Når lege feilinformerer ang alvorlig diagnose

[Gjest Føler med deg]

Nei, det er klart dette "ikke skal skje". Men det er ikke til å komme bort fra at det er mennesker vi snakker om også i helsevesenet, med sine dårlige dager, med sine feil, med sitt stress.

Det er dypt beklagelig hver eneste gang det skjer at en pasient får lide. Det er bare helt umulig å få dette systemet hundre prosent sikkert. Så lenge det er levende mennesker med sine feil som har ansvaret for det meste.

Min mor satt i over fire måneder og trodde at hun hadde svuls i hjernen. Hun lurte på hvor hun skulle plassere sine tre mindreårige barn hun hadde eneansvar for og hvor ingen av fedrene var i bildet. Heldigvis så led hun i fire måneder og endte opp med å få en positiv beskjed i enden.

Det er ikke så mye du kan gjøre med det som har skjedd.

Det du bør fokusere på nå er hvordan du skal leve og ha det fremover. Vær obs på at din psyke er svært et stort punkt i dette, du kan hjelpe kroppen din veldig med psyken din.

Finn ut hvordan du best kan håndtere din situasjon, hva kan du gjøre for å forbedre den. Hva kan du forvente av støtte og hjelp, hva slags medisinsk hjelp skal du ha nå fremover. Hvordan kan du i det hele tatt best hjelpe deg selv og hva kan du forvente og hvilke krav kan du til hjelp utenfra.

Så må du knytte nevene, dytte hodet fullt av pågangsmot og håp og gå på. Noen ganger har vi ikke noe valg, du har kanskje ikke det nå.

Jeg henger selv i en litt tynn tråd i forhold til helsen, og jeg har ansvar for barn. Jeg skjønner så meget godt at du føler deg som om hele verden har rast ned rundt husveggene dine, at verden er urettferdig, at du føler redsel, panikk, urettferdighet, motløshet.

Du har ikke noe valg nå, du må mane opp dine innerste krefter og jobbe fremover. Det er bare en veg å gå, fremover.

Så ta på gode støvler og gode handsker og karr deg akkurat dit, fremover.

Lykke til kjære du.

[Gjest minnah]

Fikk telefonen i ettermiddag. Fikk bare en helt vanlig beklagelse. Ingenting utover det. Tror det var legesekretæren jeg pratet med. Har ikke fått snakket med noen om det. Verken fastlege eller venner. Har fått legetime neste uke.

Er det mye jobb å ta testene om igjen? Jeg tror jeg ville forlangt det, for å være 100% sikker etter at det er blitt gjort en såpass alvorlig feil én gang.

[Gjest Joilet]

Jeg synes man skal få lov å være sint en periode når man har fått en alvorlig diagnose!! Og særlig i dette tilfellet, hvor man først ble innbildt at man er frisk! Man skal få lov å hyle og skrike, gråte og søke trøst og råd - uten moralprekener som dine.

Tror ikke vi lever på samme planet, ser ingen poeng i å fortsette noen diskusjon med deg.

Det er naturlig å bli sint når man får en alvorlig diagnose. Hvis man da har en grunn til å bli sint på andre er det lettere å flykte fra fortvilelsen. Det skjønner jeg er godt.

[Gjest Syk nå]

Nei, det er klart dette "ikke skal skje". Men det er ikke til å komme bort fra at det er mennesker vi snakker om også i helsevesenet, med sine dårlige dager, med sine feil, med sitt stress.

Det er dypt beklagelig hver eneste gang det skjer at en pasient får lide. Det er bare helt umulig å få dette systemet hundre prosent sikkert. Så lenge det er levende mennesker med sine feil som har ansvaret for det meste.

Min mor satt i over fire måneder og trodde at hun hadde svuls i hjernen. Hun lurte på hvor hun skulle plassere sine tre mindreårige barn hun hadde eneansvar for og hvor ingen av fedrene var i bildet. Heldigvis så led hun i fire måneder og endte opp med å få en positiv beskjed i enden.

Det er ikke så mye du kan gjøre med det som har skjedd.

Det du bør fokusere på nå er hvordan du skal leve og ha det fremover. Vær obs på at din psyke er svært et stort punkt i dette, du kan hjelpe kroppen din veldig med psyken din.

Finn ut hvordan du best kan håndtere din situasjon, hva kan du gjøre for å forbedre den. Hva kan du forvente av støtte og hjelp, hva slags medisinsk hjelp skal du ha nå fremover. Hvordan kan du i det hele tatt best hjelpe deg selv og hva kan du forvente og hvilke krav kan du til hjelp utenfra.

Så må du knytte nevene, dytte hodet fullt av pågangsmot og håp og gå på. Noen ganger har vi ikke noe valg, du har kanskje ikke det nå.

Jeg henger selv i en litt tynn tråd i forhold til helsen, og jeg har ansvar for barn. Jeg skjønner så meget godt at du føler deg som om hele verden har rast ned rundt husveggene dine, at verden er urettferdig, at du føler redsel, panikk, urettferdighet, motløshet.

Du har ikke noe valg nå, du må mane opp dine innerste krefter og jobbe fremover. Det er bare en veg å gå, fremover.

Så ta på gode støvler og gode handsker og karr deg akkurat dit, fremover.

Lykke til kjære du.

Tusen takk for varme ord og tanker!

[Gjest Shira :o)]

Fikk telefonen i ettermiddag. Fikk bare en helt vanlig beklagelse. Ingenting utover det. Tror det var legesekretæren jeg pratet med. Har ikke fått snakket med noen om det. Verken fastlege eller venner. Har fått legetime neste uke.

Der er noe av det jeg er litt oppgitt over helsevesenet vårt, beskjeder som er alvorlige og så er det ingen der til å snakke med pasienten.

Jeg kan ikke annet enn å ha medfølelse og ønske deg god bedring, og lykke til *klem*

[pusi]

Fikk telefonen i ettermiddag. Fikk bare en helt vanlig beklagelse. Ingenting utover det. Tror det var legesekretæren jeg pratet med. Har ikke fått snakket med noen om det. Verken fastlege eller venner. Har fått legetime neste uke.

Man skal ikke fortelle noen at de er alvorlig syk over telefonen.

Man skal ikke fortelle dette, og la dem være alene etterpå.

Min svigermor fikk beskjed om at hun hadde kreft en gang hun lå på sykehuset. Sykepleieren fortalte dette så sent på kvelden at hun ikke syntes hun kunne ringe sine nærmeste og prate om det. Sykepleieren forlot rommet og hun ble liggende alene med tankene helt til neste morgen. Det viste seg at de hadde blandet prøver, og at svigermor var frisk.

Min svigermor har en del kontakter, og hun fortalte hva som hadde skjedd i diverse fora.

Det endte med at hun fikk skriftlig beklagelse fra sykehuset )

Du sier ikke hvilken diagnose du har fått, men man skal uansett ikke ta dette over telefon. Legen skal se pasienten når han sier det.

Jeg håper du tar kontakt med legen din så snart som mulig for videre oppfølging av sykdommen.

Klem )

[Gjest minnah]

Jeg mangler ikke empati, jeg forsøker bare å forklare at det som er, er. Det er gjort en feil, men det forandrer ikke på noe, og man bør heller konsentere seg om å bli frisk, fremfor å rette sinnet over skuffelsen mot andre.

Hehe..