Hilse på handikappet

[Gjest uvant]

Hvordan hilser man vennlig og respektfullt på mennesker som ikke kan håndhilse? (pga. lammelser, manglende armer el.l.) Sier man bare "hei",evt. nikker og smiler, eller hva?

Når man snakker med folk i rullestol, er det da høfligst å sette seg på huk/på en stol, så man kommer på samme nivå?

[Maya]

Jeg vet ikke hva som er korrekt, men jeg ville i alle fall bare sagt hei.

Og jeg setter meg IKKE på huk når jeg snakker med en i rullestol, men snakker normalt.

Jeg har ofte kontakt med folk i rullestol da jeg jobber i serviceyrket, men ville følt meg nedlatende om jeg skulle satt meg på huk.

[Lillemus]

Jeg er enig med Maya, man setter seg ikke på huk, det gjør man når man snakker med barn, ikke med voksne. Ellers er det vel bare å hilse som vanlig?

[Gjest Guroen]

Holder nok med å si hei, og være ekstra nøye med det non-verbale kroppsspråket når du sier dette "heiet" for å gjøre det tydelig at du er imøtekommende.

Jeg jobber som sykepleier og har både lært og erfart at pasienter føler det trygt og likeverdig at vi setter oss på huk ved sengekanten deres fremfor å stå over-og se ned på dem. Noe som lett kan føles både truende og nedverdigende. Er allikevel usikker på om denne situasjonen kan sammenlignes med hvordan en rullestolbruker opplever det..

[Gjest minnah]

Holder nok med å si hei, og være ekstra nøye med det non-verbale kroppsspråket når du sier dette "heiet" for å gjøre det tydelig at du er imøtekommende.

Jeg jobber som sykepleier og har både lært og erfart at pasienter føler det trygt og likeverdig at vi setter oss på huk ved sengekanten deres fremfor å stå over-og se ned på dem. Noe som lett kan føles både truende og nedverdigende. Er allikevel usikker på om denne situasjonen kan sammenlignes med hvordan en rullestolbruker opplever det..

"pasienter føler det trygt og likeverdig at vi setter oss på huk ved sengekanten deres fremfor å stå over-og se ned på dem."

Mulig det bare er meg, men jeg føler det tvert imot mindre likeverdig om noen setter seg ned på huk for meg - som overfor et barn. Jeg takler fint at andre voksne behandler meg som de vanligvis gjør, selv om jeg skulle ligge i en seng.

(Skjønte det sånn at du snakket generelt, så da følte jeg for å svare, selv om jeg ikke er handikappet.. ;-)

[Gjest minnah]

Du viser respekt ved å smile og nikke, og si vennlig hei mens du holder blikket til vedkommende.

[morsan]

"pasienter føler det trygt og likeverdig at vi setter oss på huk ved sengekanten deres fremfor å stå over-og se ned på dem."

Mulig det bare er meg, men jeg føler det tvert imot mindre likeverdig om noen setter seg ned på huk for meg - som overfor et barn. Jeg takler fint at andre voksne behandler meg som de vanligvis gjør, selv om jeg skulle ligge i en seng.

(Skjønte det sånn at du snakket generelt, så da følte jeg for å svare, selv om jeg ikke er handikappet.. ;-)

''Mulig det bare er meg, men jeg føler det tvert imot mindre likeverdig om noen setter seg ned på huk for meg - som overfor et barn. Jeg takler fint at andre voksne behandler meg som de vanligvis gjør, selv om jeg skulle ligge i en seng.''

Jeg har ikke mye erfaring som pasient, og null erfaring som rullestolbruker, så jeg skal kun uttale meg generelt om dette med folk som står.

Og jeg misliker generelt at folk står og "henger" over meg. Hvis jeg f eks sitter på kontorplassen min, irriterer det meg om en kollega kommer inn for å snakke og vedkommende går helt opp til meg. Enten får de stå et lite stykke unna, eller så får de sette seg ned på en stol som står der inne;-)

[Gjest minnah]

''Mulig det bare er meg, men jeg føler det tvert imot mindre likeverdig om noen setter seg ned på huk for meg - som overfor et barn. Jeg takler fint at andre voksne behandler meg som de vanligvis gjør, selv om jeg skulle ligge i en seng.''

