Slutte å røyke - for ørtende gang

[Glimtipper]

''En kollega av meg er også i ferd med å slutte å røyke for tiden, og jeg minnet ham på hvor deilig det var å kunne ta en pils uten røyksuget. Min kollega betvilteimidlertid at det ble aktuelt med utepils i år - hva var vitsen liksom...''

Jeg skjønner'n, jeg da, for jeg blir også småstressa av å tenke på alle de hyggelige pils-kveldene på terrassen som nå skal foregå uten røyk.

Samtidig: Jeg _vet_ at røyken ikke gir meg noe som ikke allerede har i en slik situasjon, nemlig godt selskap og godt drikke. Men _tanken_ er litt stressende i forkant. Sukk.

Jeg vet akkurat hva du mener.

Men... Jeg husker også veldig godt at den følelsen går over ganske fort. Det føles slik de første månedene, og så merker man at man ikke lengre forbinder røyk og disse situasjonene.

Tenk når man ikke kunne røyke på restauranter lengre. Først fikk jeg panikk. Men jeg går jo fremdeles ut og spiser. Fordi jeg liker det - med eller uten røyk ved bordet

[Gjest Elextra]

Det får vi håpe og tro:-)

Jeg kunne ihvertfall ikke tenkt meg tilbake til røyketiden igjen. Det er så lenge siden og en så til de grader fjern ting i det livet jeg lever nå at det er litt rart å tenke på at jeg ikke har vært ikke-røyker hele tiden.

Så du har røyket du også? Trodde jeg husket du en gang sa du aldri hadde røyket, jeg.

Tenkte faktisk nylup på at vi faktisk satt og røyket i kantinen på UB da jeg studerte! Husker det var skikkelig innrøkt der, og en måtte nesten tenne røyken for ikke å plages av det .

Helt utenkelig i dag, og de helt unge tenker nok at jeg er forskrekkelig gammel ettersom det var slik da jeg studerte :-).

[Glimtipper]

Sjansen for å dø raskere er større om du drar til de byene

Nuvel, litt overdrevent, vil jeg si

Men da dør jeg i alle fall fordi jeg lever. Ikke fordi jeg sakte dreper meg selv.

[Gjest ViViola]

Jeg vet akkurat hva du mener.

Men... Jeg husker også veldig godt at den følelsen går over ganske fort. Det føles slik de første månedene, og så merker man at man ikke lengre forbinder røyk og disse situasjonene.

Tenk når man ikke kunne røyke på restauranter lengre. Først fikk jeg panikk. Men jeg går jo fremdeles ut og spiser. Fordi jeg liker det - med eller uten røyk ved bordet

Det går absolutt over, men forhåndstanken er litt pes. He-he.

[Gjest Elextra]

''En kollega av meg er også i ferd med å slutte å røyke for tiden, og jeg minnet ham på hvor deilig det var å kunne ta en pils uten røyksuget. Min kollega betvilteimidlertid at det ble aktuelt med utepils i år - hva var vitsen liksom...''

Jeg skjønner'n, jeg da, for jeg blir også småstressa av å tenke på alle de hyggelige pils-kveldene på terrassen som nå skal foregå uten røyk.

Samtidig: Jeg _vet_ at røyken ikke gir meg noe som ikke allerede har i en slik situasjon, nemlig godt selskap og godt drikke. Men _tanken_ er litt stressende i forkant. Sukk.

Skjønner hva du mener, jeg har vært der. En periode drakk jeg dobbelt for å veie opp (og har vel ikke helt sluttet med det... hehe).

[Gjest ViViola]

Skjønner hva du mener, jeg har vært der. En periode drakk jeg dobbelt for å veie opp (og har vel ikke helt sluttet med det... hehe).

Åbåj. Det kan bli en sommer med høyt forbruk av paracet, skjønner jeg...! :-)

[Gjest Joilet]

Nuvel, litt overdrevent, vil jeg si

Men da dør jeg i alle fall fordi jeg lever. Ikke fordi jeg sakte dreper meg selv.

Hehe, ja, men vet aldri når man vil dø, så hvorfor ikke nyte sigarettene om man kan.

[Glimtipper]

Hehe, ja, men vet aldri når man vil dø, så hvorfor ikke nyte sigarettene om man kan.

Det gir ikke mening.

Man vet aldri når man vil dø, men vi hopper ikke utfor en klippe uten fallskjerm for det. Man spiser ikke to kilo sukker per dag fordi man ikke vet når man vil dø.

