Når lege feilinformerer ang alvorlig diagnose

[Gjest Syk nå]

Ble først advart om at jeg mest sannsynlig hadde en alvorlig diagnose. Et par uker senere da prøvesvarene kom, fikk jeg dette avkreftet og jeg fikk beskjed om å slappe av. Ble selvfølgelig sjeleglad og hylte og lo med gledestårer!

Nå nesten 2 uker senere får jeg en telefon om at det var blitt gjort en feil og at disse prøvesvarene desverre ikke stemmer. Jeg er alvorlig syk allikevel..

Sitter nå her i vantro og sjokk.

Føler virkelig lurt og menneskelig svindlet på det verste.

Klart det går an å gjøre feil, men slike ting SKAL bare ikke skje!!Er det virkelig meningen jeg bare skal finne meg i å bli behandlet på denne måte?

[Gjest Joilet]

Alle kan gjøre en feil, men det er selvfølgelig ille når det går utover en selv. Tenkt på det på den måten at du slapp å bekymre deg i de to ukene du trodde du var frisk.

[Gjest Syk nå]

Alle kan gjøre en feil, men det er selvfølgelig ille når det går utover en selv. Tenkt på det på den måten at du slapp å bekymre deg i de to ukene du trodde du var frisk.

Det var et veldig lite empatisk innlegg. Tviler på at du har erfaring med alvorlig sykdom..

Beste sammenligningen til deg må være om du hadde vunnet millionpremie i lotto. Hvorpå du levde i fryd og gammen i to uker i god tro om at du hadde blitt millionær. For så å få vite at det hele var en feil. Hadde du da tenkt at "jaja, jeg fikk ihvertfall to uker hvor jeg TRODDE jeg var millionær??

[Gjest minnah]

Oi oi.. Nei, sånt skal virkelig ikke skje.. Utrolig håpløst!! Men hva kan man gjøre, tviler på om det finnes noen form for erstatning el.l på grunnlag av dette, selv om man sikkert skulle ønske det...

Føler med deg, så langt det er mulig.. :-(

[Gjest sykdom i flere former]

Kan jeg spørre hvilken diagnose?

Jeg er oppriktig lei på dine vegne *klem*

[Gjest minnah]

Jeg syns ikke det var lite empatisk, og jeg undrer meg litt over om det er hevntanker du har...

Men i all verden, hun skriver jo at hun føler både vantro og sjokk.. I en slik situasjon trenger man forståelse, ikke å bli fortalt hvordan man burde eller ikke burde tenke.

Det er kanskje liv/død man snakker om..

[Gjest minnah]

Det har du nok sikkert rett i... jeg bare misliker dette med å skulle søke erstatninger for ting og tang hele tiden... men beklager, til trådstarter.

"jeg bare misliker dette med å skulle søke erstatninger for ting og tang hele tiden"

Kan ikke se at trådstarter har skrevet noe om det.

[Gjest Joilet]

Nei, det er ikke sikkert trådstarter tenkte på dette. Jeg ble bare litt mistenksom ut i fra språkbruken.

Jeg også. Det er trenden nå. Man må se at ingen er perfekte. Når man får en beklagelse bør man godta den og ikke tenke noe mer på det.

[mil1365380270]

Jeg også. Det er trenden nå. Man må se at ingen er perfekte. Når man får en beklagelse bør man godta den og ikke tenke noe mer på det.

Ikke tenke noe mer på det? Du er jo virkelig så på jordet som Syk nå trodde. Skjønner at du ikke vet hva du snakker om, men da burde du ha respekt nok da til å holde deg unna trådstarter.

[mil1365380270]

Ikke opplevd det selv, men i svært nær familie. Kan derfor ikke identifisere meg helt med deg, men jeg kjenner følelsen av lettelse, glede over at skrekken slipper taket, for så å bli kastet ned i den dypeste, vondeste avgrunnen av dem alle. Med den redsel, smerte og usikkerhet som følger med.

Jeg beklager virkelig at du har opplevd dette! At sånne feil forekommer er absolutt ikke greit. Det skal rett og slett ikke gå an. Likevel skjer fæle ting. Som med deg nå. Folk gjør feil. *klem*

[Gjest Joilet]

Ikke tenke noe mer på det? Du er jo virkelig så på jordet som Syk nå trodde. Skjønner at du ikke vet hva du snakker om, men da burde du ha respekt nok da til å holde deg unna trådstarter.

Man kan ikke forandre på det uansett. Det er gjort en feil, og man bør la det være med det. Det er noe annet om man blir utsatt for en tabbe som ødelegger livet ens, men i dette tilfellet var tabben at man ble lykkelig. Jeg skjønner nedturen er stor, men det som har skjedd har skjedd, og det forandrer ikke på noen ting.

