Hilse på handikappet

[candyqueen_83]

[quote name=Shira )' timestamp='1238616464' post='4124362]

Jeg hilser ved å si hei e.l oppfører meg helt normalt. Tar de frem hånda så tar jeg jo den, ellers hilser jeg bare verbalt vanlig. Jeg er helt lik ovenfor alle, lammelser eller horn i panna.

Tror aldri jeg ville funnet på i min villeste fantasi å sette meg på huk ved siden av rullestolen! Jeg oppfører meg akkurat som alltid uansett om personer står på sine bein, eller sitter i en rullestol.

''Jeg er helt lik ovenfor alle, lammelser eller horn i panna.''

Horn i panna. Lol )

[Gjest Shira :o)]

''Jeg er helt lik ovenfor alle, lammelser eller horn i panna.''

Horn i panna. Lol )

Var for å sette det litt på spissen ;o)

[Gjest Shira :o)]

Uff - jeg reagerte som et naut her for et par uker siden, da minstejenta og jeg skulle rundt med innbydelser til bursdagen hennes:

Da vi ringte på til en familie (som har to barn i barnehagen), kom mor ut sammen med 3 barn - de to barna jeg jente fra før pluss ei storesøster jeg ikke visste om på ca 10 år, som hadde en form for hjerneskade.

Jeg ble rett og slett overrasket over at de hadde ei storesøster (har selv en gutt på ti år, og vet om de fleste tiåringer i området her) - og klarte ikke å si hei til henne, og oppføre meg normalt (f.eks. spørre hva hun het, og om hun var storesøstera osv). Ble bare til at jeg henvendte meg til mora, og til den gutten som skulle få invitasjonen...

Etterpå følte jeg meg som en dust, og utrolig lite voksen :-(

Mange av oss har hatt en slik reaksjon, det viktigste er jo at du tenkte over det etterpå.

[Skyer]

Hvis personen løfter hånden tar du den som vanlig og hilser. Dersom han ikke har mulighet for dette, hilser du som vanlig uten å ta i hånden.

Gjennom min jobb møter jeg mange mennesker som sitter i rullestol. Jeg har erfart at det alltid er en fordel for kommunikasjonen å komme i samme høyde, og setter meg alltid ned på en stol (hvis jeg har en tilgjengelig) evt setter jeg meg på huk. (selvfølgelig litt avhengig av sit. og hvor man er)

Det går jo også an å spørre om dette hvis man er usikker, f.eks "er det greiere for deg om jeg sitter?" Men poenget mitt er at høydeforholdet påvirker kommunikasjonen, det finnes det også en del teori på.

[Lillemus]

Jeg er enig i at stol kontra det å sitte på huk ikke er sammenlignbart.

Poenget mitt var vel først å få frem at den som står når en annen sitter, uansett årsak, bør holde en viss avstand.

Det er dessuten ubehagelig å få knekk i nakken for å se opp på en som står veldig nærme.

Det har nok noe med mine tanker om dette å gjøre at jeg ikke er så vant med at folk rager voldsomt over meg når jeg står - er jeg omgitt av mange superhøye mennesker synes jeg faktisk det er veldig rart.

''Det har nok noe med mine tanker om dette å gjøre at jeg ikke er så vant med at folk rager voldsomt over meg når jeg står''

Det er jeg og jeg skal love deg at jeg hadde blitt ydmyket om en kar på 2 meter skulle satt seg på huk for å komme på høyde med meg om vi snakket sammen!

[Gjest Emmie]

Hvis personen løfter hånden tar du den som vanlig og hilser. Dersom han ikke har mulighet for dette, hilser du som vanlig uten å ta i hånden.

Gjennom min jobb møter jeg mange mennesker som sitter i rullestol. Jeg har erfart at det alltid er en fordel for kommunikasjonen å komme i samme høyde, og setter meg alltid ned på en stol (hvis jeg har en tilgjengelig) evt setter jeg meg på huk. (selvfølgelig litt avhengig av sit. og hvor man er)

Det går jo også an å spørre om dette hvis man er usikker, f.eks "er det greiere for deg om jeg sitter?" Men poenget mitt er at høydeforholdet påvirker kommunikasjonen, det finnes det også en del teori på.

Skal jeg da føle meg underlegen en høy mann som "snakker ned" til meg?

[Gjest høstløv]

Hei, jeg ser av svarene at det hersker divergerende meninger om hvordan man hilser på mennesker, som sitter i rullestol.

Jeg er rullestolbruker selv, og hvis det situasjoner hvor det er vanlig å håndhilse på hverandre, så håndhilser man også med den som sitter i rullestol, kan vedkommende ikke bruke armene, så gir man enten underarmen eller hånden en lett klem, for ikke å utelukke personen fra fellesskapet.

