Jeg løy til svigermor

[Gjest Bør jeg ha dårlig samvittighet?]

Min svigermor er alle tiders, men jeg synes det er litt slitsomt med middagene hun inviterer til i helgene. Ikke at hun gjør det hver helg, men det føles ganske ofte.

Sønnen hennes jobber ikke i Norge og har ikke vært hjemme på 2 måneder. Det virker på meg som hun har dårlig samvittighet på sønnens vegne og at hun prøver å kompensere for hans fravær.

Det er godt ment, men hun behøver ikke dette for min del. Det føles mer som en forpliktelse enn som hjelp. Jeg/ vi har det fint om jeg bare får bestemme helgene mine selv, men jeg har problemer med å sette grenser.

Jeg jobber fulle dager og er hjemme 16.45 hver dag. Da er jeg sliten og orker ofte ikke mer enn det aller nødvendigste som middagslaging, sette i gang unger med lekser, litt husarbeid og alt annet som følger med det å ha barn.

Mye av det som skulle vært gjort blir liggende til helga. Helga er på en måte hellig. Da skal det gjøres det jeg ikke orker ellers i uka. Besøke egen familie, venner, gjøre husarbeid og nå på våren blir det ekstra med hage, planting av blomster osv. Det høres egoistisk ut at jeg heller vil ha tid til egen familie, men saken er at jeg har gått glipp av en del ting fordi vi "måtte" bruke lørdagen eller søndagen hos svigermor. Det går gjerne flere timer der, da hun skal spille kort med ungene osv.

Helga flyr av gårde og som regel får jeg ikke gjort halvparten av det jeg hadde planlagt i helga.

Så denne helga løy jeg til svigermor og sa at vi skulle noe annet.

Det skulle vi ikke.

Jeg har brukt helga til å vaske huset, vasket flere maskiner med klær, jeg har klippet plen, jeg har plantet og luket og jeg sitter på jobb med en deilig følelse av at jeg har fått gjort mye nyttig denne helga. Jeg føler meg endelig litt ovenpå.

Bør jeg ha dårlig samvittighet overfor svigermor?

[Glimtipper]

Nja... Spørsmålet er vel hvorfor du løy? Kunne du ikke bare ha sagt sannheten?

Jeg har en "svigermor" som kommer på middagbesøk hver eneste søndag. De gangene jeg virkelig ikke har ork, så sier vi bare det. "I dag trenger vi å slappe av litt sammen, bare vi to." Det er da ingen grunn til å lyve?

[Gjest bikku]

Nei!

Ikke ha dårlig samvittighet for at du prioriterte å gjøre noe annet i hvert fall! Men om du har et godt og nært forhold til henne, så kan du kanskje forklare det du sier her. Så slipper du å ha dårlig samvittighet for å lyge.

Du har et travelt liv, og trenger tida di. Om svigermor vil ha kontakt, så kan hun jo stikke innom dere og hjelpe ungene med lekser, for eksempel. Eller bare ta en kopp kaffe i helga mens du luker eller vaskemaskinen går.

[Gjest Pontiac]

Neida, du bør vel strengt tatt ikke ha dårlig samvittighet.

Dessuten så har du jo gjort hva du sa du skulle gjøre, "noe annet"

Men hvis du plages av dårlig samvittighet men ønsker å være litt mer hjemme så kan du kanskje "lære deg" til å være ærlig, si at "nei, denne helgen simpelthen må jeg være hjemme for jeg har xxxx å gjøre" Det er jo ingen skam å si at alt jeg ikke rekker i ukedagene må jeg ta et tak i i helgen for å komme ajour.

Må du alltid være med? Hvis ikke så kunne det kanskje noen ganger være et alternativ at barna er hos bestemor mens mamma ordner hjemme og sitter på en kaffekopp når ungene hentes?

Noen ganger kan vel pappa ta med unga også mens mamma er hjemme og vice versa?

