Keisersnitt vs.vanlig fødsel-hvis valg?

[Rith]

Jeg skal ha barn om et par mnd og må ha keisersnitt, jeg har ikke noe valg pga medisinske årsaker.

Det som overrasker meg er at når jeg snakker med andre om det så tror dem at det er så enkelt og mye bedre enn å føde vanlig.

Jeg som har vært igjennom dette før vil si at de ikke aner hva de snakker om, om jeg kunne velge hadde jeg valgt vanlig fødsel.

Nå vet ikke jeg hvordan det er å føde vanlig, men et keisersnitt er nå en operasjon, og det tar mye lenger tid å komme seg igjen etter et keisersnitt enn en fødsel som har forløpt normalt.

Selv med mine erfaringer er folk fortsatt like påståelige på at det må være en enkel løsning, så derfor er jeg nysgjerrig.

Hva ville du valgt? Og hva har du erfart?

[morsan]

Jeg er overrasket over at folk virkelig mener dette er enklere enn vanlig fødsel! Man trenger da vel ikke ha erfart keisersnitt selv for å skjønne det?

Vel og merke forutsatt at den vaginale fødselen forløp tilnærmet normalt - jeg kjenner noen som hadde så til de grader traumatiske fødsler at de hadde ønsket de fikk keisersnitt istedet.

Jeg har kun erfaring fra vanlig fødsel selv, og er virkelig ikke i tvil om at jeg ville valgt det samme igjen dersom det var et valg.

Samtidig synes jeg det er viktig at man prøver å slå seg til ro med at omstendighetene er slik at keisersnitt er det beste, og ikke føler seg "snytt" for noe. Det viktigste er tross alt at mor & barn kommer velberget gjennom fødselen:-)

Lykke til med den forestående fødselen:-)

[Gjest Emmie]

Jeg har bare erfaring med keisersnitt så jeg er kanskje ikke den rette til å uttale meg, men jeg gjør det likevel. Jeg fikk store sammenvoksninger etter keisersnitt og måtte gjennom en ganske omfattende operasjon for å få ordnet opp i magen etterpå. Smertene jeg slet med i mer enn to år før jeg endelig ble operert unner jeg ikke min verste fiende. Jeg hadde ikke noe valg den gangen, men hvis jeg kunne valgt basert på det jeg har erfart nå ville jeg uten tvil valgt vanlig fødsel. Kirurgen som opererte meg sa at det er ganske mange som får sammenvoksninger etter snitt.

[Rith]

Jeg er overrasket over at folk virkelig mener dette er enklere enn vanlig fødsel! Man trenger da vel ikke ha erfart keisersnitt selv for å skjønne det?

Vel og merke forutsatt at den vaginale fødselen forløp tilnærmet normalt - jeg kjenner noen som hadde så til de grader traumatiske fødsler at de hadde ønsket de fikk keisersnitt istedet.

Jeg har kun erfaring fra vanlig fødsel selv, og er virkelig ikke i tvil om at jeg ville valgt det samme igjen dersom det var et valg.

Samtidig synes jeg det er viktig at man prøver å slå seg til ro med at omstendighetene er slik at keisersnitt er det beste, og ikke føler seg "snytt" for noe. Det viktigste er tross alt at mor & barn kommer velberget gjennom fødselen:-)

Lykke til med den forestående fødselen:-)

Helt enig, man må bare innrette seg etter det man må.

Jeg forstår også at noen kan ønske keisersnitt hvis de har hatt en vanskelig fødsel.

Uansett jeg syns alle smerter er verdt vidunderet som kommer. Tusen takk.

[Rith]

Jeg har bare erfaring med keisersnitt så jeg er kanskje ikke den rette til å uttale meg, men jeg gjør det likevel. Jeg fikk store sammenvoksninger etter keisersnitt og måtte gjennom en ganske omfattende operasjon for å få ordnet opp i magen etterpå. Smertene jeg slet med i mer enn to år før jeg endelig ble operert unner jeg ikke min verste fiende. Jeg hadde ikke noe valg den gangen, men hvis jeg kunne valgt basert på det jeg har erfart nå ville jeg uten tvil valgt vanlig fødsel. Kirurgen som opererte meg sa at det er ganske mange som får sammenvoksninger etter snitt.

Uff det hørtes ikke bra ut!

Jeg var nok heldig med mitt første ks. Tenk at i USA kan de velge helt uten spørsmål.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg valgte to vanlige fødsler, og begge endte som keisersnitt pga komplikasjoner. Jeg føler meg litt snytt, siden jeg ikke fikk være med på fødselen. Men det er sikkert anderledes med planlagte keisersnitt, der man slipper full narkose.

Jeg sitter med to stygge arr på magen, men har til gjengjeld ingen problemer nedentil. Men at keisersnitt skal være en lettvint løsning? På ingen måte.

