rettferdig" fordeling.

[Gjest ikke peiling]

"Han bruker penger på en helt annen måte enn meg"

Hva innebærer dette, da??

Det er jo ihvertfall ikke riktig at du, som tjener minst, skal sponse hans eventuelle "sløsing"

Bruker han derimot pengene sine til glede for familien / felleskapet, så stiller det seg jo litt annerledes.

Hvem som betaler hva, og tjener hvor mye, er jo ikke så vesentlig sålenge pengene går inn i en felles husholdning. Blir det derimot store skjevheter i personlig forbruk, så bør man gå mere i dybden og finne en mere "rettferdig" fordeling.

Han har ikke like god økonomisk styring som meg, dvs at han ikke setter av nok på regningskontoen, slik at når det kommer en stor regning kvartalsvis eller "årvis" så sliter han.

Han sjonglerer mellom kontoene sine, betaler f.eks for mye til kjøpekonto som han senere i mnd må ta ut igjen fordi han mangler penger.

Han mangler oversikt rett og slett.

Han bruker også en del penger på bilen sin, noe nødvendig og noe ikke fullt så nødvendig.

Han ser ikke at han bruker heller, og det er jeg som sitter igjen med penger hver mnd selv så lite jeg har.

[Gjest ikke peiling]

Hva med felles økonomi. Så slipper dere å telle kroner her?

Vet ikke om jeg tør å ha felles økonomi fordi jeg bruker pengene mine mye mer fornuftig enn han.

[Gjest Elextra]

Som jeg har foreslått så mange ganger før:

Dere burde ha en felles konto, hvor alle regninger og fellesutgifter trekkes fra (ha ett kort hver). Så setter dere inn forholdsmessige beløp på denne, og har resten til eget forbruk eller sparing.

[mil1365380270]

Du må "inn" i huset på et vis. Dere kan ikke ha det sånn at han er den eneste med investering i fremtiden.

Til å være en som ikke er god på økonomi, er han godt til å få fordeler da, siden det er han som trekker fra kjøring til barnehagen og sånt. Den saken ville jeg også gått inn på.

Sett opp budsjett sammen og fordel etter inntekt. Samme hvem av dere, men hvis du er den som er best på å holde orden og frister, så oppretter dere en ny konto på deg. Den har dere begge fast trekk til, og derfra betaler du regninger, huslån og kjøper mat.

Sånn dere har det nå, er den typiske fella mange (dum)snille damer går i. I din situasjon; ufør, er det ekstra dumt å posisjonere seg så utrolig dårlig i forhold til fremtiden som du tross alt ikke vet hva bringer.

[Gjest ikke peiling]

Du må "inn" i huset på et vis. Dere kan ikke ha det sånn at han er den eneste med investering i fremtiden.

Til å være en som ikke er god på økonomi, er han godt til å få fordeler da, siden det er han som trekker fra kjøring til barnehagen og sånt. Den saken ville jeg også gått inn på.

Sett opp budsjett sammen og fordel etter inntekt. Samme hvem av dere, men hvis du er den som er best på å holde orden og frister, så oppretter dere en ny konto på deg. Den har dere begge fast trekk til, og derfra betaler du regninger, huslån og kjøper mat.

Sånn dere har det nå, er den typiske fella mange (dum)snille damer går i. I din situasjon; ufør, er det ekstra dumt å posisjonere seg så utrolig dårlig i forhold til fremtiden som du tross alt ikke vet hva bringer.

Jeg føler meg trygg i forhold til huset, vi eier det sammen selv om han betaler lånet. Jeg er medeier og vi kjøpte det sammen, vi har vært sammen i mange år, og ser det ikke som noe problem ved et evt brudd.

Men det er verre med det jeg føler i hverdagen, at jeg ikke bidrar for det å kjøpe mat og klær synes ikke like godt som det å ha et huslån.

[mil1365380270]

Jeg føler meg trygg i forhold til huset, vi eier det sammen selv om han betaler lånet. Jeg er medeier og vi kjøpte det sammen, vi har vært sammen i mange år, og ser det ikke som noe problem ved et evt brudd.

Men det er verre med det jeg føler i hverdagen, at jeg ikke bidrar for det å kjøpe mat og klær synes ikke like godt som det å ha et huslån.

Da er svaret enkelt: Felles utgiftskonto :-)

[Mrs D]

Da er svaret enkelt: Felles utgiftskonto :-)

Hvor man bidrar prosentvis etter hva man tjener. Ellers blir det fort at den ene betaler inn hele lønna si mens den andre har penger til eget bruk i tillegg.

Syns

[Speak]

Vet ikke om jeg tør å ha felles økonomi fordi jeg bruker pengene mine mye mer fornuftig enn han.

Da synes jeg den beste løsningen er å sett inn penger på en felles konto som går til felleskostnader. (Hus, bil, barn, mat osv.)

Det ble jo litt fram og tilbake i ditt innlegg, så det var litt vanskelig å få med seg om du eller han betaler mest.

Normalt sett synes jeg at han bør bidra litt mer til denne felleskontoen ettersom han tjener mest.

[mil1365380270]

Hvor man bidrar prosentvis etter hva man tjener. Ellers blir det fort at den ene betaler inn hele lønna si mens den andre har penger til eget bruk i tillegg.

Syns

Det er jeg helt enig med deg i.