Tenker dere mye på døden?

[Gjest best wishes]

Jeg tenker mye på døden. Ikke sånn sett at jeg har lyst til å dø, men jeg lurer veldig på hvordan det føles å gå ut av tiden. Hver gang jeg hører om noen kjente som er død så tenker jeg på det.

Jeg lurer også veldig på hva som skjer etter døden, om det skjer noe, eller om det er som å gå inn i en evig narkose.

Tenker dere mye på døden?

[Gjest beathes]

Dessverre er den innom tankene litt for ofte, da jeg frykter den.

[Ilovenewyork]

Når jeg begynner å tenke på døden,så prøver jeg å skru tankene over på noe annet,forde døden skremmer meg. Klarer liksom ikke å tenke på at man ikke skal leve lengre. Vanskelig å forklare,men gleder meg ikke akkurat ;o)

[fjuppi]

Tenker ikke så mye på det egentlig... Har opplevd lite død, så kanskje det er derfor. Også tenker jeg at det blir som en slags evig, drømmeløs søvn, noe jeg synes er greit. Det er jo så uendelig mange år der jeg ikke har eksistert, sånn at det må jo komme en tid der jeg ikke eksisterer igjen...

[cathlin]

Jeg er drittlei av å tenke på døden, for å være helt ærlig.

[Gjest lekt med døden noen ganger]

jeg synes det virker behagelig å dø,å slutte å eksistere... skjer jeg lengter etter det,men er iallafall ikke suicidal lenger:)

[Gjest VannLilja29]

Av og til.

Når håpløsheten er størst og jeg sliter så tenker jeg det kunne være fodt å slippe å leve, og derfor dø.

Men jeg er i grunnen redd for å dø da jeg ikke er fjellstø i troen på ett liv etter døden... Og tanken på evig mørke og det å slutte å eksistere skermmer meg. Redd for å miste bevissthet og tanke...

[Gjest vil leve i 70 år til]

Ikke pr i dag. Har et håp om å dø med skoene på, for å si det sånn. Slippe pine og sykdom, og heller dø av et hjerneslag.

[Dorthe]

Nei, jeg gjør ikke det, selv om det har dødd mange rundt meg de siste årene. Jeg regner med at døden er som før vi ble født, vi vet ingenting og det er egentlig ingenting å tenke på

[Gjest Snåltdetder]

Selv om jeg er velsignet på de aller fleste måter og har møtt særdeles lite motgang på alle plan dagdrømmer jeg noen ganger om å få slippe...