[mariaflyfly]

Jeg har erfaring med to planlagte og selvvalgte keisersnitt, et i narkose og ett med spinalbedøvelse. Jeg hadde ekstrem fødselsangst, og da blei det sånn.

Keisersnitt er ikke noen lettvint løsning, og det er langt mer risiko for komplikasjoner. Pga mye innvendig arrvev bør jeg ikke få flere barn, det ville selvsagt ikke skjedd dersom jeg hadde født på vanlig vis.

Jeg har hatt mye smerter de to første dagene etter operasjonen, men har kommet meg kjapt begge gangene. Første gangen svimte jeg av da jeg prøvde å stå opp av senga samme kveld, andre gangen dusja jeg på egenhånd samme kveld, så formen etterpå var svært ulik. Jeg har klart meg greit uten smertestillende etter 4-5 dager begge gangene, men hadde vondt for å komme opp og ned av senga begge gangene. Det var klønete å få lagt seg til i en god ammestilling, og det var kjempevondt å hoste, le og nyse etterpå pga operasjonssåret.

[Lillemus]

Begge gangene var jeg redd for å ende opp med keisernitt, men heldigvis gikk det bra og ble nromal fødsel og det er jeg kjempeglad for. )

Skjønner ikke at man ha så stor skrekk for noe kroppen er ment for å gjøre, men "gladelig" la seg skjære i.

[Gjest prust]

Jeg har hatt en langvarig vaginal fødsel, et akutt keisersnitt og et planlagt keisersnitt.

Ville absolutt ha født vaginalt hvis det hadde vært mulig. Et planlagt keisersnitt er likevel noe helt annet enn et akutt keisersnitt, så det var en fin opplevelse det også!

[annegunn]

Jeg ville valgt keisersnitt. Og jeg tror slett ikke det er noen enkel løsning, men jeg hadde en litt for tøff vaginal fødsel - og barseltid - med andremann, og har fått skrekken.

Heldigvis har jeg aldri hatt ambisjoner om mer enn de to barna jeg har....

[miia]

Vanlig fødsel, uten tvil!

Første fødsel endte i hastesnitt da jenta ikke ville ut; hun lå skrått, og samme hvor mye jeg presset, så skjedde det nada... Følte meg veldig snytt og skuffet i ettertid, og har nok hatt en slags sorg over at jeg ikke klarte noe så basic som å føde... (Man tror jo at alle kvinner skal klare det liksom...)

Andre gang hadde jeg planlagt keisersnitt; legen mente at siden lillesøster ble estimert til en halvkilo større enn storesøster (noe som stemte), som ville jeg sannsynligvis få problemer med å få ut henne også... Jeg var veldig redd for å ende med hastesnitt igjen og valgte derfor planlagt snitt for å kunne ha litt kontroll...

Var en fin opplevelse med planlagt snitt, men man blir jo likevel snytt for det å få barnet rett opp på brystet og sånn... Men ergrer meg fortsatt over at jeg etter mange timer med rier, og etter å ha presset og presset, så kom det ingen baby ut første gangen...

Etter første KS var jeg i ganske dårlig form; var plaget med luftsmerter, og klarte nesten ikke å løfte babyen engang. Andre gang var jeg opp og dusjet alene samme dag, og fikk vel så og si ikke noe smertestillende. Klarte også å ta meg av babyen selv på sykehuset. Så av to onder er i hvert fall planlagt snitt bedre...

[morsan]

Jeg har hatt en langvarig vaginal fødsel, et akutt keisersnitt og et planlagt keisersnitt.

Ville absolutt ha født vaginalt hvis det hadde vært mulig. Et planlagt keisersnitt er likevel noe helt annet enn et akutt keisersnitt, så det var en fin opplevelse det også!

Oi, du har virkelig bred erfaring på området!

[laban]

Da jeg skulle ha min første, lurte de veldig på om jeg burde ta keisersnitt (trangt bekken, men ikke så trangt at det var helt opplagt). Til slutt bestemte de seg for at jeg kunne føde vaginalt siden fosteret lå riktig vei og ikke var kjempestort, hadde det vært seteleie eller en stor baby ville det helt klart blitt keisersnitt. Fødselen tok sin tid og endte med tangforløsning, stort blodtap og ganske stygg klipping, men egentlig hadde jeg trodd det skulle vært verre.

Det tok litt tid før hun klarte å suge ordentlig, og det var en del sprelling og frustrasjon (for oss begge) inntil hun fikk draget på puppen. Akkurat de dagene var jeg veldig glad for at jeg ikke hadde et sår på magen, det var ille nok å ha problemer med å sitte.

Jeg så etpar som hadde tatt keisersnitt på barsel, og de var atskillig mer sengeliggende enn jeg selv var, til tross for at jeg var ganske ødelagt nedentil. Så jeg tror man kommer seg minst like raskt etter en vanlig fødsel, selv om det også kan gå hardt for seg.

