Besteforeldre som tar helt av!

[Gjest en betrakter]

Et barn jeg kjenner har besteforeldre (farfar/farmor) som tar helt av når det gjelder materielle ting. Det skal alltid være så voldsomt flott!

Far og mor er skilt, barnet bor hos mor, vanlig samværsordning, ser kanskje far litt mer enn det.

Farmor/farfar bor i samme by, mormor/morfar bor på andre kanten av landet, ergo vanskeligere for å se sitt barnebarn ofte.

Farfar/mor bor i samme by, men ser barnebarnet sjelden. Kanskje maks en gang i mnd. Sjelden barnevakt eller overnatting.

Men når det er jul, skal det sendes ut julekort!! Da er det ikke måte på hvor stolte de er av barnebarnet, DE sender ut julekort av seg og barnebarnet til familie og venner (og halvparten av dem som mor/far/barnebarnet SELV sender julekort til). Ganske snodig, å få 2 julekort fra samme "unge", aldri opplevd at besteforeldre sender ut slike kort og "overkjører" foreldrene på denne måten. Nesten litt "show-off"...

Farmor/farfar dynger ned barnebarnet med gaver til jul, bursdag. Det er så en skulle tro at barnet var kongelig..

Det er flotte, store/dyre gaver som barnet ikke nødvendigvis har bruk for på lenge. Det var feks. trehjulssykkel til 1-årsdagen..

Til jul er det så mye gaver at barnet har problemer med å holde seg våken for å åpne alt sammen. Og dessverre faller ikke nødvendigvis gavene helt i smak heller, det er jo sånn med barn, de kan ofte være fornøyd med å leke med en pappkasse (satt litt på spissen).

Det er flott, det er ikke det, men det blir bare for MYE!

Mors familie prøver å finne noe som barnet er opptatt av og noe som vil falle i smak, mens det virker som om fars familie er mer opptatt av å kjøpe det største og flotteste hele tiden. Det er så mye gaver (særlig til jul) at det er kvalmt. Både mor og far får avsmak men har vansker med å si fra på en god måte.

Til påske sender de med haugevis med godteri, en hel bærepose, dersom barnet+mor skal besøke mormor/morfar. Er ikke dette snålt? Hvorfor skal de sende med godteri når barnet skal til de andre besteforeldrene? De vil jo sørge for snop selv, om det er nødvendig (og syns det er koselig å få anledning til å skjemme vekk barnebarnet litt selv).

Mormor/far prøver å holde seg litt i bakgrunnen, og hverken kan eller vil følge opp en slik trend. De er mer involvert i det hverdagslige livet, gjennom telefonsamtaler osv. Og sponser feks. en ny dress om det er nødvendig.

Hva er dette, er det en konkurranse mellom mors- og farssiden? Hvordan skal foreldrene si fra på en god måte uten å støte dem enda mer vekk? (de er jo så lite til stede i hverdagen ellers)

Noen med erfaringer? Meninger?

[frosken]

Gjør det noe om besteforeldrene har forskjellig væremåte i forhold til barnet? Spiller det noen rolle om gavene er litt for mange eller litt for flotte? Det gjør jo ikke så mye om sykkelen evt. kommer et år for tidlig, dersom det er en ting som noen vil ha nytte av før eller senere uansett?

Siden barnet bor fast hos mor, så er det naturlig at mormor og morfar får større innblikk i barnets hverdag enn farmor og farfar. Dermed er det også nærliggende at de bidrar til klær etc. da det vel er mor som er ansvarlig for dette i hverdagen?

Dersom far ønsker det, så kan han jo forsøke å tiipse sine foreldre om hva han mener at barnet trenger i forbindelse med bursdager og jul.

For mye godterier er jo gjerne et problem i barns oppvekst, så det kan jo far minne sine foreldre om dersom han ønsker det. Hvis ikke kan mor ta vare på godteriet, og sørge for å spre det godt utover befolkningen ...(Barn må jo lære seg å dele, som kjent...*s* )

I mange storfamilier så er det delte oppfatninger om hva som er viktig i barns oppvekst og hvordan man skal prioritere. Jeg tenker at det ikke alltid er noe poeng å "koordinere" alle - men derimot tolerere at folk har ulik stil.

