Gir vi barna våre mindre ansvar?

[Onsdag1365380628]

Jeg sitter og leser tråden om sommerferie og stengt SFO og tenker litt tilbake på min egen barndom. Vi hadde ikke SFO og denslags, men vi gikk da hjem etter skoletid, smurte oss en brødskive og ventet på mamma og pappa. Klokka tre skulle potetene settes på kok, og dette var et ærefullt oppdrag.

Da jeg var ni år hadde jeg flere dager i uken ansvaret for min lillesøster på tre om morgenen. Jeg skulle stelle henne og følge i barnehagen før jeg selv skulle på skolen. Dette var en oppgave jeg utførte uten problemer og helt vanlig på den tiden. Vi hadde ikke telefon, så ingen ringte og sjekket om det gikk bra. I nøden kunne jeg ringe fra telefonkiosken nedi gata, men det ble heldivis ikke nødvendig.

Nå er jeg ikke veldig gammel, 35 år, men tidene har forandret seg. I dag ville man nok ikke latt en niåring ha ansvaret for et mindre søsken. Og heller ikke bruke komfyren. Og selvsagt ringer man og hører hvordan det går..

Har barna mindre ansvar nå en før?

[morsan]

Nesten så jeg heller vil snu på flisa og si: La foreldre før i tida alt for mye ansvar på et lite barns skuldre?

[Katt-ja]

Jeg er mer enn 10 år eldre enn deg, men jeg ville nok ikke fått ansvaret for en 3-åring i den alderen. Ikke måtte jeg lage noe mat heller...

[løvinne71]

Nesten så jeg heller vil snu på flisa og si: La foreldre før i tida alt for mye ansvar på et lite barns skuldre?

Kanskje de voksne ikke hadde så mye annet valg den gangen??

[løvinne71]

Ja, jeg tror barn har mindre ansvar nå enn før. Både på godt og vondt!

Jeg synes det høres ut som du hadde mer ansvar enn hva som var vanlig den gangen. Jeg er 37 år og vokste opp på samme tid som deg.

Jeg laget også middag av og til, gjorde litt husarbeid, og var alene hjemme etter skolen fra moren min begynte å jobbe da jeg var 9-10 år. Men jeg hadde ikke ansvar for mindre søsken.

Jeg kan heller ikke huske om noen av mine jevnaldrende måtte hente / levere mindre søsken i barnehage.

Derimot var det flere som var alene hjemme etter skolen, og som allerede fra barneskolen hadde ansvar for husarbeidoppgaver og middags laging.

[Lillemus]

Jeg er 40 år og min mor begynte å jobbe da jeg begynte i 2. klasse tror jeg. Jeg fikk da. som deg, det ærefulle oppdraget å sette på potetene kl. 15. ) Mindre søsken hadde jeg ikke så om jeg hadde fått ansvaret for dem vet jeg ikke.

Men da jeg var bitteliten ble nok mine eldre søsken nokså ofte belemret med å måtte trille på meg ja...

[l@bamba]

måtte koke poteter fra 9 års alder og lage middag fra jeg var 10.hadde ikke småsøsken,men passet nabojenta som var 5 år yngre,fra ho var ferdig i barnehage til foreldrene hentet henne hjemme hos oss. vi var alene ca 2 timer til foreldrene mine kom hjem.

-kan huske jeg laget både kjøttkaker og potetball fra grunnen av i 10 - 11 års alderen, men ingen av de andre jeg kjente har hatt så mye ansvar som meg. Jeg blir 40 i år.

Men jeg tok ikke skade av det,tvert i mot var det gode erfaringer for meg.

[trollemor;o)]

Ja,jeg tror vi overbeskytter barna våre i dag.

[jubalong70]

Ja, barna våre har generelt sett veldig lite ansvar. Vi er nok veldig redde for at de ikke skal få lekt nok...

Jeg tror ikke vi tok skade av å ha mer ansvar, og jeg tror ikke barna våre vil ta skade av det om de får mer ansvar heller.

[Gjest prust]

Mja... Jeg tror ikke jeg hadde så veldig mye ansvar hjemme som barn.

Men jeg tok bussen til og fra barnehagen det siste barnehageåret (fra jeg var 6,5 til 7,5) ganske ofte, og tokbussen til og fra speideren i byen fra jeg var 8 år.