Jeg har ikke mye erfaring som pasient, og null erfaring som rullestolbruker, så jeg skal kun uttale meg generelt om dette med folk som står.

Og jeg misliker generelt at folk står og "henger" over meg. Hvis jeg f eks sitter på kontorplassen min, irriterer det meg om en kollega kommer inn for å snakke og vedkommende går helt opp til meg. Enten får de stå et lite stykke unna, eller så får de sette seg ned på en stol som står der inne;-)

Skjønner hva du mener, men om jeg skulle være syk, hadde jeg følt det ydmykende dersom sykepleieren setter seg på huk ved sengen min.

Å sitte på en stol ved siden av pulten på jobb blir jo en helt annen situasjon, om en person henger over meg mens jeg sitter har heller ikke noe med ydmykelse eller likeverd å gjøre.

[Lillemus]

Skjønner hva du mener, men om jeg skulle være syk, hadde jeg følt det ydmykende dersom sykepleieren setter seg på huk ved sengen min.

Å sitte på en stol ved siden av pulten på jobb blir jo en helt annen situasjon, om en person henger over meg mens jeg sitter har heller ikke noe med ydmykelse eller likeverd å gjøre.

Jeg er helt enig med deg - det er to helt forskjellige ting om man setter seg på en stol ved siden av vedkommende eller om man setter seg ned på huk, sistnevnte ville føltes svært nedverdigende tror jeg.

[Gjest qigong]

Oppfør deg som du gjør ovenfor et menneske som ikke er handicappet. Om begge armer er lammet kan du legge hånda di på armen til vedkommende og si hei. Ellers vil jeg tro personen vil rekke fram den friske arma selv.

[Gjest Joilet]

Oppfør deg som du gjør ovenfor et menneske som ikke er handicappet. Om begge armer er lammet kan du legge hånda di på armen til vedkommende og si hei. Ellers vil jeg tro personen vil rekke fram den friske arma selv.

Får meg til å tenke på den gangen jeg sto i kassakø, og personen foran meg satt i rullestol. De åpnet en kasse til og jeg sa til han "vil du gå foran meg?" Jeg så han holdt en blomst, og visste ikke han hadde flere varer på rullebåndet før han sa det. Han ble ikke fornærmet.

[morsan]

Jeg er helt enig med deg - det er to helt forskjellige ting om man setter seg på en stol ved siden av vedkommende eller om man setter seg ned på huk, sistnevnte ville føltes svært nedverdigende tror jeg.

Jeg er enig i at stol kontra det å sitte på huk ikke er sammenlignbart.

Poenget mitt var vel først å få frem at den som står når en annen sitter, uansett årsak, bør holde en viss avstand.

Det er dessuten ubehagelig å få knekk i nakken for å se opp på en som står veldig nærme.

Det har nok noe med mine tanker om dette å gjøre at jeg ikke er så vant med at folk rager voldsomt over meg når jeg står - er jeg omgitt av mange superhøye mennesker synes jeg faktisk det er veldig rart.

[Gjest Shira :o)]

Jeg hilser ved å si hei e.l oppfører meg helt normalt. Tar de frem hånda så tar jeg jo den, ellers hilser jeg bare verbalt vanlig. Jeg er helt lik ovenfor alle, lammelser eller horn i panna.

Tror aldri jeg ville funnet på i min villeste fantasi å sette meg på huk ved siden av rullestolen! Jeg oppfører meg akkurat som alltid uansett om personer står på sine bein, eller sitter i en rullestol.

[Gjest vingla]

Holder nok med å si hei, og være ekstra nøye med det non-verbale kroppsspråket når du sier dette "heiet" for å gjøre det tydelig at du er imøtekommende.

