Gjest togli Skrevet 1. april 2009 Skrevet 1. april 2009 Har aldri tenkt over det. Men jeg syns det er trist at vi er født for kun å være her på jorden så kort tid. Jeg ville gjerne vært her i 200 år ) Mormora til mannen min er 92 år gammel. Når ungene sier hun har værsågod å leve til hun bir over 100, så uffer og bærer hun seg Nei, det synes hun er altfor lenge. Hun er sliten og synes 90 år er mer enn nok Jeg tror kanskje man endrer tankegangen endel når man begynner å bli såpass oppi åra - og godt er det 0 Siter
Gjest minnah Skrevet 1. april 2009 Skrevet 1. april 2009 Det er ingen mening med at akkurat jeg har blitt født. Vi er født alle sammen på samme premisser, vi har alle en mulighet til å lever riktig og være gode mennesker. De færreste har suksess. Det vil bli igjen et lite antall sjeler som får fortsette et liv etter døden. Dette er svært spesielle mennesker, som har vist en spesiell godhet i det livet de har fått tildelt her på jorden. Jeg er og vil aldri komme til å bli et av de menneskene, uansett hvor god og flink jeg er. Mine barn har kommet hit på samme premisser som meg. De har samme sjangsen som jeg har hatt. Når jeg dør så forsvinner jeg, det er ikke noe liv etter døden for meg. Slik er det for de fleste av oss. Underveis så har vi skytsengler, disse kan passe på oss og sørge for at vi har det bra. Det er en høyere makt som ser oss, men alikavel blir vi ikke alle tildelt et liv etter dette. Jeg prøver å være et best mulig menneske i dette livet, en best mulig mor. "Underveis så har vi skytsengler, disse kan passe på oss og sørge for at vi har det bra." hei, jeg bare lurer på om disse skytsenglene er de samme som sjeler av de som har levd? Siden det er så få som får en eksistens etter livet, hvordan blir det nok skytsengler til alle? 0 Siter
cathlin Skrevet 1. april 2009 Skrevet 1. april 2009 Jeg er super kynisk - i mine øyne er menneskene her kun som en utvikling fra enklere livsformer. Evolusjon. Og grunnen til at vi grubler over meningen med tilværelsen, er fordi hjernen vår er såpass komplisert at vi kan tenke slike tanker. Vi mennesker stiller flere spørsmål enn det finnes svar, mener jeg. Og forstår godt at mange lener seg til en religion for å finne et slags fotfeste her i verden. Jeg mener at det ikke er kynisk å tro på evolusjonen. Eller hvorfor er du kynisk av den grunn? 0 Siter
Gjest minnah Skrevet 1. april 2009 Skrevet 1. april 2009 Jeg mener at det ikke er kynisk å tro på evolusjonen. Eller hvorfor er du kynisk av den grunn? Kynisk fordi jeg ikke føler det er noen "mening" med at vi er her :-) Tilfeldighet, sorry mac liksom, det er ikke noe mer. ;-) 0 Siter
Gjest Joilet Skrevet 1. april 2009 Skrevet 1. april 2009 Interessant spørsmål. Har ikke tenkt over det før. Jeg tenker det var fordi foreldrene mine hadde sex med ønske om å få barn, men desverre mistet de fort interessen da man er seg selv nærmest. 0 Siter
Gjest Det er et mysterium Skrevet 1. april 2009 Skrevet 1. april 2009 "Underveis så har vi skytsengler, disse kan passe på oss og sørge for at vi har det bra." hei, jeg bare lurer på om disse skytsenglene er de samme som sjeler av de som har levd? Siden det er så få som får en eksistens etter livet, hvordan blir det nok skytsengler til alle? Jeg vet ikke hvem eller hva skytsenglene er. Jeg bare vet med sikkerhet at de er der. Hadde ikke jeg hatt min skytsengel så hadde jeg ikke levd i dag. Jeg har for meg at skytsenglene er små sjeler, små liv, som er til for akkurat det, å ta vare på oss. De kanskje kommer fra intet bare for denne oppgaven. Det vet jeg ikke. 0 Siter
Gjest minnah Skrevet 1. april 2009 Skrevet 1. april 2009 Jeg vet ikke hvem eller hva skytsenglene er. Jeg bare vet med sikkerhet at de er der. Hadde ikke jeg hatt min skytsengel så hadde jeg ikke levd i dag. Jeg har for meg at skytsenglene er små sjeler, små liv, som er til for akkurat det, å ta vare på oss. De kanskje kommer fra intet bare for denne oppgaven. Det vet jeg ikke. Må være godt å føle en slik sikkerhet, skulle ønske jeg også hadde det. ) 0 Siter
cathlin Skrevet 1. april 2009 Skrevet 1. april 2009 Kynisk fordi jeg ikke føler det er noen "mening" med at vi er her :-) Tilfeldighet, sorry mac liksom, det er ikke noe mer. ;-) Livet og utviklingen er såpass spennende i seg selv, at jeg syns egentlig det holder:-) i hvert fall foreløpig. 0 Siter
Gjest minnah Skrevet 1. april 2009 Skrevet 1. april 2009 Livet og utviklingen er såpass spennende i seg selv, at jeg syns egentlig det holder:-) i hvert fall foreløpig. Joa, sant det ;-) 0 Siter