Mine barn er selvsatendige i forhold til å gå til og fra skolen/SFO, og klarer seg en stund hjemme uten voksne (hun på 5 er aldre alene uten noen, men klarer seg med bare søsknene hjemme en stund. Hun går også alene til eller fra barnehagen av og til, og er kjempestolt over det (ca 400 meter langs trygg vei)

De har et par ganger begynt på middagen, og det kommer vi nok til å "bruke dem til" mer fremover. KJmepegreit ofr dem å få ansvar, og kjempegreit hvis vi kan starte middagen en halvtime før :-)

[dingsedama]

Kanskje de voksne ikke hadde så mye annet valg den gangen??

jeg er nå 28, og når jeg var mindre måtte jeg gå både til og fra skolen fra første klasse, nesten tre km.. vi var to jenter som gikk sammen, og min fire år eldre bror skulle passe på oss.. ganske snart lærte mine foreldre og min vennines foreldre at det var mye spennende på veien, så vi måtte gå halvannen time før skolen startet for å rekke skolen, men det fungerte det og. frokost og niste måtte vi smørre oss selv, og vi startet ofte på middagen om det var potetmat eller gryteretter. om min mor arbeidet senvakt, så varmet vi opp middagen hun hadde laget klar, og jeg kan ikke huske at vi hadde noen store uhell.. de største krisene var nok de gangene min bror på pur f. lagde grønn eller rød ris til middag ved hjelp av konditorfarge og fortalte at det var mugg eller blod eller andre ekle ting.. da hendte det at jeg måtte ringe mor på jobb og gråte litt, men det ordnet seg når hun "kjeftet" litt på min bror via telefon, så var vi venner igjen.

jeg husker jeg var kjempesjalu på et par nabounger som fikk gå på klubb, noe som lignet på sfo, mens jeg måtte gå rett hjem, men jeg tror ikke jeg led noen nød selv om vi var alene et par timer etter skolen..

tror første gangen jeg og min bror var alene hjemme en hel kveld var når jeg var 6 eller noe rundt der.. da visste vi at vi kunne ringe naboen eller gå over dersom det ble skummelt eller noe skjedde, men vi gjorde det nesten aldri. det ble ikke behov for det, selv om det ble mange slosskamper og "søskenmobbing" så visste vi hva vi hadde lov til å røre av elektriske apparater, og vi visste at vi ikke måtte glemme komfyr og slike ting.

nå ser jeg med gru på hvordan mange unger som nesten er ferdige med ungdomsskolen ikke engang vet hva en brødkniv er, eller kan gå 200meter på egen hånd.. Når skal de lære å stå på egne ben, og hvordan skal det gå når de skal flytte for seg selv om noen år? skal de ha med mamma på hybelen??

[alwaysme]

Ja jeg tror kanskje du er inne på noe her!

Jeg "hengte også over" potetene til mamma og pappa kom hjem, begynte sjelden på annen middag da..

Smøre matpakke og pakke gym/svømmetøy gjorde vi selv, og det gjør mine selv. Det har de gjort siden de gikk i barnehagen. De må også rydde etter seg mht klær og leker som flyter rundt.

Eldstemann på 8 er begynt å være hjemme alene etter skolen, nå som det ikke trengs vedfyring til enhver tid. Jeg er ikke et sekund i tvil om han klarer seg selv, han er flink og selvstendig. Men desverre også mektig oppfinnsom..

[Gjest ja, det vil jeg tro]

Jeg er bare 30 og selv om jeg ikke hadde mindre søsken, så var også jeg alene hjemme etter skolen. Hadde en bror som var noen år eldre, men det var aldri slik at han skulle passe på meg, han gjorde sine ting med kompisene sine.

Vi hadde bare moren vår, og hun jobbet mye for å få det til å gå rundt, det var helt naturlig at vi gjorde vår del i hjemmet uten å tenke over det.

[Speak]

Ja, jeg tror barna har mindre ansvar i dag enn før. Men verden er også litt forskjellig fra "gamle dager". (Joda, jeg er 4 år eldre enn deg.....)

Men min 9-åring går hjem alene fra skolen. Ho har vært hjemme noen dager alene da det er fri fra skolen. Og ho får lov til å bruke komfyren. Ho har også laget pannekakerøre alene og stekt pannekaker til seg og sin venninne.

Så vi bestemmer nok litt hva vi ønsker at barna skal mestre/få lov til:-)

[pusi]

Jeg har mange ganger tenkt på at jeg burde oppdra familien til å starte på middagen, men har ikke kommet i gang enda. Det verste er faktisk at mannen ikke tenker på å starte på middag om jeg kommer hjem etter han. Neida, han koser seg med dagens post til maten er servert \

Ungene på 6, 8 og 10 har begynt å smøre matpakker selv.

De rydder av sin egen tallerken og setter inn i oppvaskmaskinen.

De legger klærne sine i skittentøyskurven, og legger rene klær i kommoden sin selv (etter at jeg har samlet dem i hver sin pose).

De rydder alltid inn uteleker.

De rydder på rommene sine (når de får beskjed).

Jeg synes faktisk de er flinke )

Jeg husker at jeg laget en del middag når mamma jobbet sent. Hun jobbet fra jeg var ca. 9 år. Jeg gjorde ikke mye annet hjemme. Da jeg flyttet hjemmefra var jeg ikke vant til hverken klesvask eller husvask.

Jeg ser at jeg er litt lik min mor på dette området. Jeg skjemmer bort de rundt meg. Mannen min var mer vant til å ta i et tak hjemme, men nå er det bare vaskemaskinen og oppvaskmaskinen han bruker. Når han en sjelden gang tar frem støvsugeren er det fordi vi venter besøk, og det er så ille at han kan se det ;o)