morsan Skrevet 15. mai 2009 Skrevet 15. mai 2009 Vise det i ord og gjerning kan man fint gjøre uten å være gift. Og skilsmissestatistikken viser jo hvor lite det løftet man inngår når man gifter seg egentlig er verdt. På den annen side har man en del rettigheter som gift som er greie å få med seg, og kanskje særlig når man har barn bør man tenke over dette. ''Og skilsmissestatistikken viser jo hvor lite det løftet man inngår når man gifter seg egentlig er verdt.'' Men statistikken viser også at det er enda flere samlivsbrudd hos dem som er samboere. 0 Siter
Gjest Kimmie Skrevet 15. mai 2009 Skrevet 15. mai 2009 Er ikke gift jeg heller og blåser i hva andre måtte mene om det,vi har vært samboere i 17 år vi også og har to barn sammen. 0 Siter
kaffepiken Skrevet 15. mai 2009 Skrevet 15. mai 2009 Selve ordet "forlovet" synes jeg er pussig. Egentlig må det jo bety at man har lovet for mye? ;-) (forspist, forsovet) Først blir man forlovet, så blir man forgiftet ;-) 0 Siter
Katt-ja Skrevet 15. mai 2009 Skrevet 15. mai 2009 Innlegget mitt var egentlig en fortsatt filosofering over det emne du begynte på. :-) Ah,- sorry,- jeg leste det som at du trodde jeg ikke visste den vanlige betydningen :-) 0 Siter
Helmi Skrevet 15. mai 2009 Skrevet 15. mai 2009 Jeg var gift i nesten 16 år og har vært enke i 7. For oss var det veldig viktig å gifte oss da vi valgte å leve resten av livet sammen... Antageligvis hadde vi fortsatt vært gift hvis ikke "inntil døden skiller dere ad" hadde kommet så brått. Når det gjelder hva andre velger, spiller det ingen rolle for meg. Det viktigste er å få et langt liv sammen, gift eller samboende. 0 Siter
Mrs D Skrevet 15. mai 2009 Skrevet 15. mai 2009 ''Og skilsmissestatistikken viser jo hvor lite det løftet man inngår når man gifter seg egentlig er verdt.'' Men statistikken viser også at det er enda flere samlivsbrudd hos dem som er samboere. Men de har jo ikke inngått noe forpliktende løfte. :-D 0 Siter
løvinne71 Skrevet 15. mai 2009 Skrevet 15. mai 2009 Jeg er gift nå. Men vi gjorde allikevel alt i "feil" rekkefølge. Vi ble samboere 2 måneder etter at vi ble sammen. Ca 2 år senere fikk vi en sønn. Noen måneder senere kjøpte vi hus sammen omtrent samtidig som jeg ble gravid med datteren vår. Vi flyttet inn i huset ca 1 1/2 måned før datteren vår ble født, kun et drøyt år etter sønnen vår. Først 3 1/2 år senere giftet vi oss. Hadde da vært kjærester/samboere i 6 1/2 år. Nå har vi vært gift i snart 9 år. Jeg tror det ofte er tilfeldighetene som avgjør når ting skjer. Jeg ser ihvertfall ingen grunn til å etterstrebe å gjøre ting "riktig" Som du sier, vi lever tross alt i 2009! 0 Siter
morsan Skrevet 15. mai 2009 Skrevet 15. mai 2009 Men de har jo ikke inngått noe forpliktende løfte. :-D Neppe offentlig i vitners nærvær, men man kan jo ha lovt dette på tomannshånd. 0 Siter
ecbole Skrevet 15. mai 2009 Skrevet 15. mai 2009 Vise det i ord og gjerning kan man fint gjøre uten å være gift. Og skilsmissestatistikken viser jo hvor lite det løftet man inngår når man gifter seg egentlig er verdt. På den annen side har man en del rettigheter som gift som er greie å få med seg, og kanskje særlig når man har barn bør man tenke over dette. ''Vise det i ord og gjerning kan man fint gjøre uten å være gift. Og skilsmissestatistikken viser jo hvor lite det løftet man inngår når man gifter seg egentlig er verdt.'' hmm. Folk som har laget undersøkelse på sånt, forteller at sannsynligheten for brudd mellom samboere er ca. 3 ganger større enn for ektefeller. Andre det gjelder første gang folk bor sammen, for sannsynligheten for brudd øker for hvert nytt forsøk. 0 Siter
Babette Skrevet 15. mai 2009 Skrevet 15. mai 2009 ''Vise det i ord og gjerning kan man fint gjøre uten å være gift. Og skilsmissestatistikken viser jo hvor lite det løftet man inngår når man gifter seg egentlig er verdt.'' hmm. Folk som har laget undersøkelse på sånt, forteller at sannsynligheten for brudd mellom samboere er ca. 3 ganger større enn for ektefeller. Andre det gjelder første gang folk bor sammen, for sannsynligheten for brudd øker for hvert nytt forsøk. ''sannsynligheten for brudd mellom samboere er ca. 3 ganger større enn for ektefeller'' Det er ikke så merkelig. Folk har jo mye lavere terskel for å flytte sammen enn for å gifte seg. Jeg vet f. eks, om en del ungdommer som er inne i sitt tredje eller fjerde samboerforhold i midten av 20-årene. Det er ofte praktiske og økonomiske årsaker til at kjærester flytter sammen. Etter mange år kan forholdet være like forpliktende som et ekteskap, men samboerskap fungerer også som et mindre forpliktende stadium, og det er derfor helt naturlig at bruddprosenten er mye høyere. "Skal vi flytte sammen" er ikke et frieri. 0 Siter
Mista nikket Skrevet 15. mai 2009 Skrevet 15. mai 2009 Fint at det er flere som har vært gift lenge, vi gifta oss i 77 og er fortsatt gift. Har ellers inntrykk av at det mest er unge mellom 20 og 40 som frekventerer DOL. Det finnes visse unntak. Da er jeg i hvertfall ikke alene om å ha vært gift i en evighet:-) 0 Siter
tzatziki1365380058 Skrevet 16. mai 2009 Skrevet 16. mai 2009 Jeg er gift. Jeg blåser i hva andre er. Jeg har ikke en gang oversikt over foreldrene til mine barns venner - aner ikke om de er gift eller samboere. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.