Jeg jobber som sykepleier og har både lært og erfart at pasienter føler det trygt og likeverdig at vi setter oss på huk ved sengekanten deres fremfor å stå over-og se ned på dem. Noe som lett kan føles både truende og nedverdigende. Er allikevel usikker på om denne situasjonen kan sammenlignes med hvordan en rullestolbruker opplever det..

Jeg har ei venninne som sitter i rullestol. Hun sier at hun liker best at folk setter seg på huk når de skal snakke sammen.. Så det pleier alltid jeg å gjøre. Ellers er det jo ingen forskjell mennesker på måten jeg møte noen som sitter i rullestol fra andre mennesker.

[Gjest vingla]

"pasienter føler det trygt og likeverdig at vi setter oss på huk ved sengekanten deres fremfor å stå over-og se ned på dem."

Mulig det bare er meg, men jeg føler det tvert imot mindre likeverdig om noen setter seg ned på huk for meg - som overfor et barn. Jeg takler fint at andre voksne behandler meg som de vanligvis gjør, selv om jeg skulle ligge i en seng.

(Skjønte det sånn at du snakket generelt, så da følte jeg for å svare, selv om jeg ikke er handikappet.. ;-)

Jeg har som sagt en venninne som sitter i rullestol. Hun misliker at andre står over henne. Og ber meg om å sitte på huk. Så det er nok ikke alle som tenker som deg iallefall.

[Gjest minnah]

Jeg har som sagt en venninne som sitter i rullestol. Hun misliker at andre står over henne. Og ber meg om å sitte på huk. Så det er nok ikke alle som tenker som deg iallefall.

Nei, jeg går da ikke rundt og tror at alle tenker som meg. Iallefall.

[Gjest vingla]

Nei, jeg går da ikke rundt og tror at alle tenker som meg. Iallefall.

Mente det ikke sånn altså..

[Gjest minnah]

Mente det ikke sånn altså..

Jeg vil tro at du og venninna di har et forhold som ikke "trues" av at du sitter på huk eller ei, dere er venner uansett. Om en sykepleier eller fagperson/behandler gjør det samme, blir det på andre premisser føler jeg, man har ikke vennerelasjon i bunn.

[mariaflyfly]

[quote name=Shira )' timestamp='1238616464' post='4124362]

Jeg hilser ved å si hei e.l oppfører meg helt normalt. Tar de frem hånda så tar jeg jo den, ellers hilser jeg bare verbalt vanlig. Jeg er helt lik ovenfor alle, lammelser eller horn i panna.

Tror aldri jeg ville funnet på i min villeste fantasi å sette meg på huk ved siden av rullestolen! Jeg oppfører meg akkurat som alltid uansett om personer står på sine bein, eller sitter i en rullestol.

Bra svar. Jeg er enig med deg i alt du sier.

[Gjest prust]

[quote name=Shira )' timestamp='1238616464' post='4124362]

Jeg hilser ved å si hei e.l oppfører meg helt normalt. Tar de frem hånda så tar jeg jo den, ellers hilser jeg bare verbalt vanlig. Jeg er helt lik ovenfor alle, lammelser eller horn i panna.

Tror aldri jeg ville funnet på i min villeste fantasi å sette meg på huk ved siden av rullestolen! Jeg oppfører meg akkurat som alltid uansett om personer står på sine bein, eller sitter i en rullestol.

Uff - jeg reagerte som et naut her for et par uker siden, da minstejenta og jeg skulle rundt med innbydelser til bursdagen hennes:

Da vi ringte på til en familie (som har to barn i barnehagen), kom mor ut sammen med 3 barn - de to barna jeg jente fra før pluss ei storesøster jeg ikke visste om på ca 10 år, som hadde en form for hjerneskade.

Jeg ble rett og slett overrasket over at de hadde ei storesøster (har selv en gutt på ti år, og vet om de fleste tiåringer i området her) - og klarte ikke å si hei til henne, og oppføre meg normalt (f.eks. spørre hva hun het, og om hun var storesøstera osv). Ble bare til at jeg henvendte meg til mora, og til den gutten som skulle få invitasjonen...

Etterpå følte jeg meg som en dust, og utrolig lite voksen :-(