Hvis far er uenig med sine foreldre i det de gjør, så kan jo han drøfte det med dem. Hvis han synes det er greit, så mener jeg at andre ikke bør blande seg inn.

[Mrs D]

Vi har alle forskjellige måter for å vise at vi bryr oss om noen. Kanskje dette er den måten farforeldrene får det til på? Jeg tror ikke nødvendigvis det er noe konkurransemoment i det i forhold til morsiden, de bare tror at materielle ting gir lykke, og dermed bidrar de til langt over grensen. Kompensasjon fordi de ikke ser barnet ofte, enten det er fordi de selv ikke har tid eller fordi hverdagen bare "er sånn" også, kanskje?

Far bør kanskje fortelle sine foreldre at det er fint nok med flotte og mange presanger, men at det kunne vært greit om de avtalte hva barnet trenger. Og kanskje gjøre dem oppmerksomme på at det blir så mange inntrykk for barnet med så mange nye ting på en gang at barnet rett og slett ikke greier glede seg over gavene.

[Mrs D]

Gjør det noe om besteforeldrene har forskjellig væremåte i forhold til barnet? Spiller det noen rolle om gavene er litt for mange eller litt for flotte? Det gjør jo ikke så mye om sykkelen evt. kommer et år for tidlig, dersom det er en ting som noen vil ha nytte av før eller senere uansett?

Siden barnet bor fast hos mor, så er det naturlig at mormor og morfar får større innblikk i barnets hverdag enn farmor og farfar. Dermed er det også nærliggende at de bidrar til klær etc. da det vel er mor som er ansvarlig for dette i hverdagen?

Dersom far ønsker det, så kan han jo forsøke å tiipse sine foreldre om hva han mener at barnet trenger i forbindelse med bursdager og jul.

For mye godterier er jo gjerne et problem i barns oppvekst, så det kan jo far minne sine foreldre om dersom han ønsker det. Hvis ikke kan mor ta vare på godteriet, og sørge for å spre det godt utover befolkningen ...(Barn må jo lære seg å dele, som kjent...*s* )

I mange storfamilier så er det delte oppfatninger om hva som er viktig i barns oppvekst og hvordan man skal prioritere. Jeg tenker at det ikke alltid er noe poeng å "koordinere" alle - men derimot tolerere at folk har ulik stil.

Hvis far er uenig med sine foreldre i det de gjør, så kan jo han drøfte det med dem. Hvis han synes det er greit, så mener jeg at andre ikke bør blande seg inn.

''I mange storfamilier så er det delte oppfatninger om hva som er viktig i barns oppvekst og hvordan man skal prioritere. Jeg tenker at det ikke alltid er noe poeng å "koordinere" alle - men derimot tolerere at folk har ulik stil. ''

Syns du har et viktig poeng her, frosken!

[Gjest en betrakter]

Gjør det noe om besteforeldrene har forskjellig væremåte i forhold til barnet? Spiller det noen rolle om gavene er litt for mange eller litt for flotte? Det gjør jo ikke så mye om sykkelen evt. kommer et år for tidlig, dersom det er en ting som noen vil ha nytte av før eller senere uansett?

Siden barnet bor fast hos mor, så er det naturlig at mormor og morfar får større innblikk i barnets hverdag enn farmor og farfar. Dermed er det også nærliggende at de bidrar til klær etc. da det vel er mor som er ansvarlig for dette i hverdagen?

Dersom far ønsker det, så kan han jo forsøke å tiipse sine foreldre om hva han mener at barnet trenger i forbindelse med bursdager og jul.

For mye godterier er jo gjerne et problem i barns oppvekst, så det kan jo far minne sine foreldre om dersom han ønsker det. Hvis ikke kan mor ta vare på godteriet, og sørge for å spre det godt utover befolkningen ...(Barn må jo lære seg å dele, som kjent...*s* )

I mange storfamilier så er det delte oppfatninger om hva som er viktig i barns oppvekst og hvordan man skal prioritere. Jeg tenker at det ikke alltid er noe poeng å "koordinere" alle - men derimot tolerere at folk har ulik stil.

