Sladre til legen?

[Gjest Den Bekymrete Datteren]

Min far er 65 år og har nettopp fått høre at han har hjerteproblemer, og at diabetes 2 er under utvikling. På grunn av et handicap og ekstremt krevende - men stillesittende jobb (som han forøvrig elsker, så pensjonstiden må vente en stund til), er han vel 20 kg overvektig, og får ikke rørt seg så mye.

Problemet er selvsagt også kostholdet. Jeg har tatt dette opp med han mange ganger, og fått han til å legge bort mange av uvanene. Likevel går det mye i pølser, potetgull og bacon (han bor alene).

Det jeg opplever er at han er svært uvitende om hva som er bra og dårlig kosthold. Dvs, jeg er jo sikker på at han innerst inne vet hva som er sunt og usunt, men han ignorerer det, og velger i stedet å "unne" seg noe godt - alt for ofte.

Jeg er bekymret for pappaen min, og vil gjerne gjøre det jeg kan for å ha han i live lenge. Jeg tror at det kunne hjelpe ham å få en time til kostholdsveiledning. Han har nok større respekt for leger, og jeg orker heller ikke å være den kjeftende datteren hele tiden.

Vi går til samme fastlege, og en venn av meg mente at jeg kan gi beskjed til legen, slik at problemet kan tas opp med ham neste gang han er der, uten at han får høre at det er jeg som har "sladret" om problemene hans. Jeg er imidlertid redd for at det kommer til å stå i hans journal, om han noen gang ber om en kopi av den. Noen som vet noe om dette?

[Bookworm]

Faren din er en normalt oppegående person, voksen og uten psykisk nedsatte evner?

Da må han nesten få lov til å ta livsstilsvalget selv, uansett hvor trist det er for en datter å sitte å se på.

[Gjest Den Bekymrete Datteren]

Faren din er en normalt oppegående person, voksen og uten psykisk nedsatte evner?

Da må han nesten få lov til å ta livsstilsvalget selv, uansett hvor trist det er for en datter å sitte å se på.

Han er absolutt oppegående - på alle andre områder. Det blir vel litt som folk som røyker - alle må vel ha fått med seg hvor utrolig idiotisk det er nå, men mange fortsetter allikevel.

Men noen gang trenger man nok dessverre et ekstra spark i ræva, og en samtale med en ernæringsfysiolog eller lege kan kanskje være det?

[Bookworm]

Han er absolutt oppegående - på alle andre områder. Det blir vel litt som folk som røyker - alle må vel ha fått med seg hvor utrolig idiotisk det er nå, men mange fortsetter allikevel.

Men noen gang trenger man nok dessverre et ekstra spark i ræva, og en samtale med en ernæringsfysiolog eller lege kan kanskje være det?

Ja, men da må du nesten få faren din til å skjønne at han bør snakke med en lege eller en ernæringsfysiolog da. Det er hans liv, hans valg (dessverre).

[Gjest Jobber i helsevesenet!]

Det er din far det gjelder, du er bekymret for helsen hans, klart du kan snakke med legen. Men først ville jeg prøvd å snakke med han selv og sagt i fra hvor bekymret du er, at du er alt for glad i ham til å se på at han ikke tar ansvar for egen helse. Si at om han ikke skjerper seg vil du ta det opp med legen.

Som det ble sagt i et svar til deg her er han voksen og kan ta vare på seg selv. men han gjør jo ikke det!!

Jeg hadde selv en far som ikke ringte for ofte til legen når jeg mente han burde. Jeg kjeftet og ga ham tidsfrister på å ringe selv. Gjorde han ikke det, ringte jeg og det visste han.

Vi gjør det fordi vi bryr oss.

Diabetes 2 er ikke til å spøke med. I tillegge er han overvektig og kanskje for høyt blodtrykk? (Ved diabetes kan det føre med seg en del seinkomplikasjoner som høyt blodtrykk)

[Elis31]

Kommunen deler ut mat til eldre som ikke klarer å lage mat selv. Maten varmes i Microen. Jeg vet ikke om det er mulig å melde seg på dette tilbudet selv mot betaling, eller om han kan få dekt det via fastlegen grunnet at han bør spise diabetes mat.