[pusi]

Jeg valgte to vanlige fødsler, og begge endte som keisersnitt pga komplikasjoner. Jeg føler meg litt snytt, siden jeg ikke fikk være med på fødselen. Men det er sikkert anderledes med planlagte keisersnitt, der man slipper full narkose.

Jeg sitter med to stygge arr på magen, men har til gjengjeld ingen problemer nedentil. Men at keisersnitt skal være en lettvint løsning? På ingen måte.

Jeg har også to keisersnitt, men har bare et arr )

De brukte veldig lang tid på å åpne den andre gangen da, men vi hadde heldigvis god tid siden det var et planlagt, akutt keisersnitt.

[Gjest Elextra]

Hadde jeg kunnet velge og forholdene lå til rette for det, ville jeg utvilsomt valgt vanlig vaginal fødsel.

Imidlertid er det ikke tvil om at jeg ville grudd meg mindre til min første fødsel om jeg skulle ha keisersnitt. Ikke fordi opplevelsen totalt sett er lettere, men fordi en da slipper det uforutsigbare og en stor del av smertene i forbindelse med vaginal fødsel.

[pusi]

Jeg husker den vaginale fødselen min minst. Dette var vårt andre barn. Så vidt jeg husker var det vondt, men lystgassen virket som den skulle, og plutselig var ungen ute.

Mitt første keisersnitt kom etter at vi hadde prøvd vaginal fødsel først. Men ungen satt helt fast, og ville ikke ut. Han lå i seteleie. Under denne fødselen kastet jeg opp hele tiden, omtrent som man gjør ved omgangssyke. Etter keisersnittet torde jeg omtrent ikke å røre meg, fordi det gjorde vondt i såret. Jeg ble forkjølet og nøs endel (ikke deilig med et svært sår på magen). Jeg klarte ikke å løfte barnet fra kurven og opp i sengen selv, og måtte ha hjelp både til det og til ammingen.

Mitt tredje barn kom også med keisersnitt. Hun lå i seteleie, og vi fikk velge om vi ville ha keisersnitt. Basert på tidligere erfaring med setefødsel valgte vi dette. Fødselen startet noen dager før og det ble da akutt keisersnitt. Dette var en mye bedre opplevelse. Jeg var oppe og gikk etter noen timer og klarte meg selv etter dette. Jeg var faktisk like frisk som etter en vaginal fødsel.

Hvis jeg kunne velge?

Jeg ville nok valgt vaginal fødsel. Du slipper å vente på at bedøvelsen skal gå ut, og alt er mye roligere. Men om ungen hadde ligget i seteleie (eller ved den minste antydning til komplikasjon) hadde jeg valgt keisersnitt igjen.

[Gjest prust]

Oi, du har virkelig bred erfaring på området!

Ja, jeg prøver i enhver sammenheng å tilegne meg større kompetanse på ulike fagfelt :-D

[Gjest Ulvinnen]

Jeg har også to keisersnitt, men har bare et arr )

De brukte veldig lang tid på å åpne den andre gangen da, men vi hadde heldigvis god tid siden det var et planlagt, akutt keisersnitt.

Hos meg hadde de så dårlig tid at de ikke hadde tid til å sikte seg inn på det første arret. De rakk ikke en gang å barbere og sterilisere rundt snittet, så jeg endte opp med en stor infeksjon i bukhulen, og var svært dårlig i to døgn. (Så dårlig at jeg ikke kunne flyttes dit babyen lå i kuvøse). Arrene plager meg ikke så veldig, siden de kan skjules av bikinien. Men det hender jeg føler meg beglodd i fellesdusj.

[morsan]

Ja, jeg prøver i enhver sammenheng å tilegne meg større kompetanse på ulike fagfelt :-D

;-)

[pusi]

Hos meg hadde de så dårlig tid at de ikke hadde tid til å sikte seg inn på det første arret. De rakk ikke en gang å barbere og sterilisere rundt snittet, så jeg endte opp med en stor infeksjon i bukhulen, og var svært dårlig i to døgn. (Så dårlig at jeg ikke kunne flyttes dit babyen lå i kuvøse). Arrene plager meg ikke så veldig, siden de kan skjules av bikinien. Men det hender jeg føler meg beglodd i fellesdusj.

Jeg har hørt at du har rett på plastisk operasjon etter keisersnitt. Dette kunne kanskje være noe å undersøke dersom du plages av det.

Selv har jeg ingen plager. Magen begynner i en hump over arret, men det hadde sikkert blitt bedre om jeg hadde gått ned noen kilo. Det er altså kiloene som plager meg og ikke arret. Selv om det var akutt keisersnitt pga at fødselen var i gang hadde både jeg og barnet det fint (ihvertfall etter at de satte spinal), så legene hadde god tid og gjorde en fin jobb.

Men jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å akseptere slike arr. Spesielt når det er to paralelle streker.

Sjekk med fastlegen din, så vet du hvilke muligheter du har )