Hvis far er uenig med sine foreldre i det de gjør, så kan jo han drøfte det med dem. Hvis han synes det er greit, så mener jeg at andre ikke bør blande seg inn.

Far og mor har et god samarbeid og er ofte sammen til tross for brudd, også sammen med svigers, og gjerne alle sammen.

Det er begge foreldrene som reagerer på farfar/mors oppførsel, og far har i perioder vurdert å bryte kontakt fordi han mener de viser så lite interesse. De har bare dette ene barnebarnet.

Far har prøvd å ta tak i problemet, både ved å snakke med/til sine foreldre, og oppsøke dem. De er glade for besøk, men helst når det passer dem. De kan invitere til en "lite barnevennlig" middag (voksenmiddag) kl 18, der det er forventet at alle skal sitte til bords og spise pent. Ikke så lett rett før leggetid.. Foreldrene har takket nei flere ganger pga tidspunkt og sagt at de gjerne ville komme men at det er for sent, bedt dem justere tidspunktet til neste gang osv. uten særlig endring. Når dette kanskje er den ene gangen besteforeldrene ser sitt barnebarn i mnd, så skjønner jeg at foreldrene reagerer.

Ang. godteri har foreldrene vært ekstremt restriktive, og nektet godteri/sukker helt til ca 3 års alder. Barnet er følgelig heller ikke særlig interessert i det.

Det materielle fokuset kan kanskje være en kompensasjon for manglende "evner" som besteforeldre?

[frosken]

Far og mor har et god samarbeid og er ofte sammen til tross for brudd, også sammen med svigers, og gjerne alle sammen.

Det er begge foreldrene som reagerer på farfar/mors oppførsel, og far har i perioder vurdert å bryte kontakt fordi han mener de viser så lite interesse. De har bare dette ene barnebarnet.

Far har prøvd å ta tak i problemet, både ved å snakke med/til sine foreldre, og oppsøke dem. De er glade for besøk, men helst når det passer dem. De kan invitere til en "lite barnevennlig" middag (voksenmiddag) kl 18, der det er forventet at alle skal sitte til bords og spise pent. Ikke så lett rett før leggetid.. Foreldrene har takket nei flere ganger pga tidspunkt og sagt at de gjerne ville komme men at det er for sent, bedt dem justere tidspunktet til neste gang osv. uten særlig endring. Når dette kanskje er den ene gangen besteforeldrene ser sitt barnebarn i mnd, så skjønner jeg at foreldrene reagerer.

Ang. godteri har foreldrene vært ekstremt restriktive, og nektet godteri/sukker helt til ca 3 års alder. Barnet er følgelig heller ikke særlig interessert i det.

Det materielle fokuset kan kanskje være en kompensasjon for manglende "evner" som besteforeldre?

''Det materielle fokuset kan kanskje være en kompensasjon for manglende "evner" som besteforeldre?

''

Jeg ser ingen grunn til å definere dette som manglende "evner" som besteforeldre. Folk er forskjellig og har forskjellige ønsker. Synes det virker rart at far har vurdert å bryte kontakten med sine foreldre fordi de ikke er nok interessert i barnebarnet; hvordan skulle et brudd hjelpe?

[Gjest krakowa]

Jeg blir ganske overrasket hvis ikke du er moren i dette tilfellet. Det er jamen ikke lett å være farfar og farmor i en slik situasjon, og dette med julekortene viser at de prøver å være stolt over sitt barnebarn. Hvorvidt noen får to kort med bilde av samme barn er aldeles uvesentlig.

Det er et problem hvis barn blir bortskjemt av besteforeldre, og hvis det er en konkurranse mellom besteforeldre på fars og mors side. Det synes jeg er mormor og morfar som må føle på og ta seg av. Om farfar og farmor sender pakker så kan mor godt overta og dele ut når det passer. Det står neppe på sendingen at det som ikke spises der og da skal returneres.

For å være ærlig jeg synes du presenterer et luksusproblem. Det må være andre grunner til at far til barnet vurderer å bryte kontakten enn de du presenterer.

