Fått brukt gave av venninne til bursdagen min...

[morsan]

''Hva ville du gjort?''

Ingen verdens ting Jeg ville ha takket for gaven, satt boka i bokhylla og ikke tenkt mer over den saken. Opp gjennom årene har jeg fått mange bøker jeg ikke har så veldig lyst til å lese. Men det gjør ingenting.

Og jeg ville definitivt ikke ha brukt uttrykk som "sjokkert" og "hakeslepp".

''Opp gjennom årene har jeg fått mange bøker jeg ikke har så veldig lyst til å lese. Men det gjør ingenting. ''

Jeg er helt enig i at det ikke gjør noe, men har du aldri i det minste prøvd å bytte? Jeg er en som nesten aldri bytter gaver, men bøker anser jeg som "lov" å bytte.

[morsan]

''eg har (her på DOL faktisk) hørt at gode husmødre skal ha en såkalt "gaveskuff" der man har gaver på lur til enhver anledning, kjøpt inn på salg slik at det blir så økonomiske presanger som overhode mulig.''

En slik skuff har vi!

Dog bare til barnegaver; har to gutter med bare to års mellomrom og har et assortert utvalg av bøker, CD'er, klinkekuler og lego for denne aldersgruppen, gjerne kjøpt på salg. Genialt når bursdagene kommer tett; vi har overhodet ikke kapasitet til å dra på en egen utflukt for å kjøpe gave hver gang barna skal i bursdag. Til barnas nære venner har vi gjerne mer håndplukkede gaver.

Jeg også hadde gaver "på lur" da junior var yngre. Men etterhvert blir det vanskeligere å ha forhåndskjøpte gaver.

Og ffør man vet ordet av det, er penger det mest vanlige...;-)

[Babette]

''Opp gjennom årene har jeg fått mange bøker jeg ikke har så veldig lyst til å lese. Men det gjør ingenting. ''

Jeg er helt enig i at det ikke gjør noe, men har du aldri i det minste prøvd å bytte? Jeg er en som nesten aldri bytter gaver, men bøker anser jeg som "lov" å bytte.

Jeg bytter bare hvis jeg har lest boka eller har den fra før. Bytter aldri en gave bare fordi den ikke treffer helt. Det kunne faktisk ikke falle meg inn. Og jeg synes det er noe rørende over gaver som er "feil". På en måte blir jeg ekstra glad for dem. Det høres sikkert rart ut, men sånn er det.

[Gjest mimi le clown]

Jeg ville takket og latt det være med det. Jeg ville vel tenkt at hun hadde dårlig råd eller fikk dårlig tid på seg til å ordne gave til meg. Jeg ville ikke sagt et ord. Jeg synes det er fryktelig uhøflig å lage oppstyr fordi gaver ikke faller i smak. En gave er en gave, altså noe noen gir meg fordi de vil vise at de bryr seg om meg.

[morsan]

Jeg bytter bare hvis jeg har lest boka eller har den fra før. Bytter aldri en gave bare fordi den ikke treffer helt. Det kunne faktisk ikke falle meg inn. Og jeg synes det er noe rørende over gaver som er "feil". På en måte blir jeg ekstra glad for dem. Det høres sikkert rart ut, men sånn er det.

Jeg tror du er i en klasse for deg selv når det gjelder det å aldri bli det minste skuffet over en gave:-) Vi har diskutert dette før.

Uansett kan man ikke alltid styre følelsene sine - blir man skuffet, så blir man skuffet. Men man kan ALLTID gjøre noe med handlingene sine, og det å si fra, ta hevn el lign synes jeg er fullstendig galt.

Når det gjelder dette med bytting, må jeg si at jeg irriterer meg litt over den ene søsteren min som bytter gaver over en lav sko - nesten alt byttes, både til henne og barna, med mindre det er spesifikt i tråd med ønskelisten.

Det skal utrolig mye til før jeg bytter, men akkurat bøker bytter jeg gjerne.