Man gjør ting som gir en glede og kanskje ikke er kjempesunt, ja. Men man veier opp ved å gjøre ting som gir langsiktig OG øyeblikkelig velvære, som sunn mat, trening, barn osv.

[morsan]

Så du har røyket du også? Trodde jeg husket du en gang sa du aldri hadde røyket, jeg.

Tenkte faktisk nylup på at vi faktisk satt og røyket i kantinen på UB da jeg studerte! Husker det var skikkelig innrøkt der, og en måtte nesten tenne røyken for ikke å plages av det .

Helt utenkelig i dag, og de helt unge tenker nok at jeg er forskrekkelig gammel ettersom det var slik da jeg studerte :-).

Nei, da husker du nok feil:-) Jeg mener å huske at vi har snakket om at vi er eksrøykere begge to:-)

Jeg var en av dem som ikke hadde noe problem med å komme meg gjennom det store røykepresset som var i ungdomstiden, og først som 19-20-åring på universitetet begynte jeg med det tullet der. Jeg holdt heldigvis bare på i 4-5 år, og har nå vært ikke-røyker i de siste ca 18,5 årene.

[Gjest Elextra]

Nei, da husker du nok feil:-) Jeg mener å huske at vi har snakket om at vi er eksrøykere begge to:-)

Jeg var en av dem som ikke hadde noe problem med å komme meg gjennom det store røykepresset som var i ungdomstiden, og først som 19-20-åring på universitetet begynte jeg med det tullet der. Jeg holdt heldigvis bare på i 4-5 år, og har nå vært ikke-røyker i de siste ca 18,5 årene.

Jeg har dårlig hukommelse, men det demrer for meg at du begynte å røyke sent.

Selv snuste jeg litt på røyk allerede som 14-15-åring, til tross for at jeg var veldig negativ til min mors overdrevne røyking. Det aksellererte da jeg var russ - og varte til jeg var nesten 30. Røyket imidlertid bestandig veldig lite på hverdager, og tok igjen på fest (kafe = fest...).

[morsan]

Hehe, ja, men vet aldri når man vil dø, så hvorfor ikke nyte sigarettene om man kan.

Greit nok at du bare vil fortsette å nyte sigarettene dine, men hvorfor er det så viktig for deg å dra med deg et ukjent menneske på DOL i dette?

Det er nok ganske vanlig, dessverre, at røykere prøver å "friste" dem som nylig har sluttet til å "kose seg" med en røyk til osv. Er det fordi de ikke vil fremstå som tapere selv, eller er det misforstått snillisme?

Jeg selv er stor takk skyldig til en røykende venninne for at jeg ikke begynte å røyke igjen. Det var dette som skjedde:

Jeg sluttet å røyke den dagen faren min døde. Jeg tenkte at når han som var så sunn og frisk og aldri røykte, sjelden drakk, og trimmet masse, likevel ble syk og døde - hva måtte ikke _jeg_ kunne bli rammet av?

Cirka to uker etterpå satt jeg på en kafe med en venninne - på et bord der vi ofte hadde møttes for å drikke kaffe og røyke. Jeg forteller henne først at jeg har sluttet, men etter en stund begynner røykesuget å melde seg, og jeg begynner med litt sympatiforhandlinger - det var vel ikke SÅ ille å begynne på'n igjen? To ukers opphold var jo ikke verst, og jeg var fortsatt ung og kunne slutte senere osv osv.

Hun satt der med røyken i den ene hånda, kaffekoppen i den andre, og satte et skarpt blikk i meg og sa: "Du skal vite at jeg ser _skikkelig_ ned på deg hvis du går og kjøper deg røyk nå!"

Etter dette var det rett og slett for flaut å kjøpe seg røyk der&da, og jeg ble jo litt snurt over dette strenge svaret - hadde hun ikke _noen_ medlidenhet med en stakkars faderløs venninne?

Men det var hennes strikse og klare holdning da som virkelig fikk meg fra å begynne på'n igjen - ikke bare da med noensinne senere. Det at hun selv var røyker bare gjorde hennes handling enda mer betydningsfull.

DET er virkelig solidaritet fra andre røykere, det! Og snakk om god venninne!

[Bookworm]

Greit nok at du bare vil fortsette å nyte sigarettene dine, men hvorfor er det så viktig for deg å dra med deg et ukjent menneske på DOL i dette?

Det er nok ganske vanlig, dessverre, at røykere prøver å "friste" dem som nylig har sluttet til å "kose seg" med en røyk til osv. Er det fordi de ikke vil fremstå som tapere selv, eller er det misforstått snillisme?