[Gjest Ulvinnen]

Du virker veldig negativ overfor dette barnets farmor og farfar, samtidig som du er veldig informert om interne forhold i familien. Dette får meg til å lure på hvem du er. Er du barnets mormor?

[Gjest besteforeldre som ikke stiller opp.............]

Syns noen og en hver skal prise seg lykkelig at besteforeldre stiller opp for barnebarna. Noen barn har ikke besteforeldre i det hele tatt, eller ingen som stiller opp. Dette et savn og en mangelvare for noen i dagens samfunn.

[Gjest sjøstjerna]

Syns noen og en hver skal prise seg lykkelig at besteforeldre stiller opp for barnebarna. Noen barn har ikke besteforeldre i det hele tatt, eller ingen som stiller opp. Dette et savn og en mangelvare for noen i dagens samfunn.

Enig

Mine barn har aldri kunne overnatte hos noen besteforeldre... pga helsa til besteforeldre og avstand.

Trådstarter har luksusproblem, mener

[Gjest en betrakter]

Jeg blir ganske overrasket hvis ikke du er moren i dette tilfellet. Det er jamen ikke lett å være farfar og farmor i en slik situasjon, og dette med julekortene viser at de prøver å være stolt over sitt barnebarn. Hvorvidt noen får to kort med bilde av samme barn er aldeles uvesentlig.

Det er et problem hvis barn blir bortskjemt av besteforeldre, og hvis det er en konkurranse mellom besteforeldre på fars og mors side. Det synes jeg er mormor og morfar som må føle på og ta seg av. Om farfar og farmor sender pakker så kan mor godt overta og dele ut når det passer. Det står neppe på sendingen at det som ikke spises der og da skal returneres.

For å være ærlig jeg synes du presenterer et luksusproblem. Det må være andre grunner til at far til barnet vurderer å bryte kontakten enn de du presenterer.

Jeg er ikke mor, far eller noen som står i nær familiær relasjon til de det gjelder.

Kanskje det er et luksusproblem, men dersom de er så stolte av barnet, så hadde de kanskje hatt lyst til å være mer sammen i hverdager/helger? Tilbudet står klart, når som helst.

Det handler ikke om vanskelig forhold mellom mor og eks-svigers, det har vært sånn før bruddet også, og de kan godt finne på å invitere mor+far+barnet på middag, evt. invitere seg selv/bli invitert til mor når det er noe som skal skje. Barnet har ikke 2 bursdager for eksempel, alle er velkomne (og kommer).

De har mulighet til å være tilstede omtrent daglig om de vil (det handler hverken om manglende ressurser, tid eller helse), de har mulighet til å sees/kontaktes ukentlig, men det skjer ikke..

[Gjest en betrakter]

Du virker veldig negativ overfor dette barnets farmor og farfar, samtidig som du er veldig informert om interne forhold i familien. Dette får meg til å lure på hvem du er. Er du barnets mormor?

Hei.

Nei, jeg er nær venn av begge foreldrene. Har sett på over noen år nå.

[Gjest en betrakter]

Enig

Mine barn har aldri kunne overnatte hos noen besteforeldre... pga helsa til besteforeldre og avstand.

Trådstarter har luksusproblem, mener

Det er ikke meg problemstillingen gjelder. Jeg vet hvordan det er å ha liten/ingen kontakt med besteforeldrene til barnet mitt.

Barnet mitt har hatt svært liten kontakt med sin farsside, noe jeg har etterstrebet og syns har vært veldig trist på barnet sitt's vegne hele tiden.

Men det er ikke så mye mer jeg kan få gjort med det enn det jeg allerede har gjort, dessverre..

Når det gjelder hovedinnlegget mitt, syns jeg det er rart at farmor/far alltid må "overgå" andre når det gjelder antall gaver, størrelse og "oppstandelse" rundt barnet når de først er sammen. Jeg stusser over det fordi de har så uendelig mange muligheter til å være sammen oftere/jevnlig/i hverdagen, uten å benytte denne gylne muligheten.

