søvnbehov

[Gjest 8 mnd på vei]

Under hele svangerskapet har jeg sovet toppen 3-4 timer sammenhengende,toppen 6 timer hver natt,men som oftest mindre.Nattesøvnen blir jo forstyrret når man har av alle disse kropslige plagene graviditeten nødvendigvis vil medføre- alt fra senestrekk,neseblod,oppkast div.Jeg høres jo ut som en sytekopp,men det er ikke det jeg vil frem til.

Jeg har jo et barn fra før av som jeg må ta av om nettene.Samboeren min kan ikke avlaste meg her ,da samboeren min må få nok søvn,for å fungere i jobben sin,etter uttalelse fra sin fastlege.

Likevel synes jeg ikke det er helt rettferdig at han skal alltid føle seg helt uthvilt, og dermed også mer opplagt/bedre humør enn det jeg er.Jeg får stadig høre at jeg oppfører meg dårlig,men er det rart,jeg er da ingen robot heller.Man treng jo søvn og mat for å fungere.Men samboeren min ser ikke dette i sammenheng med graviditet og økt søvnbehov.I stedenfor får jeg høre at jeg bør skjerpe meg litt.I det hele tatt får jeg ikke han til å forstå at det innebær nødvendigvis forandringer når man blir gravid.

Helsesøstra var noe bekymret over at jeg fikk sove så lite,mente hun.Hun mente det kunne ikke gå i lengden uten at det gikk utover noe annet.Hvordan kan jeg regne med å sove mer da med to barn i huset når samboeren ikke vil stille opp og ingen andre kan gjøre det heller?

[Trine Endsjø, jordmor]

Her er det ikke så mye annet å si enn at din partner bør ta sin del av ansvaret i hjemmet for at situasjonene ikke skal bli uholdbar for deg. Har bør helt klart innse at svangerskapet faktisk krever mye energi og når man attpå til har enda et lite barn som krever sitt, bør han forstå at det ikke er du som bør skjerpe deg. Din helsesøster har nok rett i at det kun er et tidspørsmål før du "bikker under" hvis du ikke får mer hvile og søvn. Du skal tross alt også ha litt krefter igjen til både fødsel og den slitsomme barseltiden med mye nattevåking etc.

[Knotten]

Samboeren hjelper deg ikke stort ved å fortelle deg at du ikke strekker til.

Det er helt klart at ansvar, gleder og strev skal deles mellom samboere. Kanskje han kunne være med deg en tur til lege eller jordmor hvor dere kunne snakke litt om dette med dine og hans søvnbehov? Kanskje kunne dere komme frem til en løsning som fungerer for dere begge?

[wensj]

Be den fjerne samboeren din å være med til legen din på kontroll. Snakk med legen på forhånd om han kan ta opp akkurat disse tingene. I hvert fall om å vise forståelse for din situasjon. Det er da hardt nok om man ikke skal få høre bemerkninger om humøret og beskjed om å ta seg sammen i en slik periode. Det er han som burde ta seg sammen, og kanskej sette seg litt inn i hva det innebærer å være gravid med masse andre forpliktelser i tillegg. Blæh!