Jeg selv er stor takk skyldig til en røykende venninne for at jeg ikke begynte å røyke igjen. Det var dette som skjedde:

Jeg sluttet å røyke den dagen faren min døde. Jeg tenkte at når han som var så sunn og frisk og aldri røykte, sjelden drakk, og trimmet masse, likevel ble syk og døde - hva måtte ikke _jeg_ kunne bli rammet av?

Cirka to uker etterpå satt jeg på en kafe med en venninne - på et bord der vi ofte hadde møttes for å drikke kaffe og røyke. Jeg forteller henne først at jeg har sluttet, men etter en stund begynner røykesuget å melde seg, og jeg begynner med litt sympatiforhandlinger - det var vel ikke SÅ ille å begynne på'n igjen? To ukers opphold var jo ikke verst, og jeg var fortsatt ung og kunne slutte senere osv osv.

Hun satt der med røyken i den ene hånda, kaffekoppen i den andre, og satte et skarpt blikk i meg og sa: "Du skal vite at jeg ser _skikkelig_ ned på deg hvis du går og kjøper deg røyk nå!"

Etter dette var det rett og slett for flaut å kjøpe seg røyk der&da, og jeg ble jo litt snurt over dette strenge svaret - hadde hun ikke _noen_ medlidenhet med en stakkars faderløs venninne?

Men det var hennes strikse og klare holdning da som virkelig fikk meg fra å begynne på'n igjen - ikke bare da med noensinne senere. Det at hun selv var røyker bare gjorde hennes handling enda mer betydningsfull.

DET er virkelig solidaritet fra andre røykere, det! Og snakk om god venninne!

''Det er nok ganske vanlig, dessverre, at røykere prøver å "friste" dem som nylig har sluttet til å "kose seg" med en røyk til osv.''

Hæ? Dette er helt ukjent for meg (jeg røyker selv). Faktisk er det slik at jeg unngår å røyke hvis jeg er ilag med røykesluttere...

[morsan]

''Det er nok ganske vanlig, dessverre, at røykere prøver å "friste" dem som nylig har sluttet til å "kose seg" med en røyk til osv.''

Hæ? Dette er helt ukjent for meg (jeg røyker selv). Faktisk er det slik at jeg unngår å røyke hvis jeg er ilag med røykesluttere...

Nei, jeg opplevde det senere også, men klarte å stå imot: "Værsågod, ta deg en røyk da *smil* Det ER jo nyttårsaften! *smile, smile*" osv osv

[Aggathe]

Jeg sluttet da jeg ble gravid for snart ti år siden, det var null problem, fordi jeg hadde en meget god grunn.

Men jeg fortsatte å festrøyke, og de siste årene har jeg røyka bare mer og mer, når jeg var stresset, opprørt, i sosiale lag osv, så på slutten ble det flere røyk daglig..

Og det var fryktelig vanskelig å slutte, jeg ble tatt helt på senga der altså, det var jo så lett sist.

Men så fikk jeg influensa nå for et par måneder siden og ble skikkelig tett i pustemekanismen, det surklet å hveste, søstra mi sa det hørtes ut som KOLS, så lo hun, hun visste ikke at jeg røyka annet enn på fest da.

Jeg måtte til legen, for bihulebetennelse men han styrte bare på å lytta å greier, var visst en ulyd, så spurte han meg om jeg røyka, da var jeg overbevist om at jeg hadde KOLS, begynte nesten å grine, he-he. Det var lungebetennelse da, men jeg svor der å da på at jeg aldri mer skulle ta en røyk, og nå har jeg ikke vært i nærheten av en røyk på 2 måneder, og jeg mener jeg skal klare det denne gangen.

Det har heller ikke vært så vanskelig, så når man virkelig vil og er innstilt på det er det mulig.

Dette ble jo bare et rent skryteinnlegg, men siden den daglige røykingen min var meget hemmelig har jeg ikke kunnet høste ros og oppbacking fra noen, så dette ble min sjanse til å skryte av meg selv.

[Glimtipper]

Greit nok at du bare vil fortsette å nyte sigarettene dine, men hvorfor er det så viktig for deg å dra med deg et ukjent menneske på DOL i dette?

Det er nok ganske vanlig, dessverre, at røykere prøver å "friste" dem som nylig har sluttet til å "kose seg" med en røyk til osv. Er det fordi de ikke vil fremstå som tapere selv, eller er det misforstått snillisme?