Men bevares, det er hyggelige mennesker, og de gjør nok så godt de kan, ut fra sine forutsetninger.. :-)

Men når far har tatt opp en del temaer som dette flere ganger uten at det går inn, skjønner jeg at det har vært ting som har gnagd han ganske kraftig ganske lenge..

[Gjest en betrakter]

''Det materielle fokuset kan kanskje være en kompensasjon for manglende "evner" som besteforeldre?

''

Jeg ser ingen grunn til å definere dette som manglende "evner" som besteforeldre. Folk er forskjellig og har forskjellige ønsker. Synes det virker rart at far har vurdert å bryte kontakten med sine foreldre fordi de ikke er nok interessert i barnebarnet; hvordan skulle et brudd hjelpe?

hehe, du sier noe der. Jeg tror det irriterer og gnager han såpass kraftig at han syns nesten det er bedre å slippe å forholde seg til det i hverdagen.

Jeg personlig er vel enig med deg, det vil jo ikke gjøre saken bedre. Og barn har godt av å vite hvor de "kommer fra"..

[Gjest sjøstjerna]

Det er ikke meg problemstillingen gjelder. Jeg vet hvordan det er å ha liten/ingen kontakt med besteforeldrene til barnet mitt.

Barnet mitt har hatt svært liten kontakt med sin farsside, noe jeg har etterstrebet og syns har vært veldig trist på barnet sitt's vegne hele tiden.

Men det er ikke så mye mer jeg kan få gjort med det enn det jeg allerede har gjort, dessverre..

Når det gjelder hovedinnlegget mitt, syns jeg det er rart at farmor/far alltid må "overgå" andre når det gjelder antall gaver, størrelse og "oppstandelse" rundt barnet når de først er sammen. Jeg stusser over det fordi de har så uendelig mange muligheter til å være sammen oftere/jevnlig/i hverdagen, uten å benytte denne gylne muligheten.

Men bevares, det er hyggelige mennesker, og de gjør nok så godt de kan, ut fra sine forutsetninger.. :-)

Men når far har tatt opp en del temaer som dette flere ganger uten at det går inn, skjønner jeg at det har vært ting som har gnagd han ganske kraftig ganske lenge..

OK, nå skjønte jeg problemstillingen bedre. :-)

[Gjest Elextra]

Jeg synes ikke dette hørtes ut til å være veldig problematisk.

Jeg har imidlertid også erfaring med besteforeldre som er stolt av barnebarna og gjerne snakker med venner om barnebarna som om de så dem ukentlig og stadig hadde dem på overnatting etc. når det absolutt ikke er tilfelle. Jeg tror rett og slett det er litt selvbedrag og ikke uærlighet som ligger til grunn.

Når det gjelder manglende oppfølging av besteforeldre tror jeg bare man må "ta dem fatt", invitere dem hjem og seg til dem, uten å vente på initiativ.

Forøvrig skjønte jeg kanskje ikke helt hva som var kjernen i problemstillingen.

[morsan]

Det er ikke meg problemstillingen gjelder. Jeg vet hvordan det er å ha liten/ingen kontakt med besteforeldrene til barnet mitt.

Barnet mitt har hatt svært liten kontakt med sin farsside, noe jeg har etterstrebet og syns har vært veldig trist på barnet sitt's vegne hele tiden.

Men det er ikke så mye mer jeg kan få gjort med det enn det jeg allerede har gjort, dessverre..

Når det gjelder hovedinnlegget mitt, syns jeg det er rart at farmor/far alltid må "overgå" andre når det gjelder antall gaver, størrelse og "oppstandelse" rundt barnet når de først er sammen. Jeg stusser over det fordi de har så uendelig mange muligheter til å være sammen oftere/jevnlig/i hverdagen, uten å benytte denne gylne muligheten.

Men bevares, det er hyggelige mennesker, og de gjør nok så godt de kan, ut fra sine forutsetninger.. :-)

Men når far har tatt opp en del temaer som dette flere ganger uten at det går inn, skjønner jeg at det har vært ting som har gnagd han ganske kraftig ganske lenge..