Svigers ga meg i årevis krimbøker til jul - innbundne utgaver som gjerne koster 3-400 kroner. Jeg er ikke så interesssert i å beholde krimbøker - det er slikt som jeg helst vil ha i paperback slik at jeg med god samvittighet kan brette hjørnet til bokmerke, ha med på stranda om sommeren osv. Jeg byttet disse og brukte typisk tilgodelappen på Mammutsalget i mars, og kunen da få flere bøker for summen...;-)

[morsan]

"Men når hverken forfatter eller sjanger stemmer, så blir det naturligvis litt annerledes."

Ikke enkelt å holder oversikt over hvilke bøker hvilke venninner liker til enhver tid, spesielt når en selv er glad i nettopp disse bøkene.

''Ikke enkelt å holder oversikt over hvilke bøker hvilke venninner liker til enhver tid, spesielt når en selv er glad i nettopp disse bøkene.''

Pluss at det kan hende at man så gjerne VIL at mottageren skal like dette. Jeg har selv etter nesten 20 år med samme mann aldri sluttet å anbefale bøker for han, enda jeg vet at veldig mange av mine favoritter ikke har falt i smak hos han.

[Babette]

Jeg tror du er i en klasse for deg selv når det gjelder det å aldri bli det minste skuffet over en gave:-) Vi har diskutert dette før.

Uansett kan man ikke alltid styre følelsene sine - blir man skuffet, så blir man skuffet. Men man kan ALLTID gjøre noe med handlingene sine, og det å si fra, ta hevn el lign synes jeg er fullstendig galt.

Når det gjelder dette med bytting, må jeg si at jeg irriterer meg litt over den ene søsteren min som bytter gaver over en lav sko - nesten alt byttes, både til henne og barna, med mindre det er spesifikt i tråd med ønskelisten.

Det skal utrolig mye til før jeg bytter, men akkurat bøker bytter jeg gjerne.

Svigers ga meg i årevis krimbøker til jul - innbundne utgaver som gjerne koster 3-400 kroner. Jeg er ikke så interesssert i å beholde krimbøker - det er slikt som jeg helst vil ha i paperback slik at jeg med god samvittighet kan brette hjørnet til bokmerke, ha med på stranda om sommeren osv. Jeg byttet disse og brukte typisk tilgodelappen på Mammutsalget i mars, og kunen da få flere bøker for summen...;-)

Poenget er vel at jeg ikke forventer noe som helst. Jeg "budsjetterer" ikke med gaver og har aldri gjort det.Da skal det godt gjøres å bli skuffet. Jeg blir heller ikke skuffet om jeg ikke får noe i det hele tatt. Er ikke så opptatt av ting. Bøker elsker jeg, men jeg har råd til å kjøpe dem selv av hjertens lyst.

[morsan]

Hehe, dette minner meg om den gangen jeg fikk en brukt dagbok i bursdaggave. Venninna mi hadde bare røsket ut de arkene hun hadde skrevet på...

Nå var riktignok vi bare 13-14 år, men jeg råder deg til å gjøre som jeg gjorde: Takke høflig for gaven og late som ingenting.

he he...

Mannen min har en skikkelig attpåklattsøster, og da hun var i den alderen ga hun han en bursdagsdagbok/-kalender, der hun allerede hadde skrevet inn bursdagene til et par av venninne sine...;-)

[morsan]

''Joda, men iom at de pleier å ha et lager med masse godsaker liggende, tror jeg nok at de har hatt denne konfekteska liggende i skapet lenge''

Det gjør vi også, og ikke sjelden når vi f.eks. skal bort i middag tar vi med oss en konfekteske fra skapet hjemme. Da sjekker vi gjerne datoen først, men man kan jo være uheldig og glemme det

Vi har også gitt videre både konfekt og vin som vi har fått, men jeg gir bare bort slik konfekt som finnes i Norge, da;-) Hvis vi har fått konfekt som noen har kjøpt i utlandet, og vi bare har vært i Norge i det siste, så gir vi den ikke videre.

[morsan]

''Nå kan man ikke være helt sikker på hva hun visste.''

Her på DOL er gjerne det enkleste å forholde seg til hva trådstarter skriver i stedet for å lure på hva den andre part mener. Er det noe grunnlag for å mene at trådstarter ikke snakker sant når hun sier at venninna vet at trådstarter hverken liker genren eller forfatteren?

