Burde jeg informere henne..?

[Gjest jobber med adopsjon]

Hei

Jeg har ei venninne som har prøvd å få barn i nærmere 5 år nå. Hun ble gravid og mistet etter 6 uker en gang, og har dermed vært fast bestemt på at siden hun har vært gravid, så kan hun bli det igjen. Uten hell.

Vi rundt snakker med henne om prøverør, men det nekter hun. Hun mener det er å tukle med naturen.

Jeg sitter litt på sidelinjen med mine tanker...Jeg jobber med adopsjon og vet at de tenker mer på adopsjon enn prøverør hvertfall. Men de vet lite om det. De tror f-eks at det oster dem noen få ti-tusen å få et barn, og at det går fortere enn realiteten.

Jeg har ikke tatt opp med dem det med adopsjon siden de fortsatt er iherdige prøvere. Men venninna mi er 38 år, og tiden renner snart ut ifht å adoptere.

Bør jeg snakke med henne om det, eller blir det er litt for stor inngripen siden de ikke har sagt helt klart at de nå vurderer adoptere? (jeg tror de vil fortsette å prøve ett års tid til...)

Er redd de kommer og ønsker adoptere, og jeg får høre "hvorfor var det ingen som sa at jeg nå er for gammel?"...

Råd?

[Gjest mallet]

Jeg ville nok forhørt meg litt forsiktig om hun ønsket å høre litt om det praktiske rundt adopsjon, og passet på å nevne at "for aldersgrensen er jo sånn-og-sånn, så hvis det skulle være aktuelt for dere...". Så må hun få velge selv om hun ønsker å høre mer.

[Gjest Elextra]

Om temaet barn kom opp en gang, ville jeg kanskje spurt om de ikke hadde vurdert adopsjon. Men jeg ville ikke gått inn for å informere henne om hun ikke syntes mottakelig.

[Onsdag1365380628]

Som voksne mennesker er de vel selv i stand til å undersøke veien frem til eventuell adopsjon? Om de i etterkant lurer på hvorfor ingen informerte dem om det ene eller andre så er det i bunn og grunn deres problem, ikke ditt.

Men om du jobber med adopsjon og vet mye er det vel naturlig at du sier hva du tenker og naturlig skyter inn rette fakta når dere snakker sammen?

[Gjest Ulvinnen]

Det er ikke sikkert at de ønsker å adoptere, hvis de ikke blir gravide på egenhånd. Kanskje foretrekker de da å være barnløse. Jeg syns ikke det er din oppgave å fortelle dem om adopsjon, hvis ikke de spør. Jeg antar at de vet hva du jobber med, slik at de vet at de har muligheten?

[morsan]

Det er ikke sikkert at de ønsker å adoptere, hvis de ikke blir gravide på egenhånd. Kanskje foretrekker de da å være barnløse. Jeg syns ikke det er din oppgave å fortelle dem om adopsjon, hvis ikke de spør. Jeg antar at de vet hva du jobber med, slik at de vet at de har muligheten?

Enig.

Dessuten vet man ikke om hun forteller sannheten når de sier at de bare prøver naturmetoden. Ei dame jeg kjenner snakket hele tiden om at det "ikke passet å få barn" og andre unnskyldninger samtidig som hun var på utrdening for prøverør - rett og slett fordi hun ikke orket alle andre menneskers fokus om dette hele tiden.

[Lillemus]

Med mindre hun spør om råd og hjelp synes jeg ikke man skal komme med dem heller. Ikke i dette tilfellet.

[trollemor;o)]

Dette bør de finne ut av selv. Jeg fikk noen velmenende opplysninger fra venner og familie i sin tid og det gjorde meg bare irritert. Slikt MÅ en bare finne ut av selv.

[trollemor;o)]

Enig.

Dessuten vet man ikke om hun forteller sannheten når de sier at de bare prøver naturmetoden. Ei dame jeg kjenner snakket hele tiden om at det "ikke passet å få barn" og andre unnskyldninger samtidig som hun var på utrdening for prøverør - rett og slett fordi hun ikke orket alle andre menneskers fokus om dette hele tiden.

Vi gjorde det samme da vi visste at vi ikke kunne få barn og i starten av adopsjonsprosessen. Vi ville ikke snakke så mye om det, alt var nytt for oss og vi ville bli "kjent" med tanken på å adoptere før vi gjorde andre kjent med den.

For alt vi vet kan det tenkes at dette paret er igang med adopsjon?

[mil1365380270]

Enig med mallet og uenig med de andre her.

La de bli sure. (Noe jeg ikke skjønner hvorfor de skal bli om du gjør som mallet foreslår.) Om det er sånn at de ikke vet fristen for adopsjon er så lav (noe jeg ikke visste selv), er det mye verre å ikke si fra.

[morsan]

Enig med mallet og uenig med de andre her.

La de bli sure. (Noe jeg ikke skjønner hvorfor de skal bli om du gjør som mallet foreslår.) Om det er sånn at de ikke vet fristen for adopsjon er så lav (noe jeg ikke visste selv), er det mye verre å ikke si fra.

''Om det er sånn at de ikke vet fristen for adopsjon er så lav (noe jeg ikke visste selv), ''

Jeg vet ikke hva reglene sier, men en venninne var fylt 41 år før hun tok kontakt med adopsjonsfroening, og nå - ett år senere - er hun på venteliste for adopsjon, så der er ikke nødvendigvis slik at denne 38 år gamle venninna blir for gammel i mårra.