''Når det gjelder hovedinnlegget mitt, syns jeg det er rart at farmor/far alltid må "overgå" andre når det gjelder antall gaver, størrelse og "oppstandelse" rundt barnet når de først er sammen. Jeg stusser over det fordi de har så uendelig mange muligheter til å være sammen oftere/jevnlig/i hverdagen, uten å benytte denne gylne muligheten. ''

Vedrørende dette med gavene: Mitt barns farmor & farfar gir også mye dyrere gaver enn mormor, men de har også bare en brøkdel av hennes antall barnebarn. Men barnet oppfatter absolutt ikke dette som noen konkurranse, ei heller at det er ekstra stas med de besteforeldrene som gir de dyreste gavene.

Det med at besteforeldre som bor nærme ikke benytter seg av den gyldne muligheten til å være sammen med barnebarn vet jeg dessverre litt for mye om, men man kan ikke lære en gammel sau å breke.

Den beste løsningen er e.m.m. å bare lære seg å leve med det, og prøve å ikke plage seg selv med tanken om at dette skyldes at de egentlig ikke er så begeistret for barnebarnet likevel.

Alt det du sier om julekort osv tyder jo på at de ER beegeistret for barnebarnet, men at de "takler" dette "på sin måte.

[morsan]

Jeg synes ikke dette hørtes ut til å være veldig problematisk.

Jeg har imidlertid også erfaring med besteforeldre som er stolt av barnebarna og gjerne snakker med venner om barnebarna som om de så dem ukentlig og stadig hadde dem på overnatting etc. når det absolutt ikke er tilfelle. Jeg tror rett og slett det er litt selvbedrag og ikke uærlighet som ligger til grunn.

Når det gjelder manglende oppfølging av besteforeldre tror jeg bare man må "ta dem fatt", invitere dem hjem og seg til dem, uten å vente på initiativ.

Forøvrig skjønte jeg kanskje ikke helt hva som var kjernen i problemstillingen.

''Jeg har imidlertid også erfaring med besteforeldre som er stolt av barnebarna og gjerne snakker med venner om barnebarna som om de så dem ukentlig og stadig hadde dem på overnatting etc. når det absolutt ikke er tilfelle. Jeg tror rett og slett det er litt selvbedrag og ikke uærlighet som ligger til grunn.''

;-) Jeg kjenner også igjen den der...

[Gjest Elextra]

''Jeg har imidlertid også erfaring med besteforeldre som er stolt av barnebarna og gjerne snakker med venner om barnebarna som om de så dem ukentlig og stadig hadde dem på overnatting etc. når det absolutt ikke er tilfelle. Jeg tror rett og slett det er litt selvbedrag og ikke uærlighet som ligger til grunn.''

;-) Jeg kjenner også igjen den der...

Hehe, og jeg som et øyeblikk lurte på om den var for spesiell og tilnærmet lett gjenkjennelig

[Gjest Krakowa]

Det er ikke meg problemstillingen gjelder. Jeg vet hvordan det er å ha liten/ingen kontakt med besteforeldrene til barnet mitt.

Barnet mitt har hatt svært liten kontakt med sin farsside, noe jeg har etterstrebet og syns har vært veldig trist på barnet sitt's vegne hele tiden.

Men det er ikke så mye mer jeg kan få gjort med det enn det jeg allerede har gjort, dessverre..

Når det gjelder hovedinnlegget mitt, syns jeg det er rart at farmor/far alltid må "overgå" andre når det gjelder antall gaver, størrelse og "oppstandelse" rundt barnet når de først er sammen. Jeg stusser over det fordi de har så uendelig mange muligheter til å være sammen oftere/jevnlig/i hverdagen, uten å benytte denne gylne muligheten.

Men bevares, det er hyggelige mennesker, og de gjør nok så godt de kan, ut fra sine forutsetninger.. :-)

Men når far har tatt opp en del temaer som dette flere ganger uten at det går inn, skjønner jeg at det har vært ting som har gnagd han ganske kraftig ganske lenge..

Tror du skal se på dine egne, mors og fars forutsetninger i dette tilfellet og vurdere om det blir brukt opp.

Jeg tror fremdeles ikke at du er en som ser dette utenifra.