[frosken]

Synes det er kjipt å lyve for folk, så etter min oppfatning bør du ha dårlig samvittighet i forhold til det.

Hvorfor kan du ikke være ærlig å si at du trenger mer tid hjemme hos deg selv i helgene?

[laban]

Neida, du bør vel strengt tatt ikke ha dårlig samvittighet.

Dessuten så har du jo gjort hva du sa du skulle gjøre, "noe annet"

Men hvis du plages av dårlig samvittighet men ønsker å være litt mer hjemme så kan du kanskje "lære deg" til å være ærlig, si at "nei, denne helgen simpelthen må jeg være hjemme for jeg har xxxx å gjøre" Det er jo ingen skam å si at alt jeg ikke rekker i ukedagene må jeg ta et tak i i helgen for å komme ajour.

Må du alltid være med? Hvis ikke så kunne det kanskje noen ganger være et alternativ at barna er hos bestemor mens mamma ordner hjemme og sitter på en kaffekopp når ungene hentes?

Noen ganger kan vel pappa ta med unga også mens mamma er hjemme og vice versa?

Nå var vel noe av poenget at pappaen er bortreist på jobb, og at moren hans derfor kanskje er litt i overkant ivrig med å "kompensere".

[Gjest Pontiac]

Nå var vel noe av poenget at pappaen er bortreist på jobb, og at moren hans derfor kanskje er litt i overkant ivrig med å "kompensere".

Fikk med meg det. Men regnet med at pappan var hjemme innimellom og også ble bedt, og lurte derfor på om hun måtte være med også da hver gang.

[laban]

Siden du vet at du ikke er sterk på grensesetting, synes jeg du skal øve deg litt på det, i stedet for å lyve.

Det går an å si på en hyggelig måte at det ikke passer så godt akkurat denne helgen, uten å spesifisere grunn. Evt. kan du være litt vag og si at du har "litt andre planer" for den helgen, det er jo sant.

Digresjon: Mannen min løy til sin tante og onkel en gang, for å slippe unna en hyttetur eller hva det nå var. Poenget var at han brukte meg som påskudd - han sa at det ikke passet fordi jeg hadde noe jeg måtte gjøre den helgen. Det ble jeg så sur for at jeg husker det ennå, etter ca. 15 år.

[laban]

Fikk med meg det. Men regnet med at pappan var hjemme innimellom og også ble bedt, og lurte derfor på om hun måtte være med også da hver gang.

Jeg tror vi snakker om atskillig større avstander her. Men det er ikke min sak å spekulere i det.

[Lillemus]

Nei, det synes jeg ikke du skal. )

[Onsdag1365380628]

Jeg skjønner akkurat hvordan du føler det, for slik hadde jeg det med min ekssvigermor. Hun skulle absolutt be oss på midddag, ganske ofte, og jeg ville heller kose meg hjemme. Min mann synes dette var vanskelig, å si nei var nesten utenkelig, og det var da koselig å lettvint å slippe å lage maten selv?

Joda, hadde vi enda kunnet dratt og spist middag å så hjem i normal tid, men når man skal ha dessert og så ettermiddagskaffe, og så er det barnetv-tid og kanskje vi greier å proppe i oss kveldsmat før vi drar hjem..

Nei, dette var ingen drømmesituasjon, og jeg må innrømme at jeg tok en hvit løgn mer en en gang for å slippe. Å si nei direkte fordi jeg ikke hadde lyst fikk jeg meg ikke til. Det ble mer at vi hadde andre planer. Jeg hadde liksom på følelsen når det nærmet seg invitasjon fra svigermor, og sørget for at vi hadde en plan for søndagen...selv om det like gjerne kunne ende med at vi forandret planene og ble hjemme....

[Gjest Bør jeg ha dårlig samvittighet]

Nja... Spørsmålet er vel hvorfor du løy? Kunne du ikke bare ha sagt sannheten?