[mirami]

Du får ikke på en naturlig måte mens dere er inne på temaet nevnt at det over en hvis alder kan være vanskelige å adoptere. Sånn at det blir tilfeldig at du sier det (kan oppfattes som sårt med mas i den situasjonen de er i nå) men hun likevel blir informert? Kan være vanskelig å få opp et sånt tema tilfeldig, kanskje men..

[Gjest min mening her]

Mine nærmeste venninner kjenner jeg så godt at jeg vet om jeg kan si slikt eller annet til.

Vet du det ikke, har du svaret der...

Jeg antar hun er voksen.

[Gjest Ulvinnen]

Enig.

Dessuten vet man ikke om hun forteller sannheten når de sier at de bare prøver naturmetoden. Ei dame jeg kjenner snakket hele tiden om at det "ikke passet å få barn" og andre unnskyldninger samtidig som hun var på utrdening for prøverør - rett og slett fordi hun ikke orket alle andre menneskers fokus om dette hele tiden.

:-)

Jeg gjorde det samme de årene jeg var ufrivillig barnløs; hevdet at jeg ikke ville ha barn, fordi jeg ikke orket å snakke om det med alle som maste.

[fresja]

Siden du jobber med adopsjon, kan du da si oss hva øvre aldersgrense er?

Er det høyere aldersgrense for adopsjon av større barn?

Jeg har en fjern slektning som er mange og femti (tror kona er noen år yngre). For et par år siden fikk de tilbud om å adoptere et litt stort barn fra utlandet. Men det ble til at de takket nei, for de trodde det var vanskelig å overta en unge som ikke var baby lenger.

[Gjest alle kjenner til adopsjon, men ikke alle er klare for det]

Som adoptivmor må jeg si at hver og en må finne utav ting selv.

Man skal heller ikke adoptere hvis man ikke er helt klar for det, noe du burde vite for at rapporten skal godkjennes. Og hvis man er prøvere til å få egenfødt barn, ja så er man faktisk ikke klar for oppgaven med adoptivbarn.

Nå er jo alderen ingen hindring ennå. 45 år er det normale å bli godkjent til her i norge vet du, da har dette paret ennå et par år å tenke seg om på.

[Mrs D]

Siden du jobber med adopsjon, kan du da si oss hva øvre aldersgrense er?

Er det høyere aldersgrense for adopsjon av større barn?

Jeg har en fjern slektning som er mange og femti (tror kona er noen år yngre). For et par år siden fikk de tilbud om å adoptere et litt stort barn fra utlandet. Men det ble til at de takket nei, for de trodde det var vanskelig å overta en unge som ikke var baby lenger.

Øvre: 45, nedre: 25. Kan fravikes ettersom alle som adopterer skal vurderes individuelt og det er omsorgsevne som teller mest. Man trenger ikke en gang jobbe med adopsjon for å finne ut dette. :-)

[mil1365380270]

''Om det er sånn at de ikke vet fristen for adopsjon er så lav (noe jeg ikke visste selv), ''

Jeg vet ikke hva reglene sier, men en venninne var fylt 41 år før hun tok kontakt med adopsjonsfroening, og nå - ett år senere - er hun på venteliste for adopsjon, så der er ikke nødvendigvis slik at denne 38 år gamle venninna blir for gammel i mårra.

Ok :-)

[Gjest jobber med adopsjon]

Som adoptivmor må jeg si at hver og en må finne utav ting selv.

Man skal heller ikke adoptere hvis man ikke er helt klar for det, noe du burde vite for at rapporten skal godkjennes. Og hvis man er prøvere til å få egenfødt barn, ja så er man faktisk ikke klar for oppgaven med adoptivbarn.

Nå er jo alderen ingen hindring ennå. 45 år er det normale å bli godkjent til her i norge vet du, da har dette paret ennå et par år å tenke seg om på.

Joda, alt dette vet jeg, men et par år går steike fort....

Jeg godkjente et par for noen år siden. De var da 42 og 43 begge to. De har enda ikke fått barnet sitt, går og venter og venter på nærmere beskjed. Nå krever Bufetat ny vurdering av dem, hvor det er en viss mulighet for at de ikke lenger får adoptere pga alder. Rått? JA!

Takk for alle svar folkens. Selvsagt er det hennes/deres valg. Og selvsagt vet de hva jeg jobber med, så joda, de skal få lov til å komme selv, om de ønsker det.

Så får vi se. Jeg håper iallefall ikke de lenger bare prøver og prøver i det uendelige, for det tærer så skrekkelig på dem.....

[Gjest jobber med adopsjon]

Siden du jobber med adopsjon, kan du da si oss hva øvre aldersgrense er?

Er det høyere aldersgrense for adopsjon av større barn?

Jeg har en fjern slektning som er mange og femti (tror kona er noen år yngre). For et par år siden fikk de tilbud om å adoptere et litt stort barn fra utlandet. Men det ble til at de takket nei, for de trodde det var vanskelig å overta en unge som ikke var baby lenger.

Som en annen her nevnte, så får de fleste under 45 adoptere (om de blir godkjente) - men i enkelte land tillater de ikke kommende foreldre som er over 40 år.

Når et par er oppi 50års alderen er det blankt nei....