[Gjest Joilet]

Ikke opplevd det selv, men i svært nær familie. Kan derfor ikke identifisere meg helt med deg, men jeg kjenner følelsen av lettelse, glede over at skrekken slipper taket, for så å bli kastet ned i den dypeste, vondeste avgrunnen av dem alle. Med den redsel, smerte og usikkerhet som følger med.

Jeg beklager virkelig at du har opplevd dette! At sånne feil forekommer er absolutt ikke greit. Det skal rett og slett ikke gå an. Likevel skjer fæle ting. Som med deg nå. Folk gjør feil. *klem*

Nedturen kom ja, men den ble bare utsatt litt.

[Gjest Shira :o)]

Slikt skal ikke skje nei, dessverre er det ikke første gangen jeg hører slike historier.

Du fikk vel en skikkelig unnskyldning? Har du tatt kontakt med legen og fått forklart og fortalt hvordan du opplevde dette? Kanskje det kan være en liten hjelp?

Ønsker deg lykke til i den tøffe tiden du er i og møter nå.

[Gjest minnah]

Man kan ikke forandre på det uansett. Det er gjort en feil, og man bør la det være med det. Det er noe annet om man blir utsatt for en tabbe som ødelegger livet ens, men i dette tilfellet var tabben at man ble lykkelig. Jeg skjønner nedturen er stor, men det som har skjedd har skjedd, og det forandrer ikke på noen ting.

Nedturen er jo bare så uendelig mye større når man en liten periode har trodd at man var frisk.. Jeg har ikke vært i en slik situasjon selv, men har ingen problemer med å forstå smerten her.

Du mangler både empati, innlevelse - og timing. Håper ikke du tyter utover med slik "trøst" om en venn hadde prøvd å søke støtte hos deg.

[Gjest Syk nå]

Som sagt er jeg i en slags sjokk tilstand. Bitterhet er selvfølgelig en av følelsene jeg kjenner på som følge av dette. Skjønt jeg vet selvfølgelig at jeg ikke kommer noen vei med det.

Eneste poenget med innlegget mitt var vel å få litt trøst og medfølelse. Noe jeg også føler jeg har fått av enkelte her inne. Takk!

Har nettopp fått denne triste beskjeden selv og har ikke orket å forelle det til noen andre enda. Har ikke lyst å nevne hvilken diagnose det er snakk om for å beholde anomymitet.

[Gjest Joilet]

Nedturen er jo bare så uendelig mye større når man en liten periode har trodd at man var frisk.. Jeg har ikke vært i en slik situasjon selv, men har ingen problemer med å forstå smerten her.

Du mangler både empati, innlevelse - og timing. Håper ikke du tyter utover med slik "trøst" om en venn hadde prøvd å søke støtte hos deg.

Jeg mangler ikke empati, jeg forsøker bare å forklare at det som er, er. Det er gjort en feil, men det forandrer ikke på noe, og man bør heller konsentere seg om å bli frisk, fremfor å rette sinnet over skuffelsen mot andre.

[Gjest Syk nå]

[quote name=Shira )' timestamp='1238616617' post='4124366]

Slikt skal ikke skje nei, dessverre er det ikke første gangen jeg hører slike historier.

Du fikk vel en skikkelig unnskyldning? Har du tatt kontakt med legen og fått forklart og fortalt hvordan du opplevde dette? Kanskje det kan være en liten hjelp?

Ønsker deg lykke til i den tøffe tiden du er i og møter nå.

Fikk telefonen i ettermiddag. Fikk bare en helt vanlig beklagelse. Ingenting utover det. Tror det var legesekretæren jeg pratet med. Har ikke fått snakket med noen om det. Verken fastlege eller venner. Har fått legetime neste uke.

[Gjest minnah]

Jeg mangler ikke empati, jeg forsøker bare å forklare at det som er, er. Det er gjort en feil, men det forandrer ikke på noe, og man bør heller konsentere seg om å bli frisk, fremfor å rette sinnet over skuffelsen mot andre.

Her kommer timingen inn... Dette er nettopp skjedd, og da svarer man rett og slett ikke slik - det er ikke empati.

[Gjest Joilet]

Her kommer timingen inn... Dette er nettopp skjedd, og da svarer man rett og slett ikke slik - det er ikke empati.

Hvis man har et voldsomt sinne forsøker man å begrense det fremfor å fyre opp under det.

[Gjest minnah]

Hvis man har et voldsomt sinne forsøker man å begrense det fremfor å fyre opp under det.

Jeg synes man skal få lov å være sint en periode når man har fått en alvorlig diagnose!! Og særlig i dette tilfellet, hvor man først ble innbildt at man er frisk! Man skal få lov å hyle og skrike, gråte og søke trøst og råd - uten moralprekener som dine.

Tror ikke vi lever på samme planet, ser ingen poeng i å fortsette noen diskusjon med deg.