''Er det noe grunnlag for å mene at trådstarter ikke snakker sant når hun sier at venninna vet at trådstarter hverken liker genren eller forfatteren?''

Man mener vel ikke at trådstarter snakker usant om dette, men kanskje at hun har feilvurdert hvor oppmerksom venninnen er på dette. Hvilket jo ikke er usannsynlig, ref uttrykket "på seg selv kjenner man andre" ;-)

[Gjest høstløv]

''Ikke enkelt å holder oversikt over hvilke bøker hvilke venninner liker til enhver tid, spesielt når en selv er glad i nettopp disse bøkene.''

Pluss at det kan hende at man så gjerne VIL at mottageren skal like dette. Jeg har selv etter nesten 20 år med samme mann aldri sluttet å anbefale bøker for han, enda jeg vet at veldig mange av mine favoritter ikke har falt i smak hos han.

Jeg prøver også engang i blant entusiastisk å anbefale en eller annen bok for mannen min, men han leser bare aviser og faglitteratur. Å lese skjønnlitteratur er spill av tid, synes han. Men han ser mye mer på TV enn det jeg gjør, og det synes jeg er spill av tid, så det går opp-i-opp.

[kaffepiken]

he he...

Mannen min har en skikkelig attpåklattsøster, og da hun var i den alderen ga hun han en bursdagsdagbok/-kalender, der hun allerede hadde skrevet inn bursdagene til et par av venninne sine...;-)

He he :-)

[Gjest gjerrighet]

Det høres ut som min venninne, hun gir meg alltid brukte ting...

bøker er jo evigvarende hva?? jeg har så mange bøker jeg aldri leser, egentlig leser jeg aldri bøker. Nå fikk jeg noen om sort magi, som om det interesserer meg, men jeg husker hun hadde disse bøkene, så jeg mistenker sterkt hun har gitt meg sine gamle for å rydde i bokskapet, så da får jeg neppe byttet.

[Gjest skjønner ikke problemet]

En bok kan da fint brukes mer enn en gang? Synes ikke det er noe problem.

[mumitrollet]

Jeg har (her på DOL faktisk) hørt at gode husmødre skal ha en såkalt "gaveskuff" der man har gaver på lur til enhver anledning, kjøpt inn på salg slik at det blir så økonomiske presanger som overhode mulig. Kanskje venninna di er DOL-er og har en slik skuff, og så har boken rett og slett ligget der og ventet på en mottaker siden 2002?

;-)

Jeg har en sånn skuff!

[kaffepiken]

Jeg har en sånn skuff!

Ja, der kan man se, jeg visste at det var på DOL jeg hadde hørt om det :-) Jeg syns det høres ganske praktisk ut jeg, men fikk det aldri helt til selv.

[pusi]

Ser absolutt poenget når det gjelder barnebursdager! Det er en sånn skuff jeg alltid har tenkt at jeg burde ha. Jeg har prøvd å få det til også, med det resultat at jeg har glemte bursdaggaver som aldri finner noen eier, som ligger litt her og litt der. Ikke spesielt økonomisk med andre ord ;-)

Glemte gaver som ikke finner noen eier blir til julegaver, så hver jul har vi en opprydding i gaveeska. Ungene er bare glade for å få en ekstra gave )

[løvinne71]

Jeg ville ikke gjort noe stort nummer ut av dette.

Jeg ser ingen grunn til å lage dårlig stemning mellom dere bare pga en litt "uheldig" bursdagspresang?

Kanskje venninnen din ikke har så god råd for tiden, eller hun kan ha tydd til en nødløsning fordi hun ikke hadde rukket å skaffe noe annet?

Eller kanskje hun rett og slett likte denne boken så godt at hun ønsket å dele denne opplevelsen med deg?

Jeg anbefaler derfor du bør prøve å lese boka, istedet for å betrakte den som en "mislykket gave"

Og hvem vet? Kanskje du endrer syn på at denne presangen ikke var så dum allikevel?