Gjest thinking to much..? Skrevet 1. april 2009 Skrevet 1. april 2009 Hei og takk for svar alle sammen. Jeg leter også etter en grunn til å leve for tiden, er visst litt deprimert eller noe sånt. Prøver febrilsk å finne årsaker og sammenhenger, og i tillegg "unnskylding" for å korte ned litt.. Tror min oppgave her er å knekke en kode, noe jeg ikke har funnet enda, men som jeg kommer til å se snart. Ellers er jeg helt sikker på at vi har hjelpere, jeg både ser og hører noe som andre ikke gjør. Tror det er energier og ikke noe annet egentlig. 0 Siter
Gjest tror jeg da Skrevet 1. april 2009 Skrevet 1. april 2009 Tror vi er her på jorda for å forberedes til evigheten. 0 Siter
Gjest hormoner :-) Skrevet 1. april 2009 Skrevet 1. april 2009 Jeg tro hovedårsaken til at jeg er født er at foreldrene mine var kåte på hverandre :-) 0 Siter
Gjest the fool Skrevet 1. april 2009 Skrevet 1. april 2009 Jeg tro hovedårsaken til at jeg er født er at foreldrene mine var kåte på hverandre :-) hehe,samme her...ogh glemte prevansjon...(hoppet av i svingen,som det kalles) 0 Siter
candyqueen_83 Skrevet 1. april 2009 Skrevet 1. april 2009 Mormora til mannen min er 92 år gammel. Når ungene sier hun har værsågod å leve til hun bir over 100, så uffer og bærer hun seg Nei, det synes hun er altfor lenge. Hun er sliten og synes 90 år er mer enn nok Jeg tror kanskje man endrer tankegangen endel når man begynner å bli såpass oppi åra - og godt er det Det kan godt være man endrer synet på akkurat den tingen når man er i 80-90 åra ja. Men akkurat nå kan jeg tenke sånn innimellom. ) 0 Siter
ecbole Skrevet 2. april 2009 Skrevet 2. april 2009 Hva mener du med død materie? ''Hva mener du med død materie?'' Det var vel litt upresist formulert av meg. Tenkte mest på all materie i universet som ikke er knyttet til mennesker eller dyr. Animisme er oppfatningen om at _alt_ i naturen har sjel, både døde og levende ting, f.eks. innsjøer, trær eller fjell. Vi erfarer alle det selvfølgelige i at f.eks. et fjell ikke har evne til å gjøre noe som helst, fjell har heller ikke hjerne. Da kan ikke fjell eller andre livløse ting uten liv ha evne til å formulere en mening/hensikt. Derfor kan vi se bort fra den animistiske oppfatningen og knytte eventuell hensikt/mening til det som har hjerne. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 2. april 2009 Skrevet 2. april 2009 Vi er her for å lære masse bla å lære å behandle hverandre godt,være kjærlige mot hverandre. Og jeg tror på et liv imellom livene,det er på den andre siden. Tror vårt høyeste selv er bevisst på hva det velger før vi kommer til jorden igjen,tror derfor vi velger selv. Mye er forutbestemt,men vi har også fri vilje. Tror vi lever på ganske ulike planeter *S* Når det er sagt har jeg ikke svar på spørsmålene selv. 0 Siter
Gjest Deva Skrevet 2. april 2009 Skrevet 2. april 2009 Tror vi lever på ganske ulike planeter *S* Når det er sagt har jeg ikke svar på spørsmålene selv. Det gjør vi nok ; ) Det er så mange ulike veier å ta,så masse å tro på og ikke tro på. Personlig tror jeg at alle ender opp på den samme plassen uansett hva en tror på,det er mange veier til toppen av fjellet men alle når toppen uansett hvilke vei man velger. 0 Siter
Gjest prust Skrevet 2. april 2009 Skrevet 2. april 2009 Dans les grands eaux de ma mère je suis née en hiver une nuit de février. Des mois avant en plein printemps il y a eu un feu d'artifice entre mes parents. C'était le soleil de la vie. Et moi, j'étais déjà dedans... Jacques Prevert Dette diktet fant jeg i 18-20 års alderen, skrev det pent på et papir, og limte det inn i Bibielen min :-) Synes det er nydelig - og det passer godt på meg, siden jeg er født i februar :-) 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 2. april 2009 Skrevet 2. april 2009 Dans les grands eaux de ma mère je suis née en hiver une nuit de février. Des mois avant en plein printemps il y a eu un feu d'artifice entre mes parents. C'était le soleil de la vie. Et moi, j'étais déjà dedans... Jacques Prevert Dette diktet fant jeg i 18-20 års alderen, skrev det pent på et papir, og limte det inn i Bibielen min :-) Synes det er nydelig - og det passer godt på meg, siden jeg er født i februar :-) Nydelig dikt 0 Siter
Gjest Aimabel Skrevet 2. april 2009 Skrevet 2. april 2009 Jeg ville helst "vært meg selv" ja ) Man skal føde barn, få barnebarn, oldebarn, også ikke få vite hvordan det går med dem? Trist syns jeg.. Tror du alt er over når man dør da? Jeg tror man treffes igjen. I en annen form enn på jorden. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.