Jeg selv er stor takk skyldig til en røykende venninne for at jeg ikke begynte å røyke igjen. Det var dette som skjedde:

Jeg sluttet å røyke den dagen faren min døde. Jeg tenkte at når han som var så sunn og frisk og aldri røykte, sjelden drakk, og trimmet masse, likevel ble syk og døde - hva måtte ikke _jeg_ kunne bli rammet av?

Cirka to uker etterpå satt jeg på en kafe med en venninne - på et bord der vi ofte hadde møttes for å drikke kaffe og røyke. Jeg forteller henne først at jeg har sluttet, men etter en stund begynner røykesuget å melde seg, og jeg begynner med litt sympatiforhandlinger - det var vel ikke SÅ ille å begynne på'n igjen? To ukers opphold var jo ikke verst, og jeg var fortsatt ung og kunne slutte senere osv osv.

Hun satt der med røyken i den ene hånda, kaffekoppen i den andre, og satte et skarpt blikk i meg og sa: "Du skal vite at jeg ser _skikkelig_ ned på deg hvis du går og kjøper deg røyk nå!"

Etter dette var det rett og slett for flaut å kjøpe seg røyk der&da, og jeg ble jo litt snurt over dette strenge svaret - hadde hun ikke _noen_ medlidenhet med en stakkars faderløs venninne?

Men det var hennes strikse og klare holdning da som virkelig fikk meg fra å begynne på'n igjen - ikke bare da med noensinne senere. Det at hun selv var røyker bare gjorde hennes handling enda mer betydningsfull.

DET er virkelig solidaritet fra andre røykere, det! Og snakk om god venninne!

Ja, det var en god venninne

Vi hadde besøk av en røyker i går. Det var utrolig vanskelig å holde seg unna. Men det hjalp at hun sa: "Blir det helt uutholdelig for deg om jeg røyker? Da klarer du vel ikke la være å ta en røyk?". Da tenkte jeg: "Faen heller, SÅ svak er jeg ikke."

Det er jo den typen situasjon jeg MÅ venne meg til nå. At andre røyker, men jeg ikke gjør det.

[Glimtipper]

Jeg sluttet da jeg ble gravid for snart ti år siden, det var null problem, fordi jeg hadde en meget god grunn.

Men jeg fortsatte å festrøyke, og de siste årene har jeg røyka bare mer og mer, når jeg var stresset, opprørt, i sosiale lag osv, så på slutten ble det flere røyk daglig..

Og det var fryktelig vanskelig å slutte, jeg ble tatt helt på senga der altså, det var jo så lett sist.

Men så fikk jeg influensa nå for et par måneder siden og ble skikkelig tett i pustemekanismen, det surklet å hveste, søstra mi sa det hørtes ut som KOLS, så lo hun, hun visste ikke at jeg røyka annet enn på fest da.

Jeg måtte til legen, for bihulebetennelse men han styrte bare på å lytta å greier, var visst en ulyd, så spurte han meg om jeg røyka, da var jeg overbevist om at jeg hadde KOLS, begynte nesten å grine, he-he. Det var lungebetennelse da, men jeg svor der å da på at jeg aldri mer skulle ta en røyk, og nå har jeg ikke vært i nærheten av en røyk på 2 måneder, og jeg mener jeg skal klare det denne gangen.

Det har heller ikke vært så vanskelig, så når man virkelig vil og er innstilt på det er det mulig.

Dette ble jo bare et rent skryteinnlegg, men siden den daglige røykingen min var meget hemmelig har jeg ikke kunnet høste ros og oppbacking fra noen, så dette ble min sjanse til å skryte av meg selv.

Du har vært kjempeflink! Skryt i vei

Det hjelper å høre at andre har klart det. Jeg VIL ikke røyke lengre, men så har jeg tenkt: "Kanskje festrøyking?"... Men du fikk meg til å slå fra meg den tanken nå Takk!

[morsan]

Ja, det var en god venninne

Vi hadde besøk av en røyker i går. Det var utrolig vanskelig å holde seg unna. Men det hjalp at hun sa: "Blir det helt uutholdelig for deg om jeg røyker? Da klarer du vel ikke la være å ta en røyk?". Da tenkte jeg: "Faen heller, SÅ svak er jeg ikke."

Det er jo den typen situasjon jeg MÅ venne meg til nå. At andre røyker, men jeg ikke gjør det.