Jeg har en "svigermor" som kommer på middagbesøk hver eneste søndag. De gangene jeg virkelig ikke har ork, så sier vi bare det. "I dag trenger vi å slappe av litt sammen, bare vi to." Det er da ingen grunn til å lyve?

Jeg tror hun ville blitt skuffet. Jeg tror ikke hun vil forstå hvorfor jeg måtte bruke to hele dager på disse gjøremålene.

Det har hendt en skjelden gang at jeg har droppet å være med (det er lenge siden nå) og da har hun lurt på om det har med henne å gjøre. Jeg har forklart at det ikke har det, men at jeg trengte litt tid til å få gjort ting mens de andre var ute av huset.

Det virker som hun tar det personlig og det ønsker jeg ikke.

Hun tror jo at hun er til hjelp for meg, når jeg slipper å lage middag selv. Svigermor er mye mer forkusert på mat enn meg og legger nye mye arbeid på dette området. Hun er ikke noe hagemenneske. Hun bor i leilighet. Derfor tror jeg at hun tror at så lenge jeg slipper å styre med mat, så sparer hun meg for mye arbeid.

Mens jeg er slik at jeg lager lettvindte middager som er ferdig i løpet av kort tid og heller legger ned mer tid på andre ting.

[Glimtipper]

Jeg tror hun ville blitt skuffet. Jeg tror ikke hun vil forstå hvorfor jeg måtte bruke to hele dager på disse gjøremålene.

Det har hendt en skjelden gang at jeg har droppet å være med (det er lenge siden nå) og da har hun lurt på om det har med henne å gjøre. Jeg har forklart at det ikke har det, men at jeg trengte litt tid til å få gjort ting mens de andre var ute av huset.

Det virker som hun tar det personlig og det ønsker jeg ikke.

Hun tror jo at hun er til hjelp for meg, når jeg slipper å lage middag selv. Svigermor er mye mer forkusert på mat enn meg og legger nye mye arbeid på dette området. Hun er ikke noe hagemenneske. Hun bor i leilighet. Derfor tror jeg at hun tror at så lenge jeg slipper å styre med mat, så sparer hun meg for mye arbeid.

Mens jeg er slik at jeg lager lettvindte middager som er ferdig i løpet av kort tid og heller legger ned mer tid på andre ting.

Du tar enormt ansvar for hennes følelser. Du skal ta vare på deg selv og barna, det er ikke din feil om hun blir såret, så lenge du har vist henne respekt og ærlighet.

Dette er svært vanskelig å lære seg - jeg jobber fremdeles med det. Men det er en utrolig viktig lærdom.

Du går på akkord med dine egne prinsipper og din egen moral om du lyver for å spare hennes følelser. Vis respekt, moderere hva du sier, men ikke lyv.

[Gjest prust]

Jeg forstår hvordan du kjenner det, for vi synes også hverdagene går i ett, iog at helgene er hellige, og det er godt å ikke ha så mye program.

Kunne du ha foreslått at svigermor i stedet kom hjem til dere en dag i uka, og var der når ungene kom fra skolen, evt hentet i barnehagen, og så kunne hun lage middag til deg og barna?

Da ville du slippe besøkene i helgene, og samtidig få avlastning i en hektisk hverdag!

Jeg har nettopp hatt et to ukers besøk av svigermor - og hun har vært til enorm hjelp i to ekstra fulle uker, der vi jobbet mye - og hun tok seg mye av hus og heim og matlaging :-)

[Speak]

Ja, man skal jo ikke lyve. Men jeg forstår at det kan være en enkel løsning. Nesten gang klarer du kanskje å si at det er så mye hjemme som må gjøres, så du rekker ikke dette denne helgen.

Evt. så kan kanskje ungene dra til henne?

[Gjest Bør jeg ha dårlig samvittighet]

Du tar enormt ansvar for hennes følelser. Du skal ta vare på deg selv og barna, det er ikke din feil om hun blir såret, så lenge du har vist henne respekt og ærlighet.

Dette er svært vanskelig å lære seg - jeg jobber fremdeles med det. Men det er en utrolig viktig lærdom.