Personlig hadde jeg blitt fly forbanna om noen blandet seg opp i dette.

[Gjest Jobber i helsevesenet!]

Kommunen deler ut mat til eldre som ikke klarer å lage mat selv. Maten varmes i Microen. Jeg vet ikke om det er mulig å melde seg på dette tilbudet selv mot betaling, eller om han kan få dekt det via fastlegen grunnet at han bør spise diabetes mat.

Personlig hadde jeg blitt fly forbanna om noen blandet seg opp i dette.

Det du mener er vel hjemmesykepleien? Den tjenesten får ikke oppegående mennesker som klarer seg selv. Dårlig kosthold er ikke kreterier for å motta hjelp fra hjemmetjenesten.

Det er ikke sikkert alle blir fly forbanna slik som deg? Min far ble det ikke selv om jeg presset ham....

[Gjest Den Bekymrete Datteren]

Det er din far det gjelder, du er bekymret for helsen hans, klart du kan snakke med legen. Men først ville jeg prøvd å snakke med han selv og sagt i fra hvor bekymret du er, at du er alt for glad i ham til å se på at han ikke tar ansvar for egen helse. Si at om han ikke skjerper seg vil du ta det opp med legen.

Som det ble sagt i et svar til deg her er han voksen og kan ta vare på seg selv. men han gjør jo ikke det!!

Jeg hadde selv en far som ikke ringte for ofte til legen når jeg mente han burde. Jeg kjeftet og ga ham tidsfrister på å ringe selv. Gjorde han ikke det, ringte jeg og det visste han.

Vi gjør det fordi vi bryr oss.

Diabetes 2 er ikke til å spøke med. I tillegge er han overvektig og kanskje for høyt blodtrykk? (Ved diabetes kan det føre med seg en del seinkomplikasjoner som høyt blodtrykk)

Takk for forståelsesfullt svar!

Jeg har tatt det opp med ham flere ganger, og det har som sagt blitt litt bedre. Har i alle fall fått han til å drikke lettmelk (jada, før gikk det i H hele veien), drikke lettbrus og kutte ned på wienerbrød og annen dritt. Men vil liksom heller ikke at det bare skal bli mas hver eneste gang vi er sammen, skal jo ha det litt hyggelig også.

Men jeg må innrømme at jeg tenker veldig mye på dette - og kommer nok til å få dårlig samvittighet om det skjer noe og jeg føler at jeg ikke har gjort nok. Har heldigvis et utrolig godt og nært forhold til faren min. Og kommer nok til å nevne det neste gang jeg er hos legen, han er super.

[Gjest Jobber i helsevesenet:-)]

Takk for forståelsesfullt svar!

Jeg har tatt det opp med ham flere ganger, og det har som sagt blitt litt bedre. Har i alle fall fått han til å drikke lettmelk (jada, før gikk det i H hele veien), drikke lettbrus og kutte ned på wienerbrød og annen dritt. Men vil liksom heller ikke at det bare skal bli mas hver eneste gang vi er sammen, skal jo ha det litt hyggelig også.

Men jeg må innrømme at jeg tenker veldig mye på dette - og kommer nok til å få dårlig samvittighet om det skjer noe og jeg føler at jeg ikke har gjort nok. Har heldigvis et utrolig godt og nært forhold til faren min. Og kommer nok til å nevne det neste gang jeg er hos legen, han er super.

Da gjør du det.

Det eneste vi gjør er å bry oss, kan det være så galt? Tror ikke det.

Ps. Husk at legen har taushetsplikt. Han kan ikke diskutere din far med deg, men han kan høre på din bekymring.

Lykke til.

[frosken]

Jeg synes det er ok at du tar opp temaet med legen, men synes også det er en selvfølge at du forteller din far om at du har gjort det.

Håper han får god veiledning av legen eller annen fagperson :-)