Om å sette seg på huk eller sette seg på en stol, når en snakker med en rullestolbruker, så avhenger dette av omstendighetene. Hvis det er en kort samtale eller beskjed, så er det ikke naturlig å sette seg på huk. Skjer denne samtalen i meget støyende omgivelser, så kan det være hensiktsmessig å sette seg på huk for å kunne høre hva hverandre sier.

Hvis samtalen er av lengre varighet, så det det fint om dere setter dere ned enten på huk eller på en stol, for ellers blir det en sådan ovenfra og ned samtale, og det der slitsomt for rullestolbrukeren å måtte bøye nakken for å ha blikkontakt. Setter dere på en stol, blir vi likeverdige og kan lettere få en mer hyggelig samtale.

[Gjest høstløv]

Skal jeg da føle meg underlegen en høy mann som "snakker ned" til meg?

Disse to situasjoner kan ikke sammenlignes.

[løvinne71]

Skal jeg da føle meg underlegen en høy mann som "snakker ned" til meg?

Det blir en litt annen situasjon, synes jeg.

Den som sitter i rullestol er jo "lav" pga et handicap og føler seg derfor kanskje litt "underlegen" i utgangspunktet fordi det er noe "galt" med dem.

Funksjonsfriske mennesker har ikke denne oppfatningen om seg selv. Og det er jo helt naturlig og normalt at det finnes folk i alle høyder.

[Gjest Shira :o)]

Hei, jeg ser av svarene at det hersker divergerende meninger om hvordan man hilser på mennesker, som sitter i rullestol.

Jeg er rullestolbruker selv, og hvis det situasjoner hvor det er vanlig å håndhilse på hverandre, så håndhilser man også med den som sitter i rullestol, kan vedkommende ikke bruke armene, så gir man enten underarmen eller hånden en lett klem, for ikke å utelukke personen fra fellesskapet.

Om å sette seg på huk eller sette seg på en stol, når en snakker med en rullestolbruker, så avhenger dette av omstendighetene. Hvis det er en kort samtale eller beskjed, så er det ikke naturlig å sette seg på huk. Skjer denne samtalen i meget støyende omgivelser, så kan det være hensiktsmessig å sette seg på huk for å kunne høre hva hverandre sier.

Hvis samtalen er av lengre varighet, så det det fint om dere setter dere ned enten på huk eller på en stol, for ellers blir det en sådan ovenfra og ned samtale, og det der slitsomt for rullestolbrukeren å måtte bøye nakken for å ha blikkontakt. Setter dere på en stol, blir vi likeverdige og kan lettere få en mer hyggelig samtale.

For meg er det jo naturlig å sette seg på en stol dersom samtalen er over lengre tid.

Jeg oppfører meg helt normalt, slik jeg alltid er. Ellers vil jeg jo gjerne oppfattes som nervøs, falsk og utilpass.

Jeg omgåes i perioder endel rullestolbrukere, og endel personer med synlige handicap eller utseende som ikke er helt A4. Og da er jeg meg selv, akkurat som jeg er resten av tiden. Er det ikke det som er det enkleste og mest naturlige? Dermed blir det naturlig at jeg får beskjed dersom jeg skal sette meg på huk. Og dersom det er vanskelig å kommunisere pga støy, så blir det igjen naturlig at jeg setter meg ned.

Vil ikke dette også komme an på brukeren? Noen føler det kanskje godt at jeg setter meg ned, mens andre vil finne det nedverdigende dersom jeg huker meg ned med en gang? Brukerene er vel like ulike personer som alle andre?

Bare noen tanker rundt dette her ) Og som sagt, jeg kommer nok til å fortsette å være naturlig og meg selv.

[morsan]

''Det har nok noe med mine tanker om dette å gjøre at jeg ikke er så vant med at folk rager voldsomt over meg når jeg står''

Det er jeg og jeg skal love deg at jeg hadde blitt ydmyket om en kar på 2 meter skulle satt seg på huk for å komme på høyde med meg om vi snakket sammen!

Men liker du at han står og nærmest henger over deg slik at du får kink i nakken, da?

Uansett blir neppe høydeforskjellen like stor som der en sitter.

[candyqueen_83]

[quote name=Shira )' timestamp='1238650792' post='4124454]

Var for å sette det litt på spissen ;o)

Skjønte det ;O)

[Gjest Shira :o)]

Skjønte det ;O)

Jeg er litt påvirket av at jeg leste om enhjøringer til niesa nemlig ;o)

[Gjest Emmie]

Det blir en litt annen situasjon, synes jeg.

Den som sitter i rullestol er jo "lav" pga et handicap og føler seg derfor kanskje litt "underlegen" i utgangspunktet fordi det er noe "galt" med dem.

Funksjonsfriske mennesker har ikke denne oppfatningen om seg selv. Og det er jo helt naturlig og normalt at det finnes folk i alle høyder.

Ja, jeg vet ikke jeg. Jeg tenker at det kanskje heller er noe galt med måten jeg snakker til en i rullestol, og ikke det faktum at jeg står oppreist, dersom vedkommende føler seg underlegen under en samtale.