Du går på akkord med dine egne prinsipper og din egen moral om du lyver for å spare hennes følelser. Vis respekt, moderere hva du sier, men ikke lyv.

Tja, du kan vel si at jeg tok hensyn til egne følelser også, da jeg synes det er behagelig å ha et godt forhold til svigermor.

Kanskje litt feigt men...

[Gjest Bør jeg ha dårlig samvittighet?]

Ja, man skal jo ikke lyve. Men jeg forstår at det kan være en enkel løsning. Nesten gang klarer du kanskje å si at det er så mye hjemme som må gjøres, så du rekker ikke dette denne helgen.

Evt. så kan kanskje ungene dra til henne?

Hvis jeg sender ungene alene vil hun tro at jeg ikke liker henne.

Det er faktisk sant, så det vil jeg ikke foreslå. Jeg valgte den enkleste og muligens feigeste løsningen.

Det må komme fra henne selv. Det hender hun inviterer en av ungdommene (som også vil bruke helga på andre ting), men aldri den yngste. Da må jeg være med, enda h*n ikke er noe barnehagebarn.

[Gjest Elextra]

Du tar enormt ansvar for hennes følelser. Du skal ta vare på deg selv og barna, det er ikke din feil om hun blir såret, så lenge du har vist henne respekt og ærlighet.

Dette er svært vanskelig å lære seg - jeg jobber fremdeles med det. Men det er en utrolig viktig lærdom.

Du går på akkord med dine egne prinsipper og din egen moral om du lyver for å spare hennes følelser. Vis respekt, moderere hva du sier, men ikke lyv.

Kloke ord

[Gjest Elextra]

Kjenner meg litt igjen: Min svigermor tror også det er en voldsom lettelse for oss å komme i middag i helgene - da slipper vi jo å styre med middagslaging! Men saken er at vi dels gjør det veldig enkelt til middag, dels koser vi oss ordentlig med middagslagingen, om vi har tid til det. Og når vi først drar dit kan jo vi selvfølgelig ikke bare spise og og gå igjen - da settes gjerne ettermiddagen/kvelden av. Som med deg synes jeg ofte jeg må ha svært god grunn for ikke å bli med - hun spør bestandig hvorfor, og forventer en "god" forklaring.

Men forskjellen er at hun på ingen måte inviterer oss hver helg.

Kjenner til trangen til hvite løgner, men som flere her sier bør du nok stålsette deg og si det som det er: Si at det nok ikke blir tid til det. Si at du gjerne skulle (hvit løgn?), men at du nok har noe annet du må få gjort, og at barna evt. kan komme uten deg.

[Glimtipper]

Tja, du kan vel si at jeg tok hensyn til egne følelser også, da jeg synes det er behagelig å ha et godt forhold til svigermor.

Kanskje litt feigt men...

Klart det er behagelig å ha et godt forhold til svigermor. Men det har du da ikke, all den tid du lyver til henne? Å ha et overfladisk godt forhold er sikkert nyttig i visse sammenhenger, men ikke om det gjør at du må gå i mot dine egne prinsipper.

Min "svigermor" er slettes ikke enkel og vi har vel ikke hva man kan kalle et -godt- forhold (ting som har skjedd i fortiden). Men jeg er høflig, ærlig og hyggelig mot henne. Jeg sørger for at hun føler seg velkommen hos oss når hun faktisk er velkommen. Om hun velger å forholde seg til de få gangene vi avlyser den ukentlige middagen i større grad enn alle de gangene jeg serverer middag, te og har en åpen dør - så er det hennes valg. Jeg kan ikke kontrollere hennes følelser og forsøker heller ikke det.

Om hun blir såret, så forklarer jeg situasjonen og går videre med livet mitt. Hun kan være så bitter, såret og krass hun ønsker, men jeg er fremdeles hyggelig og gjestfri når det passer for oss.

Slik fungerer alle forholdene mine, i den grad jeg klarer det.