:-)

Det er jo lenge siden jeg sluttet, så røykernes mentalitet var nok en god del annerledes da enn nå. Det var fortsatt lov å røyke "overalt", og røykerne var ikke vant til å se på seg selv som noe som kunne være til plage for andre, slik som man jo blir "oppdratt til" gjennom de stadig strengere røykelobene.

[Gjest Elextra]

Så lenge man ikke bryter av gloa og putter røyken i lomma så må det være lov å lukte litt røyk. Folk er blitt helt hysteriske!

''Så lenge man ikke bryter av gloa og putter røyken i lomma så må det være lov å lukte litt røyk. Folk er blitt helt hysteriske!''

Skjønner du antakelig er en av dem det stinker røyk av!

Og du har helt rett - noe forbud er det ikke...

[Gjest Joilet]

Greit nok at du bare vil fortsette å nyte sigarettene dine, men hvorfor er det så viktig for deg å dra med deg et ukjent menneske på DOL i dette?

Det er nok ganske vanlig, dessverre, at røykere prøver å "friste" dem som nylig har sluttet til å "kose seg" med en røyk til osv. Er det fordi de ikke vil fremstå som tapere selv, eller er det misforstått snillisme?

Jeg selv er stor takk skyldig til en røykende venninne for at jeg ikke begynte å røyke igjen. Det var dette som skjedde:

Jeg sluttet å røyke den dagen faren min døde. Jeg tenkte at når han som var så sunn og frisk og aldri røykte, sjelden drakk, og trimmet masse, likevel ble syk og døde - hva måtte ikke _jeg_ kunne bli rammet av?

Cirka to uker etterpå satt jeg på en kafe med en venninne - på et bord der vi ofte hadde møttes for å drikke kaffe og røyke. Jeg forteller henne først at jeg har sluttet, men etter en stund begynner røykesuget å melde seg, og jeg begynner med litt sympatiforhandlinger - det var vel ikke SÅ ille å begynne på'n igjen? To ukers opphold var jo ikke verst, og jeg var fortsatt ung og kunne slutte senere osv osv.

Hun satt der med røyken i den ene hånda, kaffekoppen i den andre, og satte et skarpt blikk i meg og sa: "Du skal vite at jeg ser _skikkelig_ ned på deg hvis du går og kjøper deg røyk nå!"

Etter dette var det rett og slett for flaut å kjøpe seg røyk der&da, og jeg ble jo litt snurt over dette strenge svaret - hadde hun ikke _noen_ medlidenhet med en stakkars faderløs venninne?

Men det var hennes strikse og klare holdning da som virkelig fikk meg fra å begynne på'n igjen - ikke bare da med noensinne senere. Det at hun selv var røyker bare gjorde hennes handling enda mer betydningsfull.

DET er virkelig solidaritet fra andre røykere, det! Og snakk om god venninne!

'' Er det fordi de ikke vil fremstå som tapere selv, eller er det misforstått snillisme?''

Ja tidene forandrer seg fort. Røyking har alltid vært noe man har kost seg med, det er først de senere år hvor røyking har blitt en synd. Det grunnet staten som vil begrense sykehusutgiftene. Man skulle tro de tjente nok på avvgiftene til å betale for alle skadene røyken gjør, men det er vanskelig med det lønnsnivået som er i Norge. Røykere er ikke tapere, de er individualister. De følger ikke strømmen sammen med de som bukker og nikker for hva staten ønsker.

[KaVa]

'' Er det fordi de ikke vil fremstå som tapere selv, eller er det misforstått snillisme?''

Ja tidene forandrer seg fort. Røyking har alltid vært noe man har kost seg med, det er først de senere år hvor røyking har blitt en synd. Det grunnet staten som vil begrense sykehusutgiftene. Man skulle tro de tjente nok på avvgiftene til å betale for alle skadene røyken gjør, men det er vanskelig med det lønnsnivået som er i Norge. Røykere er ikke tapere, de er individualister. De følger ikke strømmen sammen med de som bukker og nikker for hva staten ønsker.

''Røykere er ikke tapere, de er individualister. De følger ikke strømmen sammen med de som bukker og nikker for hva staten ønsker.''

Det er den merkeligste forsvarstalen for å røyke jeg noen sinne har hørt. Så vi som ikke røyker, er altså nikkedukker for staten? Vel, jeg vil heller være nikkedukke for staten enn for tobakksindustrien, det er i alle fall sikkert.

Når det er sagt: Jeg har intet problem med at folk røyker - det er deres kropp, deres valg.